Etter et byggeprosjekt med budsjettsprekk på 100 % – om lag en milliard, offentlige kroner – har Stortinget funnet ut at deres administrasjon nå skal knytte seg vesentlig nærmere Statsbygg. Det fremgår av en innstilling fra presidentskapet til Stortinget. I utstrakt grad skal Statsbygg koples inn som rådgiver, og terskelen for når Statsbygg skal stå for hele byggingen kuttes fra 300 til 150 mill. Og i stedet for egne avtaler skal de søke seg inn på enten Statsbyggs eller Finansdepartementets rammeavtaler – som bruker.
Innst. 112 S (2020–2021) Innstilling til Stortinget fra Stortingets presidentskap Dokument 18 (2020–2021) gjelder lærdom etter Stortingets byggeprosjekt Prinsens gate 26. Opprinnelig kostnadsramme var 1,137 mrd. kroner (2014). I 2018 var den blitt 2,321 mrd. kroner. I forbindelse med den siste kostnadsøkningen gikk både Stortingets president og direktør fra sine stillinger.
Stortinget bad i 2017 om at det i etterkant av byggeprosjektet ble laget en evalueringsrapport. KPMG lage rapporten, der det bl.a. pekes på at verken byggherren eller prosjekterende hadde god nok forståelse av kravene som stilles til partene med valgt kontraktsform. Stortinget (ev. med bistand fra Statsbygg) må i fremtidige prosjekter etablere god nok oversikt over behov og løsninger før prosjekteringskontrakt inngås, heter det, og det bør vurderes å velge en gjennomføringsmodell som legger til rette for tidlig involvering av entreprenør og samspill hvor dette er relevant.
Ty til Finansdepartementet eller Statsbygg
Når det gjelder anskaffelser, skriver KPMG at om Stortinget skal ha byggherrerollen igjen, bør Stortinget vurdere å inngå som bruker i en fremtidig samkjøpsavtale for ekstern kvalitetssikring med Finansdepartementet. Det bør også undersøkes om det er andre avtaler i Finansdepartementet og Statsbygg som kan være relevante å benytte. På denne måten sikres det at kravene som stilles til leverandørene, er basert på beste praksis i staten.
I sin kommentar opplyser Stortingets presidentskap at Stortingets administrasjon per i dag ikke kan benytte Finansdepartementets rammeavtaler. Stortinget derfor selv måtte gjennomføre anbudskonkurranse for å innhente ekstern kvalitetssikrer når kvalitetssikring skal gjennomføres. I prosjekter der Statsbygg er byggherre, vil Statsbygg ha ansvar for blant annet anbudsprosedyrer og kontraktsinngåelse. Når Stortinget selv er byggherre, kan Statsbygg benyttes som rådgiver.
Utrede aktuelle avtaler
Når Finansdepartementet skal inngå ny rammeavtale, så vil Stortingets administrasjon, i dialog med Finansdepartementet, vurdere om det er hensiktsmessig å delta i den fremtidige rammeavtalen. Det legges dessuten til grunn at Stortingets administrasjon også vil vurdere om Statsbygg har rammeavtaler som det kan være relevant å benytte. Det må utredes nærmere, i samarbeid med Statsbygg, hvilke avtaler som kan være aktuelle, fremgår det av innstillingen.
På denne bakgrunn foreslår presidentskapet at terskelen for når Statsbygg som hovedregel skal engasjeres som byggherre for Stortingets byggeprosjekter, reduseres fra 300 til 150 mill. kroner. Stortinget også anmode Statsbygg om å påta seg byggherreansvaret for prosjekter under 150 mill. når spesielle behov foreligger.
Statsbygg som rådgiver
Dessuten: Rådgivningstjenester fra Statsbygg kan benyttes i utredningsfasen når Stortinget vurderer å anskaffe nye lokaler eller gjøre endringer i eksisterende lokaler. I prosjekter hvor Statsbygg skal være byggherre i gjennomføringsfasen, skal Statsbygg som hovedregel også benyttes i utredningsfasen. Statsbygg skal også vurderes involvert i utredningsfasen i andre prosjekter der hvor det er hensiktsmessig. Rådgivningstjenester fra Statsbygg kan også benyttes når Stortinget selv er byggherre, og Statsbygg kan gi råd og bistå i kontraktsforhandlinger ved leie i markedet.
Bli den første til å kommentere på "Stortinget har lært etter milliardsprekk i byggeprosjekt – Statsbygg koples sterkere inn"