Det ligger et stort potensial i å gjøre alle offentlige innkjøp mer i tråd med kostrådene. Derfor bør det settes sterkere krav til at mattilbudet i offentlige sammenhenger følger kostrådene. Dette er synspunkter som en ekspertgruppe fremmer. Om det skal lykkes, peker gruppen på at det trengs gode verktøy fra nasjonalt hold for å gjøre innkjøpene og for å følge med på hva som blir kjøpt.
Regjeringen satte ned en ekspertgruppe i 2023 som skulle utrede kostnadseffektive tiltak for å gjøre det enklere å velge sunt. Gruppen la nylig fram sine forslag for helse- og omsorgsministeren.
Viktig virkemiddel
Her heter det at offentlige innkjøp i økende grad er anerkjent som et viktig virkemiddel for å fremme sunt kosthold og er blitt kalt en «game Changer» for å omdanne matsystemet. WHO (Verdens helseorganisasjon) skisserer tre hovedgrunner til at sunn mat i offentlige innkjøp kan ha store ringvirkninger:
For det første utgjør offentlige innkjøp store mengder mat. Føringer som blir laget for slike innkjøp, har betydning for å skape etterspørsel og et marked for sunn mat og f.eks. lokal- eller økologiskprodusert mat. Dessuten dekker offentlige innkjøp mange ulike grupper i befolkningen og har dermed et stort potensial til å bidra til å forme kostholdsvanene i retning mot et sunnere kosthold. Og sunnere mat i offentlig sammenheng vil også ha en sosialt utjevnende effekt, f.eks. siden mat i skole og barnehage når alle samfunnsgrupper. Bærekraft blir også i økende grad tatt i betraktning i retningslinjer for offentlige innkjøp, heter det.
Stort potensial
Ekspertgruppen mener det ligger et stort potensial i å gjøre alle offentlige innkjøp mer i tråd med kostrådene, og at det derfor bør bli satt sterkere krav til at mattilbudet i offentlige sammenhenger følger kostrådene. For at dette skal bli fulgt opp, trengs det gode verktøy fra nasjonalt hold for å gjøre innkjøpene og for å følge med på hva som blir kjøpt. Etter ekspertgruppens vurdering bør overvåking av offentlige innkjøp benyttes som et rapporteringsverktøy lokalt og nasjonalt.
Helsedirektoratet har allerede i samarbeid med Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) utarbeidet anbefalinger for å ta ernæringshensyn i offentlige anskaffelser. Ifølge kartleggingsundersøkelsen av kostholdsarbeid i norske kommuner og fylker var det få som kjente til, og brukte, disse retningslinjene. Det kan sees i sammenheng med at mange kommuner har lite oppmerksomhet rettet mot å bedre kostholdet til befolkningen.
Barrierer
Mangel på ressurser i form av personell, økonomi og kompetanse, i tillegg til manglende prioritering fra kommuneledelse og politikere, samt manglende verktøy var noen av hovedbarrierene for kostholdsarbeidet som ble rapporterte av kommunerepresentantene overfor ekspertgruppen.
Bli den første til å kommentere på "Eksperter: Enklere å velge sunt – stort potensial i offentlige innkjøp"