Fra FN til innkjøpsbordet: Derfor bør offentlige innkjøpere følge EU tett
Mens FN etterlyser sterkere internasjonalt samarbeid og EU varsler endringer i klimakvotesystemet, står offentlige innkjøpere midt i utviklingen. Nye klimakrav, endrede markedsvilkår og den nye anskaffelsesloven gjør at internasjonale beslutninger i økende grad får konsekvenser for hvordan det offentlige kjøper inn varer og tjenester.
At internasjonal politikk påvirker offentlige anskaffelser, er ikke nytt. Men koblingen blir stadig tydeligere. Nylig oppfordret utviklingsminister Åsmund Aukrust verdens land til å styrke det internasjonale samarbeidet under FNs høynivåforum for bærekraftig utvikling i New York. Nesten samtidig la EU-kommisjonen fram forslag til endringer i klimakvotesystemet (EU ETS), et av Europas viktigste virkemidler for å redusere klimagassutslipp. For offentlige oppdragsgivere er dette mer enn utenrikspolitikk.
Markedet endrer seg
Norge deltar i EUs kvotesystem gjennom EØS-avtalen. Når EU justerer klimaregelverket, påvirker det norske virksomheter innen blant annet bygg og anlegg, industri, transport, energi og maritim sektor. Leverandører må tilpasse seg nye krav, investere i utslippskutt og dokumentere klimaarbeidet sitt på nye måter.
Det er de samme leverandørene som konkurrerer om offentlige kontrakter.
Dermed blir EU-politikken også en faktor for offentlige oppdragsgivere. Endringer i klimakrav, produksjonskostnader og dokumentasjon vil kunne påvirke både konkurransen, prisene og hvilke løsninger markedet tilbyr.
Samfunnshensyn blir en del av innkjøpsstrategien
Utviklingen kommer samtidig som endringene i anskaffelsesloven fra 1. juli trekker samfunnshensyn enda tydeligere inn i innkjøpsarbeidet. Klima- og miljøhensyn videreføres som sentrale føringer, samtidig som oppdragsgivere får et klarere ansvar for å arbeide strategisk med samfunnshensyn og ivareta sikkerhet og beredskap.
Det betyr at offentlige innkjøpere i enda større grad må forstå utviklingen i markedet de kjøper fra – ikke bare regelverket de kjøper etter.
Internasjonale beslutninger får lokale konsekvenser
Budskapet fra FN er at globale utfordringer krever mer samarbeid. Budskapet fra EU er at omstillingen til et lavutslippssamfunn skal fortsette. Til sammen peker de mot en utvikling der offentlige anskaffelser blir et stadig viktigere virkemiddel for å nå klima- og bærekraftsmål.
For innkjøpere handler det derfor ikke bare om å følge endringer i anskaffelsesregelverket. Det blir minst like viktig å følge utviklingen i EU, forstå hvordan leverandørmarkedene påvirkes og være forberedt på at internasjonal klima- og næringspolitikk i økende grad setter premissene for offentlige innkjøp. For veien fra FN og Brussel til innkjøpsbordet er blitt kortere enn mange kanskje tror.