Det bør utvises større nøkternhet knyttet til bruken av anskaffelsesreglene for å nå samfunnsmål. Innspillet kommer fra Samfunnsbedriftene til Anskaffelsesutvalget. Er mål og hensyn allerede ivaretatt i andre regelverk, bør de som utgangspunkt ikke inntas i anskaffelsesreglene. Og vektingen av samfunnsmålene, når de først er innlemmet i regelverket, bør kunne avpasses nærmere av oppdragsgiveren selv, heter det i innspillet.
Samfunnsbedriftene (tidligere KS Bedrift) er arbeidsgiver- og interessepolitisk organisasjon for rundt 580 kommunalt eide selskaper i en rekke bransjer over hele landet. Mange av selskapene er omfattet av anskaffelsesreglene som følge av det offentlige eierskapet og den virksomheten de driver.
Lett å trå feil
Regelmessig, heter det i deres innspill til Anskaffelsesutvalget, får de spørsmål fra sine medlemmer som gjelder hvordan forstå regelverket, særlig sett fra oppdragsgivers ståsted. Reglene oppfattes som krevende å finne frem i og det er lett å trå feil. I tillegg er det mange mål og hensyn som skal ivaretas gjennom regelverket, og som ikke alltid står i direkte sammenheng med kvaliteten på produktet eller tjenesten som skal anskaffes.
Regelverket krever samlet sett en juridisk kunnskap og forståelse som større innkjøpsmiljøer og aktører kan besitte. Mindre oppdragsgivere har gjerne utfordringer med å etablere in-house-kompetanse og trenger oftere ekstern bistand, slår Samfunnsbedriftene fast. Det må være et selvstendig poeng å ha et regelverk som er utformet slik at det er mulig å håndtere for både små og store oppdragsgivere, og ikke blir så kostnadskrevende å bruke uten at det går ut over målet om effektiv ressursbruk.
Å nå samfunnsmål
Samfunnsbedriftene mener også det bør utvises større nøkternhet knyttet til bruken av anskaffelsesreglene for å nå samfunnsmål. Mange samfunnsmål kan ivaretas på andre måter enn gjennom offentlige anskaffelser, konstaterer organisasjonen. I tilfeller der mål og hensyn allerede er ivaretatt helt eller delvis gjennom andre regelverk som offentlige oppdragsgivere skal følge, bør de etter vårt syn som et utgangspunkt ikke inntas i anskaffelsesreglene.
I tillegg bør vektingen av samfunnsmålene (når de først er innlemmet) kunne avpasses nærmere av oppdragsgiveren selv, slik at samfunnsmålene som skal nås, står i et rimelig og proporsjonalt forhold til anskaffelsenes innhold, dens antatte økonomiske verdi og andre relevante omstendigheter. Dette kan man, heter det, bl.a. oppnå dersom samfunnsmålene bare reguleres overordnet i loven, uten at det fastsettes egne forskrifter med detaljerte regler om hvordan målene ivaretas gjennom anskaffelsene.
Skille mellom små og store anskaffelser
Når det gjelder ivaretakelse av samfunnsmål, bør det ut fra proporsjonalitetsprinsippet også skilles mellom de større anskaffelsene med påvirkningskraft og samfunnsmessige effekter, og anskaffelser med antatt lavere verdi. Særlig viktige og lovfestede samfunnsmål kan eventuelt integreres direkte i prosedyrene for anskaffelsene over EØS-terskelverdiene, og uten regulering i egne forskrifter, skriver Samfunnsbedriftene.
Et annet innspill er å vurdere om terskelen for når anskaffelsesreglene skal gjelde, kan heves fra 100 000 kroner ekskl. mva. Dette kan bidra til at de små/mindre innkjøpene kan gjennomføres raskt og effektivt, og ytterligere legge til rette for handel med aktører i det lokale næringslivet, fremhever Samfunnsbedriftene. Den nedre beløpsgrensen har stått fast lenge og inflasjon og prisstigning medfører at kjøp tilsvarende 100 000 kroner utgjør relativt mindre i dag enn da anskaffelsesreglene trådte i kraft.
Gode innspill. Det er frustrerende for mange innkjøpere at de også skal kunne gjøre jobben til skatteetaten, arbeidstilsynet og en lang rekke andre tilsynsorganer. Man har verken kompetanse eller kapasitet til dette. Og det går utover muligheten til å gjøre gode innkjøpsfaglige vurderinger. Dessuten følger det aldri ekstra midler med de stadig økte kravene.