I Tyskland skjer det omtrent aldri at en mindre leverandør til det offentlige drister seg til å sende en klage på en offentlig oppdragsgiver i en anskaffelsessak til domstolen. Startkostnadene er så store at det forbyr seg selv. Man må regne med å punge ut med drøyt 200 000 kroner bare for å få saken behandlet. Og skulle man tape? Risikoen er m.a.o. for stor for nær sagt alle tyske mindre bedrifter.
Vi leser i nyhetsbrevet fra Sveriges offentliga Inköpare (SOI) som kollega Gunnar Lyckhage jevnlig produserer, at Upphandlingsrättsliga föreningen i Göteborg nylig hadde besøk av advokat og Rechtsanwalt (notar) Karl Woschnagg. Hans tema var klagesystemet i Tyskland.
Den tyske økonomien er stor, bare verdien av de årlige anskaffelsene gir en indikasjon: Ca. 4000 milliarder kroner. Det finnes om lag 30 000 offentlige oppdragsgivere og 2,4 millioner anskaffelser hvert år.
Selve gjennomføringen av anskaffelser er temmelig lik den norske – ikke rart ettersom begge land er bundet av EU-reglene.
Kostbart å klage
Men det ser helt annerledes ut når det kommer til de praktiske mulighetene for leverandører å skulle klage (Nachprüfung). Dersom en klager får medhold, kompenseres de utgifter som måtte ha medgått for vedkommende. Skulle utfallet bli det motsatte, må klageren dekke egne kostnader, inklusive utgifter til egen advokat.
Klageren må også dekke myndighetenes, domstolens og motpartens kostnader i de tilfeller klagen ikke fører frem. Omfanget av disse kostnadene varierer for myndighetene mellom 2500 til og med 100 000 euro. Domstolene opererer med et «taksameter», slik at f.eks. ved en anskaffelse verd 500 000 euro må klageren ut med 11700 euro, i tillegg til ca. 9 600 euro i andre «taksameter»-bestemte klagekostnader.
Når dette skrives, koster en euro drøyt NOK 11,82.
Norske klage-kostnader
Til sammenlikning er systemet her i Norge for klage til Kofa (klagenemndforskriften §13) at partene selv bærer egne omkostninger. For klage på ulovlige direkte anskaffelser skal det betales et klagegebyr på 1 000 kroner, som blir tilbakebetales om det virkelig foreligger en ulovlig direkte anskaffelse. For klager i øvrige saker skal det betales et klagegebyr på 8 000 kroner, som kan – hvis bestemte vilkår foreligger – betales tilbake om nemnda gir klageren medhold.
Vesentlig dyrere blir det selvsagt om klagen bringes direkte til en domstol eller videre til en domstol fra Kofa-behandlingen – og klageren taper saken.
Bli den første til å kommentere på "Her tar så å si ingen småleverandører sjansen på å klage"