Å begrense innsyn i offentlige anskaffelser kan gå på tilliten løs

Anbud365: Å begrense innsyn i offentlige anskaffelser kan gå på tilliten løsOffentlig forvaltning er i stor grad bygget på tillit. Tillit skapes gjennom integritet, ansvarlighet og åpenhet. Målet må være at offentlige oppdragsgivere og deres innkjøpere blir så dyktige og profesjonelle at tilbydere ikke har behov for å tvile på de mange tusen kontraktstildelingene som blir gjort, slår artikkelforfatteren fast.

Skriv ut artikkelen

Av Jacob M Landsvik, spesialrådgiver, Ressurser på avveie AS

Anbud365: Å begrense innsyn i offentlige anskaffelser kan gå på tilliten løs

Anskaffelsesutvalget er, fra ulike hold, oppfordret til å vurdere tiltak for å begrense oppdragsgivers ressursbruk knyttet til innsynsbegjæringer.  Mange mener ressursbruk i denne sammenheng er misbruk av offentlige midler. Etter 25 år med offentlige anskaffelser er det ikke vanskelig å forstå at innsynsbegjæringer både er ressurskrevende og til tider kan virke meningsløst. Ikke minst meningsløst for oppdragsgiver og den enkelte anskaffelsesrådgiveren.

Som ansvarlige oppdragsgivere og dyktige anskaffelsesrådgivere skal vi imidlertid aldri glemme de viktige prinsippene i lov og forskrift; konkurranse – likebehandling – forutberegnelighet – etterprøvbarhet og forholdsmessighet. En effektiv bruk av samfunnets ressurser skjer først og fremst ved at offentlige innkjøpere opptrer med integritet, ansvarlighet og åpenhet, slik at allmenheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte. Vi skal derfor i alle anskaffelser legge vekt på integritet, ansvarlighet og åpenhet. Dersom vi gjør det vil anskaffelsen planlegges, gjennomføres og følges opp etter tilnærmet beste praksis. Det er ingenting som begrenser behovet for innsyn og etterprøvbarhet som en profesjonelt gjennomført konkurranse. Det er heller ingenting som trigger behovet for innsynsbegjæringer som mangel på integritet, ansvarlighet og åpenhet.

Diskusjonen rundt det offentliges ressursbruk med innsynsbegjæringer er ofte preget av at oppdragsgivere og anskaffelsesrådgivere påpeker den uønskede ressursbruken uten å se sammenhengen mellom eget utført arbeid og kanskje nettopp mangel på integritet, ansvarlighet og åpenhet og dermed kanskje en mer lemfeldig omgang med kravene til konkurranse, likebehandling, forutberegnelighet, etterprøvbarhet og forholdsmessighet. Det er åpenbart saker så vel i Klageorganet for offentlige anskaffelser, KOFA og i rettssystemet som nettopp forteller oss at det er behov for økt grad av profesjonalitet i planleggingen, gjennomføringen og i oppfølgingen av en rekke anskaffelser. Et initiativ fra EU-kommisjonen gjennom «Joint Initiativ on Standardisation» (JIS), basert på et behov hos interessentene i forbindelse med innføringen av anskaffelsesdirektivet i 2014, startet det viktige arbeidet med å motvirke korrupsjon og fremme effektive prosesser i offentlige anskaffelser. Resultatet forelå i oktober 2022 gjennom en ny europeisk standard; NS-EN 17687:2022 Offentlige anskaffelser, lansert av Standard Norge. Integritet og ansvarlighet. Den nye europeiske standarden påpeker behovet for integritet, ansvarlighet og ikke minst åpenhet og peker på viktige krav i sin veiledning om gjennomføringen av offentlige anskaffelser.

Diskusjonen som foregår om å begrense innsynsbegjæringer må vi se i sammenheng med kravet om åpenhet, gjennom prinsippet om offentlighet og mer-offentlighet i forvaltningen. Da blir vi nødt til å dreie oppmerksomheten fra hvordan vi kan hindre tilbyderes innsynsrett, til å med stadig kritisk blikk, se på forbedringer i anskaffelsesprosessen hos offentlige oppdragsgivere. I denne sammenhengen er viktig å se på organiseringen av innkjøpsfunksjonen, bygge systematisk kunnskap og ikke minst sørge for tilstrekkelig mengdetrening for anskaffelsesrådgiverne. Offentlige anskaffelser er et ferdighetsfag. Ingen blir profesjonelle innkjøpere med mindre man gjennomfører et tosifret antall anskaffelser hvert år. Diskusjonen som foregår, er også  preget av en type dominant logikk som går ut på at det er tilbyderne som er problemet fordi de stadig krever innsyn. Det er kanskje på tide at vi som innkjøpere spør oss om hva vi kan gjøre for å redusere innsynsbegjæringene? Vi kan bli bedre, ja, stadig bedre både når vi planlegger, gjennomfører og følger opp de enkelte anskaffelsene. Vi kan utvikle våre egne ferdigheter og dermed rydde av veien de uklarhetene og feilene som trigger innsynskrav hos tilbyderne. Ikke minst kan vi bli bedre på åpenhet og forutberegnelighet.

Offentlige oppdragsgivere forvalter mer enn 740 milliarder kroner hvert eneste år. Midler fra felleskapets beholdning. Midler som skal benyttes til fellesskapets beste ved å styrke og utvikle den offentlige tjenesteproduksjonen. Offentlig forvaltning er i stor grad bygget på tillit.

Tillit skapes gjennom integritet, ansvarlighet og åpenhet. Målet må være at offentlige oppdragsgivere og deres innkjøpere blir så dyktige og profesjonelle at tilbydere ikke har behov for å tvile på de mange tusen kontraktstildelingene som blir gjort. Alle offentlige oppdragsgivere er underlagt lov og forskrift og skal imøtekomme kravet om effektiv bruk av samfunnets ressurser. Det kan være en effektiv bruk av samfunnets ressurser å svare på innsynsbegjæringer dersom det bidrar til kontinuerlige forbedringer av håndteringen av offentlige anskaffelser.

Bli den første til å kommentere på "Å begrense innsyn i offentlige anskaffelser kan gå på tilliten løs"

Legg inn kommentar

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.