EU krever gjensidig adgang til internasjonale offentlige anskaffelser. Europaparlamentet og Rådet har blitt enige om et internasjonalt instrument for anskaffelser, International Procurement Instrument (IPI) – 10 år etter at forslaget ble lagt fram. Det fremgår av Stortingsbibliotekets nyhetsbrev «EU/EØS-nytt». Mens EUs marked for offentlige anskaffelser er åpent, blir EU møtt av diskriminerende hindringer hos mange av sine viktigste handelspartnere. IPI skal gi EU større handlingsrom i forhandlinger med partnerland.
Målet er å oppnå økt gjensidighet og åpenhet. I siste instans kan EU begrense adgangen til sitt marked dersom partnerlandet ikke åpner sitt marked tilstrekkelig. EØS/EFTA-landene er en del av EUs indre marked for anskaffelser, men siden IPI-forslaget er hjemlet i EUs felles handelspolitikk er det ikke merket som EØS-relevant fra EUs side. På spørsmål fra Anbud365 i desember 2021 svarte Nærings- og fiskeridepartementet at det foreløpig ikke er avklart om forordningen er EØS-relevant.
IPI-forordningen gir Europakommisjonen myndighet til å starte undersøkelser av påståtte tilfeller av restriksjoner som tredjeland har overfor EU-bedrifter. Det kan være restriksjoner på offentlige anbud som påvirker konkurranseevnen i sektorer som for eksempel bygg, offentlig transport, medisinsk utstyr, kraftproduksjon og legemidler. Samtidig skal Kommisjonen starte konsultasjoner med det aktuelle landet om å åpne innkjøpsmarkedet. Kommisjonen understreker at de foretrekker å finne en løsning gjennom dialog.
Sanksjonsmuligheter
Dersom forhandlinger med tredjeland ikke fører fram, åpner IPI-forordningen for flere tiltak. Kommisjonen kan innføre restriksjoner på utenlandske selskapers tilgang til EUs marked for offentlige anskaffelser, dersom de kommer fra et land som fortsetter å anvende restriksjoner for EU-selskaper. Det kan gjøres ved å justere anbud fra det landet det gjelder, for eksempel ved å vurdere anbudet til en høyere pris enn den faktiske prisen som er foreslått. I siste instans kan Kommisjonen vedta å ekskludere enkelte anbud fra det aktuelle landet. For å unngå bruk av slike tiltak, trenger tredjeland bare å stoppe sin restriktive praksis, skriver Kommisjonen. IPI påvirker ikke EUs forpliktelser i WTOs avtale for offentlig innkjøp (GPA) eller EUs egne handelsavtaler.
Under forhandlingene var det ulike syn på hvilke kontrakter IPI skulle gjelde for. Rådet fikk gjennomslag for at det bare skal gjelde offentlige anskaffelser med en verdi på minimum 15 millioner euro for arbeid og konsesjoner (works and concessions), for eksempel veiutbygging, og 5 millioner euro for varer og tjenester. Parlamentet fikk gjennomslag for at kommunale/regionale oppdragsgivere bare blir unntatt fra IPI hvis de representerer færre enn 50 000 personer, og at prosentandelen av årlig samlet anbudsverdi, som oppdragsgivere må anvende IPI for, er satt til 80%. Det ble inngått et kompromiss som sier at de minst utviklede landene ikke er underlagt IPI-tiltak.
Obligatoriske hensyn
Europaparlamentet skriver i sin pressemelding at de har fått gjennomslag for at det skal være obligatorisk å ta hensyn til sosiale, miljømessige og arbeidsmessige krav ved vurdering av anbud. Det politiske vedtaket skal nå til formell godkjenning i Parlamentet og Rådet før det kan tre i kraft.
Ifølge Politico er det «smutthull» i lovgivningen. Det åpnes for at oppdragsgivere kan beslutte å ikke anvende IPI-tiltakene dersom anbudet er knyttet til allmenne interesser, som folkehelse eller beskyttelse av miljøet. Det samme gjelder dersom det bare foreligger anbud fra økonomiske aktører med opprinnelse i et tredjeland som er gjenstand for et IPI-tiltak. Parlamentet fikk imidlertid gjennomslag for å fjerne unntaket om at et EU-land kunne ignorere Kommisjonens IPI-vedtak hvis det ville føre til en uforholdsmessig økning i prisen som betales.
Enda et nytt instrument
I desember 2021 foreslo Kommisjonen enda et nytt handelsinstrument. Det skal gi EU et større handlingsrom for å stå imot og svare når handelspartnere bruker økonomisk tvang mot EU. Dette kommer som et resultat av at EU de siste årene har møtt trusler og ensidige tiltak fra Kina, USA og andre. Et slikt instrument kunne for eksempel ha blitt brukt da Kina innførte ensidige diskriminerende handelstiltak mot Litauen. Forslaget er, på samme måte som IPI-forordningen, hjemlet i EUs handelspolitikk og ikke merket EØS-relevant.
Bli den første til å kommentere på "Etter ti år – EU klar med brekkstang mot diskriminering i internasjonale anskaffelser"