• Leverandører
  • Elite Vinduspuss AS
    KARL STORZ Endoskopi Norge AS
    First Rent A Car Norway AS (Hertz)
    Isobar Norge AS
    Imatis AS

Brexit – hvordan påvirkes anskaffelsesfeltet?

Anbud365: Brexit – hvordan påvirkes anskaffelsesfeltetVed eventuell no-deal-brexit vil britiske leverandører i en kortere periode være tredjelandsleverandører, uten rettigheter, skriver artikkelforfatteren.

Skriv ut artikkelen

Av advokat Hanne Camilla Zimmer, Wikborg Rein Advokatfirma

Etter lørdagens avstemning i Underhuset råder det stor usikkerhet om når, hvordan og på hvilke vilkår Storbritannia trer ut av EU. Storbritannia har søkt om tre måneders utsettelse av brexit-datoen, men EU har ennå ikke tatt stilling til den. Hva som skjer, er høyst uvisst: Avtalen kan bli godtatt (før 31. oktober eller etter en utsettelse); avtalen kan bli forkastet slik at Storbritannia går ut uten en avtale (31. oktober eller etter en utsettelse); eller en ny folkeavstemning om brexit kan tvinge seg frem som følge av nyvalg eller mistillitsvotum.

Også anskaffelsesfeltet vil påvirkes av brexit, men hvordan avhenger av utfallet.

Dagens situasjon – EU-direktivene som grunnlag for deltakelse i anskaffelsesprosesser

Som EU-medlem er Storbritannia i dag bundet av de samme EU-direktivene som ligger til grunn for lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Britiske leverandører kan delta i offentlige anskaffelser i Norge og er “rettighetshavere” etter anskaffelsesloven § 3. Det betyr at de nyter godt av de rettighetene leverandørene har etter anskaffelsesregelverket, og at de for eksempel har klage- og søksmålsrettigheter. Tilsvarende rettigheter har norske leverandører som inngir tilbud i Storbritannia.

Vi har tidligere i denne spalten omtalt hvilke rettigheter leverandører utenfor EU/EØS-området har i Norge (https://www.anbud365.no/regelverk/kineserne-kommer-tilbud-leverandorer-utenfor-eos/). Kort oppsummert:

Leverandører fra land utenfor EU kan også være rettighetshavere. Dette gjelder land som har tiltrådt WTO-avtalen på anskaffelsesområdet, Government Procurement Agreement (GPA). Det gjelder også land som Norge har andre typer frihandelsavtaler med, dersom avtalen dekker offentlige anskaffelser.

Leverandører fra land som verken har tiltrådt GPA eller har andre frihandelsavtaler, har derimot ikke slike rettigheter. De vil kunne delta i anskaffelsesprosesser i Norge, men kan avvises, og de har heller ingen klagerettigheter dersom de skulle føle seg urettferdig behandlet.

Mens Storbritannia er medlem av WTO både individuelt og gjennom EU-medlemskapet, slik at WTO-medlemskapet vil bestå etter brexit, har EU-landene derimot ikke tiltrådt GPA individuelt. De er kun omfattet av GPA fordi EU er tilsluttet avtalen. Storbritannias GPA-medlemskap faller derfor bort samtidig med EU-medlemskapet.

  • Situasjonen dersom uttredelsesavtalen godtas

Uttredelsesavtalen forutsetter en toårs overgangsperiode, der Storbritannia for praktiske formål fortsatt behandles som om landet var medlem av EU. Overgangsperioden kan forlenges med inntil to år. Norge (sammen med Island og Liechtenstein) har inngått en egen uttredelsesavtale med Storbritannia som speiler de relevante delene av EUs avtale. Hvis uttredelsesavtalen godtas, vil det følgelig ikke bli noen umiddelbare endringer for Norges handel med Storbritannia, heller ikke på anskaffelsesområdet.

Norges avtale med EU inneholder enkelte overgangsregler for anskaffelsesprosesser som er iverksatt, men ikke sluttført, før opphør av overgangsperioden. Her følger det i grove trekk av avtalen at EU-reglene gjelder fullt ut for slike anskaffelsesprosesser frem til de er sluttført.

Etter overgangsperioden vil Storbritannias stilling under anskaffelsesregelverket avhenge av den fremtidige handelsavtalen. Det som iallfall synes sikkert, er at Storbritannia vil tiltre GPA, og forholdet vil derfor trolig i det minste reguleres av denne avtalen.

GPA har visse begrensninger sammenliknet med EU-direktivene. Dette gjelder bl.a. visse aktiviteter i forsyningssektorene, grensene for egenregi, samt forsvarssektoren. Verken uttredelsesavtalen eller de norske avtalene inneholder bindende bestemmelser om ytterligere forpliktelser. I den ikke-bindende politiske erklæringen som følger EUs uttredelsesavtale med Storbritannia, fremgår det imidlertid at partene skal gi hverandre “mutual opportunities in the Parties’ respective public procurement markets beyond their commitments under the GPA in areas of mutual interest, without prejudice to their domestic rules to protect their essential security interests.”  Partene indikerer her en ambisjon om at tilgangen skal være mest mulig åpen, og lykkes man med dette blir forskjellene fra dagens situasjon trolig små. Utfallet avhenger imidlertid av de fremtidige forhandlingene.

Hva skjer ved en no deal-brexit?

  • Storbritannia blir et tredjeland – i hvert fall for en kort periode

Man hører ofte at Storbritannia ved en no deal brexit vil måtte falle tilbake på WTO-regelverket – og dermed skulle man jo tro at britiske leverandører vil være i omtrent samme stilling som før, selv med en hard brexit. Men dette vil altså ikke gjelde på anskaffelsesfeltet, ettersom Storbritannia ikke har tiltrådt GPA. Etter det vi er kjent med, har Norge heller ingen bilateral handelsavtale med Storbritannia som ivaretar anskaffelsesfeltet.

Ved en uttredelse uten avtale, blir Storbritannia derfor et tredjeland – og britiske leverandører mister sine rettigheter etter anskaffelsesloven § 3. Tredjelandsleverandørers stilling kan du lese mer om her: (https://www.anbud365.no/regelverk/kineserne-kommer-tilbud-leverandorer-utenfor-eos/)

Når det er sagt, blir denne situasjonen etter alt å dømme kortvarig. Storbritannia ønsker å tiltre GPA, og det er ingen grunn til at ikke det skulle gå i orden. Men fordi tiltredelsen vil ta noe tid (noen måneder), vil britiske leverandører i en kortere periode være tredjelandsleverandører, uten rettigheter.

  • Norske leverandørers tilgang til det britiske markedet

Storbritannia har ensidig valgt å (i hvert fall inntil videre) beholde et åpent marked for EØS-leverandører, også dersom landet skulle gå ut av EU uten en avtale.

Det norske leverandører imidlertid må være oppmerksomme på, er at britiske kontrakter ikke lenger vil kunngjøres i TED-databasen, men i en egen britisk database. Se her (https://www.gov.uk/guidance/public-sector-procurement-after-a-no-deal-brexit) for mer veiledning fra britiske myndigheter.

  • Indirekte virkninger – hvordan påvirker no deal-brexit kontrakter med britiske leverandører?

I tillegg til den direkte reguleringen av tilgang til markedet og hvem som er rettighetshavere, vil selvsagt offentlige innkjøp i likhet med annen handelsaktivitet kunne påvirkes av avtaleløs brexit. Det kan for eksempel gjelde nye krav til varer som importeres fra Storbritannia, vilkår for britiske statsborgeres arbeid i Norge osv. Det ville føre for langt å gå inn på alle slike forhold her, men nedenfor følger en kort liste over praktiske problemstillinger for offentlige oppdragsgivere eller for norske leverandører som bruker britiske underleverandører:

  • Vareimport og toll: Norge har inngått en bilateral avtale med Storbritannia som langt på vei sikrer at varer fortsatt kan handles på “EØS-vilkår” etter en avtaleløs brexit, og svært langt på vei vil nok varehandelen kunne fortsette som i dag, herunder fastsettes tollfrihet på industrivarer. Det som likevel kan påvirke Norge, er innføring tollklarering og annen grensekontroll på grensen mellom Storbritannia og EU. Dette ventes å skape køer og forsinkelser, uavhengig av hvor varene til slutt skal, og kan derfor også påvirke norsk – britisk handel.
  • Personopplysninger: Ved mange typer offentlige kontrakter kan lagring og overføring av personopplysninger til utlandet være en praktisk problemstilling. Storbritannia vil etter brexit regnes som et tredjeland etter personopplysningsreglene. Vilkårene for overføring av personopplysninger til tredjeland må i så fall være oppfylt.
  • Britiske arbeids- og oppdragstakere i Norge: Norge har inngått en avtale med Storbritannia som sikrer rettighetene til personer som allerede bor eller arbeider i Norge (og tilsvarende for norske borgere som bor eller arbeider i Storbritannia). Disse reglene gjelder derimot ikke personer som ønsker å flytte på seg etter brexit. Det er svært praktisk for anskaffelser at deler av en tjeneste eller bygge- og anleggsarbeid utføres av utsendte arbeidstakere. En leverandør skal for eksempel utvikle et IT-system for oppdragsgiver og sender inn spesialister fra utlandet for noen måneder. Etter en hard brexit vil disse være tredjelandsborgere. I mangel av særregulering er det da reglene i utlendingsloven §§ 24 -25 og utlendingsforskriften §§ 6-13 – 6-14 som gjelder. Her gjelder som utgangspunkt et krav om oppholdstillatelse.

Be the first to comment

on "Brexit – hvordan påvirkes anskaffelsesfeltet?"

Leave a comment

Your email address will not be published.


*