Tredjepartsopportunisme henger over offentlige innkjøpere

Anbud365: Tredjepartsopportunisme henger over offentlige innkjøpereFørsteamanuensis Jon Bingen Sande har i en artikkel på bi.no mistanke om at organisering av innkjøpsfunksjonen og insentivene til innkjøpere i større grad må rettes mot å skape verdi for virksomheten de er en del av.

Skriv ut artikkelen

Offentlige innkjøpere står overfor en risikofaktor som private innkjøpere slipper: tredjepartsopportunisme. Internasjonal forskning viser at offentlige kontrakter generelt sett er mer komplekse, detaljerte og rigide enn private kontrakter, og en sannsynlig grunn til dette er at innkjøpere benytter kontraktene for å sikre seg mot tredjepartsopportunisme. Konsekvensen kan være at frykten for å gjøre feil blir større enn verdien av å innovere, konstaterer førsteamanuensis Jon Bingen Sande i et intervju på bi.no.

Selv om lover og regler har lagt bedre til rette for fleksibilitet, er det ikke sikkert at handlingsrommet alltid er brukt, og dermed er det ikke sikkert at man klarer å benytte funksjonskrav, relasjonskontrakter og gjensidig forståelse. – Hovedårsaken til det kan være at offentlige anskaffelser generelt sett er mer utfordrende enn private anskaffelser, sier førsteamanuensis Jon Bingen Sande ved BI i et intervju på bi.no, først publisert på cs3.no.

C3 ble etablert høsten 2015 som et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI), finansiert av Forskningsrådet. C3 forsker på fremtidens helsetjeneste gjennom design, anskaffelser og skalering.

Tredjepartsopportunisme

Med andre ord står offentlige innkjøpere overfor en risikofaktor som private innkjøpere ikke står overfor: tredjepartsopportunisme. Konsekvensen kan være at frykten for å gjøre feil blir større enn verdien av å innovere.

Sande mistenker at innkjøpere velger å legge seg godt på innsiden av regelverket når det gjelder valg av prosedyrer, for å være på den sikre siden, og særlig når de har dårlig tid. Internasjonal forskning viser at offentlige kontrakter generelt sett er mer komplekse, detaljerte og rigide enn private kontrakter, og en sannsynlig grunn til dette er at innkjøpere benytter kontraktene for å sikre seg mot tredjepartsopportunisme.

Offentlig-privat samarbeid

Et sterkere offentlig-privat samarbeid har lenge vært et slags kamprop for helsenæringen, som har etterlyst at det offentlige inntar en tydeligere «lokomotivrolle» i implementeringen av ny teknologi, tjenesteutvikling og samarbeidsformer.

Sande mener innovasjonspartnerskapene er et skritt i riktig retning, men:

  • Sande har mistanke om at organisering av innkjøpsfunksjonen og insentivene til innkjøpere i større grad må rettes mot å skape verdi for virksomheten de er en del av.
  • Det burde gjøres enkelt å begrunne valg av anskaffelsesprosedyrer som legger til rette for mer dialog og mer langvarige og fleksible kontrakter (som konkurranse med forhandling, konkurransebasert dialog og innovasjonspartnerskap). Dette kan gjøres ved å endre reglene eller øke innkjøpernes kompetanse i å navigere reglene.
  • Innkjøperes personlige risiko knyttet til å velge anskaffelsesprosedyrer som legger til rette for innovasjon må reduseres – altså at man reduserer personlige kostnader knyttet til medie-ståhei eller rettssaker.
  • Man må øke innkjøpernes forståelse av hva som kreves for å skape verdi gjennom offentlige anskaffelser – gjennom systematisk kompetanseheving og høsting av erfaringer. Her er tiltak som for eksempel Leverandørutviklingsprogrammet, Anskaffelsesakademiet, og C3 viktig.

Bli den første til å kommentere på "Tredjepartsopportunisme henger over offentlige innkjøpere"

Legg inn kommentar

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.