I Viken gjennomføres det nå en storstilt skolemåltidssatsning blant de videregående skolene i fylket som forener ernæring, bærekraftig mat og kompetanseutvikling innen kokkefag. Den er den største skolemåltidssatsningen siden Oslofrokosten, som ble innført for snart 100 år siden. Og innkjøp i fylkeskommunen følger opp: Vi trenger en aktiv måltidspolitikk hvor innkjøpene ses i sammenheng med å øke matfaglig kompetanse og kjøkkenfasiliteter, heter det. Økologi står sentralt.
Nylig samlet Matvalget og fylkeskommunen kantineansatte og fylkesbyråkrater for å snakke og lære om fremtidens måltidspolitikk. Viken fylkeskommune vedtok i 2020 at deres skolekantiner skal tilby mat som er sunn, bærekraftig og ha en økologisk andel på 30 %. Utover å kunne tilby mer bærekraftige måltider, er målet å bedre konsentrasjonen og læringen gjennom skoledagen slik at flere elever kommer seg gjennom skoleløpet.
– Utgangspunktet har vært at rundt 4000 elever ved videregående skoler i fylket ikke spiser noe i løpet av en hel skoledag. Mange andre spiser lite eller næringsfattig mat, og kun én av ti spiser grønnsaker i løpet av skoledagen. Gratis skolemat som også er sunn, er et tiltak som skal sikre at alle, men spesielt disse elevene får i seg nok næring til å kunne konsentrere og få større læringsutbytte, sier spesialkonsulent i Viken, Magne Skaalvik.
Oppdraget med å utvikle denne kantinedriften ble gitt til Matvalget. Resultatet av satsningen er en nytenkning av kantinedriften som skaper positive ringvirkninger for miljøet, for det lokale landbruket, hos de ansatte og blant elevene.
Jobber overordnet
– Matvalget jobber overordnet for mer bærekraftige matsystemer. Vi har valgt å jobbe med offentlige kjøkken som VGS-kantiner fordi vi mener at de har en unik rolle, både i kraft av sin innkjøpsmakt og gjennom sin servering: De har påvirkningskraft bakover i verdikjedene, bl.a. for å handle råvarebasert, norsk og gjerne økologisk. De serverer barn og unge hverdagsmåltidene som bidrar til gode kostholdsvaner. Viken er Norges mest folkerike fylke og vårt samarbeid med Viken berører over 44 000 elever som spiser mat på skolen fem dager i uka. Det er mange hverdagsmåltider som både kan være sunne og bærekraftige, sier leder for Matvalget, Marte von Krogh.
Ny nasjonal standard
– Det nærmer seg hundre år siden Oslofrokosten ble innført og det vi utvikler sammen med Viken fylkeskommune, bør danne grunnlaget for en ny nasjonal standard for måltidspolitikk. Her forener vi folkehelse, miljø, sosial utjevning, landbrukspolitikk og styrking av yrkesfag i ett og samme prosjekt, understreker Marte von Krogh.
Selv om prosjektet er løfterikt, peker Matvalgets leder på strukturelle utfordringer for kantine-Norge:
– Vi trenger et løft i statusen, kompetansen og arbeidsforholdene til de som lager og serverer maten. Mange skoler budsjetterer med at kantina skal gå i null, det vil si at matsalget til elevene skal dekke inn lønn og driftskostnader til kantina. I prinsippet er ikke det galt, men det gir en usikker hverdag til de som jobber i kantina og skaper incentiver for å velge de løsningene som gir «kjappe penger» som brus og andre sukkerbaserte varer. Man får da en kantine som går på akkord med nasjonalfaglige retningslinjer for hva som skal serveres i en skole.
Innkjøp og måltidspolitikk
– Det Norge har behov for, er en aktiv måltidspolitikk hvor innkjøpene ses i sammenheng med å øke matfaglig kompetanse og kjøkkenfasiliteter slik at de som lager maten kan servere fullverdige måltider som er laget fra bunnen av med lokale, sesongbaserte råvarer i tråd med offisielle kostholds- og klimaråd, fremholder Marte von Krogh.
– FNs bærekraftsmål er gjennomgående i de styrende dokumenter for Viken fylkeskommune. Anskaffelsesstrategien har mål og tiltak knyttet til minst 8 av bærekraftsmålene, kommenterer Lene Ulleberg, kontraktsrådgiver innen anskaffelser/seksjon varer i Viken fylkeskommune, og:
– I siste næringsmiddelanskaffelse som ble gjennomført i 2021 ble det satt krav om økologiske produkter i tillegg til at økologi var et eget tildelingskriterium. Det er satt krav om økt økologisk omsetning i løpet av rammeavtaleperioden. Det er også satt krav om at all fisk og sjømat som skal leveres på rammeavtalen er MSC- eller ASC-sertifisert.
Helsedirektoratets retningslinjer ble lagt til grunn for hvilke produkter som skulle konkurranseutsettes, som også er et tiltak i anskaffelsesstrategien.
Kortreist, lokalprodusert mat
Ulleberg legger til at rammeavtalene for næringsmidler ikke er eksklusive ettersom det er lagt til rette for et handlingsrom på inntil 15 og 30 % i de forskjellige avtalegruppene som virksomhetene/kantinene kan handle utenfor avtale. Dette handlingsrommet kan brukes til å handle kortreist lokalprodusert mat direkte fra produsent.
Fakta til saken
- Satsningen involverer 58 videregåendekantiner og 4 folkehøgskoler hvor over 44 000 elever går. I dag kan flere av skolene Matvalget har veiledet vise til økt andel økologisk, redusert matsvinn, sunnere måltider og økende oppslutning rundt bruk av måltidstilbudet.
- Bakgrunnsstoff: https://viken.no/aktuelt/13-skoler-valgt-ut-til-gratis-skolematprosjekt.87372.aspx
- Matvalget er en ideell veiledningstjeneste uavhengig av kommersielle økonomiske interesser som jobber for å fremme mer bærekraftige matsystemer og måltidsløsninger. Matvalget har siden 2015 jobbet med offentlige og private storkjøkken for å utvikle bærekraftig matservering.
- Hva er økologisk landbruk?
«Økologisk» er en offentlig miljøstandard for bærekraftig matproduksjon. All økologisk mat –planter, husdyr og sjømat – er produsert med ekstra krav knyttet til miljøhensyn og dyrevelferd. I Norge godkjennes økologisk produksjon av Debio. - Hvorfor bør det satses på økologisk landbruk?
FNs organisasjon for ernæring og landbruk anbefaler at man legger økologisk og agroøkologiske prinsipper til grunn for landbruket i verden. Disse fremgangsmåtene regnes som mer bærekraftig med hensyn til blant annet biologisk mangfold og jordhelse, men gjør en mindre sårbar i situasjoner hvor import av innsatsmidler er vanskeliggjort, som i dag. - Status i Norge
EU har en målsetting om å øke andelen økologisk produksjon til 25 % til 2030, altså på under ti år. Våre naboland har mer ambisiøse nasjonale mål: Vi trenger ikke se lenger enn til over svenskegrensa hvor over 20 prosent dyrkes økologisk. Dette har de fått til ved å satse på offentlig innkjøp av økologisk, noe som gir bøndene tilstrekkelig forutsigbarhet til å kunne satse på omlegging. Det samme kan vi gjøre i Norge, noe også Riksrevisjonen har etterlyst siden 2016, senest tidligere i år.
Bli den første til å kommentere på "Storstilt skolemåltidssatsning: Innkjøp og matfaglig kompetanse i sammenheng"