Har du ikke rettigheter etter anskaffelsesreglene, kan du risikere å bli avvist. Denne meldingen fulgte med en anbudsinvitasjon fra Vestland fylkeskommune. Et kinesisk selskap som ikke var såkalt rettighetshaver, prøvde seg med en prekvalifikasjons—søknad likevel. Det endte med avvisning. I andre tilfeller varsles ikke denne avvisningsfaren i tide, noe som er kritisert i innspill til Anskaffelsesutvalget.
Fylkeskommunen inviterte tidligere i år interesserte entreprenør til å søke prekvalifisering i forbindelse med et bruprosjekt, Ytre Steinsund bru. Blant de som meldte seg var kinesiskeide CCCC Norway.
Entreprenør-gigant
CCCC er en verdensledende design- og infrastrukturbygger; havner, veier og bruer, med over 100 års erfaring innen infrastrukturområdet. Selskapet er rangert som nummer tre blant verdens største entreprenørfirmaer og den største kinesiske internasjonale entreprenøren. Asias største internasjonale entreprenørfirma, med over 120.000 ansatte og 210 kontorer i over 140 land, herav 16 i Europa.
Men fylkeskommunen gikk til avvisning av selskapet. Begrunnelsen var at selskapet ikke har rettigheter etter anskaffelsesregelverket. Det følger av at selskapet ikke har sete, hovedadministrasjon eller hovedforetak i en EØS-stat eller er gitt rettigheter etter WTO-avtalen om offentlige innkjøp eller andre internasjonale avtaler som Norge er forpliktet av.
Vel vitende
Anbud365 er kjent med at Anskaffelsesutvalget har fått henvendelse fra et annet kinesisk selskap via sin advokat der det reises kritikk mot at intetanende selskaper legger ned mye ressurser i å utarbeide tilbud, men opplever å bli avvist. Vestland fylkeskommune for sin del hadde varslet i konkurransegrunnlaget at oppdragsgiver kan avvise tilbud fra virksomheter som ikke er rettighetshavere etter anskaffelsesloven. Dermed søkte det kinesiske selskapet om prekvalifisering i bru-konkurransen vel vitende om avvisningsmuligheten.
Vestland fylkeskommune anså at konkurransen i dette tilfelle var god nok som den var. Uten det kinesiske selskapet.
God forretningsskikk?
Også offentlige oppdragsgivere er underlagt den rettslige standarden God forretningsskikk. Tidligere stod dette uttrykkelig i LOA, men ble fjernet i dagens lov, uten at forarbeidene mente å ta bort prinsippet:
“I praksis og juridisk litteratur er det lagt til grunn at god forretningsskikk blant annet bærer med seg krav om aktsomhet, saklig og forsvarlig saksbehandling, ryddighet i anskaffelsesprosessen og rettferdig behandling av leverandørene”. Prinsippet ble absorbert inn i øvrige prinsipper.
Det virker lite rettferdig at leverandører skal måtte selv ta risikoen for å bli avvist eller ikke. Kan godt være at offentlige oppdragsgivere er i brudd med prinsippet om God forretningsskikk når de er uklare på dette. Mye tilbudsarbeid gjøres forgjeves.
Det som er like urettferdig er at den enkelte oppdragsgiver selv skal gjøre disse vurderingene, basert på vage signaler fra politikere. Problemet er stor-politikken, det er neppe stuerent å bannlyse en av verdens største økonomier. Modige politikere må bestemme seg for hva de vil, og således ikke overlate vanskelig valg til en tilfeldig oppdragsgiver.