(En Anbud365-kommentar) Ved å stille krav til drivstoffet kjøretøyene bruker, bidrar det offentlige gjennom sine anskaffelser til å kutte utslipp. Men det er også andre grep – så å si alle berører offentlige innkjøpere. Et eksempel er bildelings-planene i Oslo kommune. Trolig snakk om kulturendring i organisasjonen først, men så er det tid for anskaffelseskompetansen: Egenregi eller ekstern leverandør? Eller rett og slett få etablert en app, der ansatte kan bestille bil som mange i dag bestiller møterom. Uansett står vi overfor enda et grep som kan bidra til å kutte kostnader – og utslipp. Anbud365 gleder seg.
Transport har lenge vært ansett som den store stygge forurensningsulven. I første rekke er det utslipp som har bekymret, enten det er biler av ulike størrelser eller også fly og sjøtransport. Samtidig er transport ofte nøkkelen til at varer og tjenester leveres etter avtale. I et langstrakt land som vårt er dette lett å erkjenne, likeledes når leveransekjedene strekker seg over en større del av verden.
Anskaffelsesgrepene for å få ned omfanget av transportutslippene er gjerne å kreve drivstoff som ikke har fossilt opphav, ofte elektriske løsninger. Et annet grep er å forsøke å lage konkurransegrunnlag som sikrer kortest mulig transportvei. Det går for tiden utvilsom en trend gjennom landet der «kjøp lokalt» står sentralt. Ikke bare er dette en mulig hjelp til det lokale næringsliv, men selvsagt også et bidrag til å kutte utslipp ved at transportveiene blir kortere.
Tar grep
Kravene til ferjer når det gjelder drivstoff synes å lykkes. Der har det vært krav i anskaffelsene. Nå er det hurtigbåtenes tur. Og selv om det er lenge til at det er et florerende marked for anleggsmaskiner, vil selvsagt krav til nullutslipp etter hvert få næringsdrivende til å satse. Slik etablere man marked ved hjelp av anskaffelsesgrep.
Oslo kommune har på sin side nå sett på kommunens eget bruk av biler i tjeneste. Undersøkelser som Utviklings- og kompetanseetaten har utført, viser at hver fjerde tjenestebil kjøres mindre enn 5000 km i året. Det dreier seg om hundrevis av biler. Umiddelbart synes det dermed som om kommunens samlede økonomi gjennom sine bilanskaffelser har mulige gevinster å hente.
Bildeling i Oslo kommune
Det ligger m.a.o. an til bruk av bildeling i kommunen. Markedet for slike leverandører er der allerede, det er bare å invitere. Alternativt å kjøpe færre biler og etablere en intern bildelingsordning. Timingen er god, fordi kommunen ganske snart får behov for å fornye parken med de første elbilene som ble kjøpt inn i perioden 2013-2015. At grepet også vil være et bidrag til å nå kommunens mål om 100% nullutslipp, er neppe tvilsomt.
Utfordringen er selvsagt at enhver virksomhet gjerne fungerer i form av ulike siloer, basert på faglige og/eller administrative grenser. Da må man rundt påstanden om at nettopp den og den avdelingen/etaten har slike behov som gjør det vanskelig enn si umulig å dele med andre. Noen kan selvsagt ha rett i det, men vår antakelse at det er snakk om en endring i en organisasjonskultur. Slikt er ikke lett dersom noen får det for seg at de med bildeling mister en fordel. På mange måter blir det en prøvestein på hvor langt den enkelte avdeling/etat vil strekke seg for å gi et bidrag til kommunens målsettinger på, klima- og miljøområdet.
Anskaffelsesutfordring og nytte
Anskaffelsesutfordringene er neppe store i seg selv for et profesjonelt anskaffelsesmiljø som kommunen har i Innkjøpstjenesten i UKE. Selvsagt vil markedet sikkert komme opp med ulike forklaringer på at dette ikke er en klok retning for kommunen. Det er naturlig dersom utsiktene er redusert salg. Men kombinasjonen reduserte utslipp/økonomiske besparelser står sterkt i enhver offentlig virksomhet.
Men gjør det så mye om kommunen reduserer sin kjøretøypark med noen hundre elbiler? Gir det store skritt i retning av nullutslipp. Bortsett fra gevinster fra teknologiutvikling, kan man peke på at biler uansett drivstoff bidrar til asfaltstøv, kødannelser der diesel- og bensinbiler står og ruser. For å nevne noe.
I en «appe-tid»
Det er grunn til å rose kommunens anskaffelseskompetanse for slik kreativitet. Det er et eksempel som godt andre, særlig store, kommuner kan ta etter, dersom situasjonen er slik at mange av bilene er lite i bruk. Utfordringer med endring i organisasjonskultur hverken må eller bør skremme. Så får man i sine anskaffelsesløsninger finne ut hva som er best – etablering av et bildelingssystem internt eller ved hjelp av en ekstern leverandør. I våre «appe-tid» dreier det seg nok først og fremst om en eller annen digital løsning. Omtrent som å bestille møterom?
Mens vi er inne på interne løsninger, ser vi at offentlige virksomheter også har sett på intern distribusjon – enten ved å lage avtale med en egen distributør eller la leverandøren selv sørge for leveranser direkte til den avdeling/etat som skal ha varen/tjenesten. Hvilke krav til organisering av intern-transporten som stilles, må vi innrømme at vi ikke helt har oversikt over. Imidlertid er det slik at logistikk ikke overalt har vært særlig høyt på listen når man skal anskaffe. Nettopp logistiske løsninger kan jo gi betydelige miljø- og klimagevinster.
Samlast og risiko
Det finnes en egen «bransje» i logistikk-verdenen som omtales som samlastere. Disse har kompetanse i det å bringe varer fra et sted til tallrike andre på den mest effektive måten. I stedet for at mange leverandører kjører sine produkter ut til de som skal ha varene, kan kanskje en løse det hele ved hjelp av dertil egnet logistikk-løsning? Det er også noe som kan gi klima- og miljøgevinster. Rett nok er logistikk kommet mer i fokus under pandemien, men det er mest i beredskaps- og sikkerhetssammenheng. Viktig nok. Kan denne oppmerksomheten overføres på interndistribusjonen, kan det også får betydning i arbeidet med å kutte utslipp.
Jo, det er mange måter å kutte utslipp. Veien til de fleste har alltid ett eller annet med anskaffelser å gjøre. Greit å vite. Oslo kommune har skjønt det, de styrker sin sentrale innkjøpskompetanse i bredde, dybde og omfang. Der har den politiske ledelsen erkjent at uten kompetente og mange nok anskaffelseshoder står man i fare for ikke å nå klimamålene. Å la være å bidra er en risiko hovedstaden ikke tar. Dessverre finnes det andre offentlige virksomheter som tar denne risikoen.
Bli den første til å kommentere på "Kreative utslippskutt, men kommer ikke utenom innkjøpskompetanse"