Stor kontrakt som referanse – men holder erfaringen i en anbudskonkurranse?
En leverandør kan vise til kontrakter for mange millioner kroner, uten at det nødvendigvis dokumenterer tilstrekkelig erfaring. Hvor mye arbeid må egentlig være gjennomført, og hvor like må referanseoppdragene være? I en ny KOFA-avgjørelse står nettopp disse spørsmålene sentralt.
Når offentlige oppdragsgivere stiller krav om erfaring fra tidligere oppdrag, er formålet å sikre at leverandøren har kompetansen som trengs for å gjennomføre kontrakten.
Men hva betyr det egentlig at et referanseoppdrag skal være relevant og ha lignende omfang? Og kan en leverandør vise til en stor kontrakt som nylig er inngått, selv om mye av arbeidet ennå ikke er utført? Problemstillingene står sentralt i en ny avgjørelse fra Klagenemnda for offentlige anskaffelser.
Krevde erfaring fra minst to oppdrag
Saken gjelder en åpen anbudskonkurranse om en rammeavtale for leie av multifunksjonsmaskiner og sikker utskriftsløsning. Anskaffelsen hadde en anslått verdi på 93 millioner kroner, med en maksimalverdi på 156 millioner kroner, eks. mva.
Oppdraget omfattet blant annet levering og drift av rundt 800 maskiner fordelt på 230 lokasjoner, samt programvare, integrasjoner, vedlikehold og support. I konkurransegrunnlaget var det stilt følgende kvalifikasjonskrav:
Tilbyder skal ha erfaring fra minimum 2 relevante oppdrag med lignende omfang. Med lignende omfang menes oppdrag av omtrent samme størrelse, herunder antall lokasjoner, antall maskiner og i verdi.
Leverandørene skulle dokumentere kravet gjennom en kort beskrivelse av de viktigste relevante leveransene de siste tre årene, med opplysninger om oppdragsgiver, verdi og tidspunkt.
To store referanseoppdrag
Tre leverandører deltok i konkurransen. Kontrakten ble tildelt Konica Minolta Business Solutions Norway AS, mens Canon Norge AS ble rangert som nummer to. Den valgte leverandøren hadde oppgitt fem referanseoppdrag, hvorav oppdragsgiveren la særlig vekt på to av dem.
Det ene gjaldt Oslo kommune, med levering av mellom 1.500 og 2.000 multifunksjonsmaskiner og en kontraktsverdi på mellom 90 og 100 millioner kroner. Det andre gjaldt Fredrikstad kommune og fem andre kommuner. Denne avtalen omfattet 512 multifunksjonsmaskiner fordelt på 280 lokasjoner, og hadde en verdi på mellom 45 og 55 millioner kroner. Begge referansene gjaldt dermed store leveranser.
Canon stilte imidlertid spørsmål ved om referansene dokumenterte den erfaringen konkurransegrunnlaget krevde. Særlig ble det vist til at Fredrikstad-avtalen hadde oppstart 30. juni 2026 – dagen etter tilbudsfristen i den aktuelle konkurransen. Spørsmålet var dermed om leverandøren faktisk hadde opparbeidet tilstrekkelig erfaring fra oppdraget.
Hva betyr relevant erfaring?
KOFA tok først stilling til hvordan kvalifikasjonskravet skulle forstås. Nemnda understreket at relevante oppdrag må ha en viss tilknytning og overføringsverdi til kontrakten som skal gjennomføres. Samtidig er terskelen for å oppfylle et krav om relevante oppdrag lavere enn dersom konkurransegrunnlaget hadde krevd tilsvarende oppdrag. Men i denne konkurransen var det også stilt krav om lignende omfang.
Det innebar at referanseoppdragene måtte ha omtrent samme størrelse som den nye anskaffelsen. Antall lokasjoner, antall maskiner og kontraktsverdi var uttrykkelig trukket frem som sentrale momenter. KOFA påpekte også at kravet gjaldt minst to relevante oppdrag. Ett enkelt referanseoppdrag var derfor ikke tilstrekkelig, uansett hvor omfattende og relevant det måtte være.
En kontrakt er ikke det samme som erfaring
Et annet sentralt spørsmål var hvilken betydning det hadde at Fredrikstad-avtalen først skulle starte dagen etter tilbudsfristen. Oppdragsgiveren viste til at kontraktene var inngått tidligere, og at det allerede var gjennomført implementeringsarbeid.
Arbeidet omfattet blant annet etablering av leveranseorganisasjon, oppstartsmøter og konfigurering av maskiner. KOFA understreket imidlertid at det avgjørende er hvilken erfaring leverandøren faktisk har opparbeidet på tilbudstidspunktet.
Nemnda uttaler: Opplysninger om fremtidige leveranser eller forventet utvikling i et pågående kontraktsforhold kan ikke tillegges vekt.
En inngått kontrakt dokumenterer dermed ikke i seg selv erfaring med alle leveransene kontrakten omfatter. Det må vurderes hvilket arbeid leverandøren faktisk har utført.
Omfanget ble avgjørende
KOFA vurderte deretter referanseoppdragene opp mot kravene i konkurransegrunnlaget. Oslo-referansen hadde et omfang som fullt ut tilsvarte, og på enkelte punkter oversteg, den aktuelle anskaffelsen. Nemnda var derfor ikke i tvil om at denne referansen oppfylte kravet til lignende omfang.
Når det gjaldt relevansen, viste nemnda til at leveransen blant annet omfattet integrasjon med flere eksisterende tekniske løsninger. Mye talte derfor også for at oppdraget var relevant, men KOFA fant det ikke nødvendig å avgjøre dette endelig.
Fredrikstad-referansen stilte seg annerledes. Selv om referansen omfattet flere lokasjoner enn den aktuelle anskaffelsen, gjaldt den omtrent 300 færre maskiner. Kontraktsverdien var dessuten betydelig lavere. KOFA la også vekt på at maskinene allerede var utplassert som følge av et tidligere kontraktsforhold.
Det dokumenterte arbeidet hadde i hovedsak bestått av konfigurering, tilpasning og integrering av eksisterende utstyr mot oppdragsgiverens tekniske infrastruktur. Referansen dokumenterte dermed ikke erfaring med levering og utrulling av multifunksjonsmaskiner i den størrelsesordenen kvalifikasjonskravet forutsatte.
Skulle vært avvist
Etter en samlet vurdering kom KOFA til at Fredrikstad-referansen ikke oppfylte kravet om lignende omfang. Dermed hadde ikke den valgte leverandøren dokumentert erfaring fra minst to relevante oppdrag med lignende omfang, slik konkurransegrunnlaget krevde.
KOFA konkluderte med at Frid IKS og Rakkestad kommune hadde brutt anskaffelsesregelverket ved ikke å avvise leverandøren. Nemnda tok ikke stilling til klagers øvrige anførsler, blant annet om oppdragsgiveren hadde foretatt en ulovlig avklaring av referansene.
Gjenganger i KOFA
Spørsmålet om hva som utgjør tilstrekkelig relevant erfaring, er langt fra nytt. KOFA har i en rekke avgjørelser behandlet uenighet om hvordan kvalifikasjonskrav skal forstås, og om leverandørenes referanseoppdrag faktisk oppfyller kravene.
At dette er en tilbakevendende problemstilling, understrekes også i DFØs veiledning på Anskaffelser.no. Her pekes det blant annet på at formuleringer som «tilsvarende størrelse og kompleksitet» ofte skaper uklarhet i anskaffelser innen bygg og anlegg.
Sakene illustrerer hvor viktig det er at offentlige innkjøpere både formulerer kvalifikasjonskravene presist og vurderer referansene opp mot de kravene som faktisk er stilt.
Viktig å vite hva man etterspør
Den nye KOFA-avgjørelsen viser at vurderingen av referanseoppdrag ikke bare handler om antall kontrakter, kontraktenes verdi eller hvor store leveranser leverandøren har avtalt å gjennomføre. Det avgjørende er om referansene dokumenterer den erfaringen kvalifikasjonskravet etterspør.
For offentlige innkjøpere innebærer dette at kvalifikasjonskravene må utformes med omtanke. Krav om relevante oppdrag, tilsvarende oppdrag eller oppdrag med lignende omfang kan gi ulike rammer for kvalifikasjonsvurderingen. Samtidig må oppdragsgiver undersøke hva referanseoppdragene faktisk dokumenterer, ikke bare hva kontraktene omfatter på papiret.