Hvorfor står ledere i veien for å oppnå miljøgevinster via anskaffelser?

Anbud365: Hvorfor står ledere i veien for å oppnå miljøgevinster via anskaffelser?Ved modenhetsundersøkelsen i 2022 er det rimelig å forvente at mange av de store barrierene for å oppnå miljøgevinster, har rykket langt ned på listene, mener Anbud365.

Skriv ut artikkelen

(En Anbud365-kommentar) Noen resultater fra modenhetsundersøkelsen har bidratt til å øke omfanget av grå hår i hodet på oss. Det gjelder ikke minst listen over de kommunale og fylkeskommunale barrierer mot å oppnå miljøgevinster: Mangel på tid, ressurser, kontraktsoppfølging, ledelsesforankring og – fokus. Hvorfor er det slik? Er det fordi innkjøpermiljøene roper «mye vil ha mer» og ledelsen ikke reagerer? Er det fordi mange savner grunnleggende forutsetninger for i det hele tatt kunne å leve opp til lovens krav til samfunnshensyn? Men, kan man ikke bare ta det med ro? De offentlige innkjøpermiljøene i front rydder jo vei, og om noen år er det ikke annet enn miljøvennlige produkter å få kjøpt. Kanskje, men vi skulle ønske vi visste hvorfor det er slik det er.

Modenhetsundersøkelsen som – nå – i regi av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring gjennomføres annet hvert år, er det for tiden beste vi har for å få et bilde av den praktiske status i det offentlige innkjøps-Norge. 2020-utgaven kan dessuten vise til rimelig bra svar-oppslutning. Det gjør resultatene desto mer relevante. Undersøkelsens siktemål er å kartlegge status, ikke gi forklaring på hvorfor alt er som det er.

Blant forhold som er tatt opp, er klima og miljø. Naturlig nok. Det er ikke få som har ment at bruk av det offentliges innkjøpsmuskel er viktig for å oppnå gevinster her. Vi har alle dessuten den forståelse, i større eller mindre grad, at klima og miljø er et viktig samfunnshensyn. Ja, fra noe hold snakkes det om å redde planeten. Det er trolig ingen i rimelig ansvarlig posisjon som ikke har registrert dette.

Barrierene

Av modenhetsundersøkelsen får vi vite at tid og ressurser er den største barrieren for å oppnå miljøgevinster, både for kommuner og stat. Fylkeskommunene oppgir alle at miljøkompetanse er den største barrieren, men også verktøy og metoder (63% av de spurte) og ledelsesforankring, – fokus og – prioritering rangerer høyt (50%). Bortsett fra tid og ressurser (46% av de spurte), er også ledelsesforankring, – fokus og – prioritering (46%), miljøkompetanse (41%) og økonomisk handlingsrom (41%) barrierer for kommunene.

Hva som ligger bak tallene, vites ikke. Noen kan hevde at det er et vanlig uttrykk for misnøye med ledelsen. Andre kan hevde at resultatet viser at ledere i det offentlige – politiske og administrative – ikke bryr seg. At det er islett av begge tolkninger i svarene kan vi ikke utelukke. Vi tror imidlertid at det dreier seg om uttrykk for en prioritering blant trengende formål fra ledelsens side.

Ledelsesansvar

Vi må ta med oss videre at det ikke bare er barrieren «ledelsesforankring, – fokus og – prioritering» det gjelder. Også uttrykt mangel på kompetanse, tid og ressurser peker mot et ledelsesansvar. Vi tar for ordens skyld med det evige akilleshælen – kontraktsoppfølging.

For oss om mener å ha forstått norsk styringssystem, er dette høyst underlig. Det er nå 24 år siden dette med bruk av offentlige anskaffelser til å fremme miljøhensyn kom inn i bildet for alvor. Gjennom Tronslin-utvalgets – om enn forsiktige – grunnlag for det første reelle norske lovverk om offentlige anskaffelser. I dag er bruk av offentlige anskaffelser for å fremme samfunnshensyn lovfestet. Det er m.a.o. ikke mulig å skylde på at klima og miljø er noe nytt, selv ikke i offentlig forvaltning der tingene forståelig nok ikke skjer med altfor stor hastighet.

Stort politisk flertall

Det er knapt nok et politisk parti som ikke erkjenner betydningen av å ta miljø- og klimagrep – riktignok med betydelige nyanser. Men i sum er de partiene som fullt ut erkjenner situasjonen og mener offentlige anskaffelser må brukes, i flertall på Stortinget, i fylkestingene og trolig i nærmere 100% av kommunene. Og vi har forstått det slik at selv om det er forskjellige syn innad i partiene, må vi tro at når partikameratene på Stortinget går inn for å bruke anskaffelser som middel til å nå påkrevede miljø- og klimamål, skjer det samme i lokal- og regionalforvaltningen. Rett nok kommer det en rekke anskaffelsesstrategier med handlingsplaner på plass nå, der samfunnshensyn er på sin plass. Men resultatene fra modenhetsundersøkelsen tyder likevel på at det er en lang vei igjen. Og det er et ansvar som påhviler de folkevalgte.

Det er vanskelig her å slå fast at mange folkevalgte på lokalt og regionalt plan tilsynelatende ikke tar dette ansvaret. Styringssystemene i kommunene er ikke slik at et kommunestyre uten videre kan instruere en administrasjon, men det er rett nok andre veier frem. Dette betyr at administrasjonen i kommunal og fylkeskommunal virksomhet også må få søkelys på seg. Hvorfor får ikke de som står for innkjøpene, tid, ressurser og kompetanse til å skaffe miljøgevinster gjennom anskaffelsene? Og hvorfor hører «ledelsesforankring, – fokus og – prioritering» med blant barrierene? Om lag halvparten av de spurte svarer det.

Bedre stilt i staten?

For statlige virksomheter er det enklere. Her finnes ordningen med tildelingsbrev. Her kan det skrives inn nødvendig krav til ledelsen i virksomheten – som kan måles, og følges opp ved neste korsvei. I modenhetsundersøkelsen oppgis det fra statlige virksomheter at kompetanse og verktøy/metoder er stikkord for de mest fremtredende barrierene for å oppnå miljøgevinster. I godlune tolker vi dette som et uttrykk for at det her er snakk om å få mer kompetanse og bedre verktøy/metoder, og slik vil det alltid være. Jo mer man vet og kan, jo mer ønsker man seg noe bedre. Heldigvis. Det er noe annet.

Hvorfor er det ikke slik i kommunene? Jo, i mange kommuner er det helt sikkert slik, men ettersom dette med «ledelsesforankring, – fokus og – prioritering» rangerer såpass høyt blant barrierene, er det grunn til å ta situasjonen godt på alvor. Det ligger en utfordring her hos folkevalgte og ansatte ledere. Klima- og miljøendringer skjer, grep må tas, det er snakk om omstilling og fremtidige arbeidsplasser. Det er vanskelig å se hvorfor ikke det legges til rette for å bruke innkjøpsmakten overalt. Mange i næringslivet forventer det, andre bør få farten opp. Men så lenge den store kunden mange steder hverken prioriterer tid, ressurser, kontraktsoppfølging, forankring og fokus, taper det omstillingsvillige, fremtidsrettede næringslivet, mens de som står fast i fortiden vinner.

Ved modenhetsundersøkelsen i 2022 er det rimelig å forvente at mange av de store barrierene for å oppnå miljøgevinster, har rykket langt ned på listene.

Bli den første til å kommentere på "Hvorfor står ledere i veien for å oppnå miljøgevinster via anskaffelser?"

Legg inn kommentar

Epostadressen din vil ikke vises.


*