– Vi har forsøkt å åpne for lokale produsenter, men vi trenger ofte stort volum og da er det ikke alltid like enkelt. Samtidig kan det være enda viktigere at vi kvalitetssikrer at vi benytter produsenter som bruker lokale råvarer. Det sier Vegar Bakken-Løvaas, avdelingsleder Kjøkken og matomsorg i Lillestrøm kommune til Anbud365. Bærekraftige produkter, dyrevelferd og matsvinnet er sentrale stikkord i hans arbeid. Og et hjertesukk: Om vi i større grad ønsker å benytte lokale produsenter burde regelverket forenkles, sier han. Vi ser ofte at det er svært få tilbydere på matavtalene, og det kan tyde på at små leverandører har vanskelig for å komme inn på markedet. Det er synd.
Primæroppgaven til avdelingen som Bakken-Løvaas styrer, er å servere måltider til kommunens eldre innbyggere på sykehjem, aktivitetssenter, omsorgsboliger og hjemmeboende samt å overføre ernæringskompetanse til ansatte i helse. I tillegg driftes 4 kantiner og intern catering til avdelinger i kommunen. – Vi er fordelt på til sammen 10 lokasjoner, fremholder han. Vår modell er i hovedsak produksjon av volumvarer ved vårt hovedkjøkken på Skedsmotun BBS for leveranser til våre lokalkjøkken og direkte til hjemmeboende. Lokalkjøkken sluttilbereder maten, lager delkomponenter og dietter til sitt sykehjem samt produksjon av lunsj samt leveranser av kolonialvarer til postene. Vi produserer i snitt 800 middagsporsjoner pr dag.
– Hva er policy/ambisjon mht til matinnkjøp og – servering? Spesielle hensyn?
– Våre måltider til kommunens eldre skal være ihht til offentlige kostråd, dette er styrende for våre matkjøp mad tanke på kvalitet og tilbud, understreker Bakken-Løvaas. Samtidig er vi som alle hardt presset på økonomi. Økningen i matvareprisene har truffet oss hardt, ettersom det er klart at priser er et viktig premiss. Vi trenger leverandører som forstår oss og hva vi egentlig trenger. I arbeidet med avtalene er det viktig å belyse hvem vi er og våre behov. Vi har et godt samarbeid kommunens innkjøpsseksjon og har heldigvis stor påvirkningsgrad som deltakere i faggruppe knyttet til innkjøp.
– Hvordan er matinnkjøpene organisert – på rammeavtaler og/eller enkeltavtaler (fordeling/produkter)?
Bakken-Løvaas forteller at de har rammeavtaler på de ulike hovedgrupperingene innen mat. Egne avtaler på frukt/grønt, ferskt Kjøtt, fersk fisk, meierivarer, brød og bakevarer og en stor avtale på kolonialvarer.
– Miljøhensyn ved kjøp? (Transport, matsvinn, produksjon)
– Vår innkjøpsseksjon har utarbeidet en strategi for grønne innkjøp som aktivt benyttes i alle avtaler, denne er styrende særlig med tanke på våre avtaler, poengterer han. Vi har også ulike detaljkrav i de ulike avtalene f.eks. i fiskeavtalen der de skal dokumentere at de leverer produkter av bærekraftige fiskebestander, eller kjøttavtalen der vi etterspør dokumentasjon i forhold til dyrevelferd. Utover det etterspørres det økologiske produkter og alternativer i avtalene og vi har startet å etterspørre mer omkring bedriftens arbeid med matsvinn og hvordan vi sammen kan samarbeide for å minimere matsvinnet. Gjennom kommunens klimafond har vi også fått bevilget midler til å kunne prioritere bærekraftige produkter, økologisk for eksempel er som oftest 20-30% dyrere på en del produkter, da trenger vi mer penger. I år skal vi bytte ut kaffe og volumvarer på meieri til bærekraftige produkter.
– Prioritering av lokale produsenter?
– Vi har forsøkt å åpne opp for lokale produsenter, men fordi vi ofte trenger stort volum er det ikke alltid like enkelt, konstaterer Bakken-Løvaas. Vi lager mat til en sårbar brukergruppe og har krav til matsikkerhet og ikke minst deklarasjon som kan gjøre det vanskelig. Men vi prøver. I kjøttavtalen vår har vi med at vi skal kunne benytte lokale produsenter innenfor en viss sum, i frukt og grønt har vi den samme åpningen for å kjøpe egg fra lokale gårder. Sistnevnte har vi jobbet mer konkret med og her ser vi for oss at vi skal få på plass lokale leveranser etter hvert. Men vi kunne helt sikkert vært bedre, samtidig så er det kanskje enda viktigere at vi kvalitetssikrer at vi benytter produsenter som benytter lokale råvarer. På mange måter er det jo kortreist og veldig bra om vi velger norsk fremfor råvarer som har reist rundt hele kloden.
Anbud365 vil også gjerne vite hva han eventuelt skulle ønsket endret i regelverket for offentlige anskaffelser for bedre å kunne ivareta policy/ambisjoner? Bakken-Løvaas:
– Om vi i større grad ønsker å benytte lokale produsenter burde det være forenkling av regelverket og hva vi krever, jeg tror at mange synes det er vanskelig å svare ut anbud. Her tror jeg det er mye å hente. Samtidig vet jeg at egen innkjøpsseksjon er på tilbudssiden og kan veilede i hvordan svare ut.
Få tilbydere
Han ser også at ikke bare lokale leverandører har utfordringer med å svare på anbud. – Vi ser ofte at vi får svært få tilbydere på matavtalene våre, opplyser han. For meg tyder det på at små leverandører har vanskelig for å komme inn på markedet. Store leverandører med ressurser er ofte vinnerne. Det synes jeg er synd.
Og han legger til at bærekraft og ivaretakelse av kloden vår må stå sentralt når DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring) arbeider med å revidere sin kriterieveiveiser for mat- og måltidstjenester. – Jeg kunne for eksempel ønsket et krav til leverandørene om å på sikt kunne levere klimaregnskap på alle leveranser. Så tenker jeg at krav til ulike hovedkategorier av matvarer bør stå sentralt, påpeker Vegar Bakken-Løvaas, avdelingsleder Kjøkken og matomsorg i Lillestrøm kommune.
Bli den første til å kommentere på "«Kjøkkensjef» i storkommune: Viktig med produsenter som bruker lokale råvarer"