I oktober i fjor fikk IKT-Norge beskjed fra Finansdepartementet og DFØ (Direktoratet for forvalting og økonomistyring) om at endringer i arbeidsgiveravgiften kan gi grunnlag for endring av priser. Bakgrunnen er vedtaket om økt arbeidsgiveravgift på inntekter over 750.000 fra 1.januar i år. Åtte måneder etter kommer beskjeden om at prisendringskrav i SSA-kontrakter som følge av økt arbeidsgiveravgift i stedet må avvises. IKT-Norge raser, og har bedt om en utredning fra Advokatfirmaet Berngaard, som konkluderer med at den nye anbefalingen ikke står seg.
DFØ publiserte for kort tid siden en anbefaling om å avvise prisendringskrav som følge av økt arbeidsgiveravgift. Det var svar på et oppdrag fra Finansdepartementet fra november 2022 om å utarbeide en “kort veileder om hvordan pris skal endres og krav til dokumentasjon” som følge av vedtaket om økt arbeidsgiveravgift på inntekter over 750.000 fra 1.januar i år. Statens Standardavtaler (SSA) er kontraktsmaler for kjøp av IT og konsulenttjenester, med unntak av kjøp av rådgivningstjenester innen bygg- og anlegg.
IKT-Norge reagerer
DFØ-anbefalingen har vakt sterke reaksjoner hos IKT-Norge: – Dette er en svært overraskende anbefaling og det har vært en merkelig prosess både innholdsmessig og prosessuelt, sier Geir Olsen, direktør for næringspolitikk og kommunikasjon i IKT-Norge. Han fremhever at det har tatt DFØ 8 måneder å publisere en samlet vurdering på litt over en side, og minner om at IKT-Norge i oktober i fjor fikk tilbakemelding fra Finansdepartementet om at “Både DFØ og Finansdepartementet mener en naturlig forståelse av ordlyden er at arbeidsgiveravgift omfattes av begrepet «offentlig avgift», og at endringer i arbeidsgiveravgiften derfor kan gi grunnlag for endring av priser.»
På oppdrag fra IKT-Norge har Advokatkontoret Berngaard derfor utarbeidet en betenkning knyttet til DFØs veiledning og de juridiske vurderingene som ligger bak konklusjonen i denne, fremgår det av et oppslag på foreningens nettside.
Veiledningen står seg ikke
Betenkningen konkluderer med at DFØs veiledning ikke står seg ved tolkning av SSA-B og SSA-O. SSA-B og SSA-B enkel (Bistandsavtalene) beregnet på kjøp av konsulentbistand. SSA-O (Oppdragsavtalen) er beregnet på konsulentoppdrag der kunden har spesifisert hva som skal leveres.
Advokatfirmaet Berngaard baserer dette på, heter det, at DFØs anvendelse av Høyesteretts dom i den såkalte “Marti-saken” ikke er like relevant for tolkning av SSA-O og SSA-B som DFØ anfører. Det er et alminnelig kontraktsrettslig prinsipp at kontrakter skal tolkes objektivt, herunder etter sin ordlyd basert på en naturlig språklig forståelse og partenes forutsetninger. I tillegg til den naturlig språklige forståelsen, må ordlyden også sees i lys av de formål avtalene skal ivareta og andre reelle hensyn. Etter en slik helhetsvurdering mener Berngaard at leverandørene har rett til endring av pris i IT-prosjekter levert på SSA-B og SSA-O som følge av endringer i arbeidsgiveravgiften.
Ny vurdering
IKT-Norge har så sendt brev til DFØ og Finansdepartementet der de ber om at det gjøres en ny vurdering knyttet til prisendringskrav som følge av økt arbeidsgiveravgift generelt og en egen vurdering av SSA-B og SSA-O spesielt. – Vi forventer at DFØ og Finansdepartementet vil gjøre en rimelig rask avklaring av denne saken over sommeren. Vi har ventet i over et halvt år på avklaring fra DFØ og kan ikke vente et halvt år til, konstaterer Olsen i IKT-Norge.
Bli den første til å kommentere på "Helomvending om prisendringskrav som følge av økt arbeidsgiveravgift – IKT-Norge raser"