• Leverandører
  •  

To måter å påvirke transaksjonseffektivitet – en er forsvarlig

Anbud365: To måter å påvirke transaksjonseffektivitet – en er forsvarlig– Anskaffelser gjennomført av norske oppdragsgivere er om lag 7 % «tregere» enn gjennomsnittet i EU, men de koster nær dobbelt så mye å gjennomføre, fremhever seniorrådgiver Kjell–Gunnar Linde Thomsen ved Universitetet i Oslo (foto: Kjetil Sivertsen).

Skriv ut artikkelen

– Man kan påvirke transaksjonseffektiviteten to måter. Verdien på anskaffelsen kan gjøres større eller legge mindre arbeid inn i hver enkelt anskaffelse. Det siste er forsvarlig, dersom risikoen og vesentlighet tillater det, noe som er mulig i markeder med god konkurranse og enkle og faktisk standardiserte og gjerne regulerte løsninger. Det sier seniorrådgiver Kjell–Gunnar Linde Thomsen ved Universitetet i Oslo.

Transaksjonseffektiviteten definerer han som et forholdstall: Andel administrative kostnader= (Totale administrative kostnader ved transaksjonen)/(Verdien på anskaffelsen).

I Produktivitetskommisjonens 2. rapport står det: «Ved å komme ned på gjennomsnittet i EU vil man kunne spare rundt 13 mrd bare i transaksjonskostnader», jfr. en rapport utarbeidet av PwC i 2011 for EU kommisjonen. Samme sted sies også konkurranseutsetting i kommunesektoren har et potensiale på å spare 3 mrd årlig til en transaksjonskostnad på 1,3 mrd. Med andre ord en besparelse på 1,7 mrd.

I en oppgave levert i årsstudiet i offentlig anskaffelse ved Anskaffelsesakademiet har Linde Thomsen tatt for seg problemstillinger knyttet til transaksjonskostnader og effektivisering. Oppgaven er skrevet i samarbeid med Merete Siring og Roger Skoglund.

Anskaffelser over EØS–tersklene

Linde Thomsen peker på at det bare er anskaffelser over EØS-terskelverdien som er undersøkt i den nevnte PwC–rapporten. I rapporten er det for øvrig bare sett på kostnader fram avtalen er inngått, ikke bruk og oppfølging av avtalen. Transaksjonskostnaden er definert som summen av det arbeidet både oppdragsgiver og tilbydere samlet legger ned i konkurransen.

Transaksjonskostnaden er, ifølge rapporten, i gjennomsnitt i EU 27 900 Euro, i Norge 54 500 Euro. I benyttede dagsverk: EU–gjennomsnittet er 108 dager, i Norge 116 dager.

– Anskaffelser gjennomført av norske oppdragsgivere er om lag 7 % «tregere» enn gjennomsnittet i EU, men de koster nær dobbelt så mye å gjennomføre, fremhever Linde Thomsen.

Besparelse på 0,4 mrd.

Dagsverkene fordeler seg i Norge med 20 på oppdragsgiver og 20 på tilbyderne, i EU henholdsvis 22 og 16. – Ved å øke antall oppdragsgiverdager til 22 dagsverk, og redusere tilbyderdagsverkene med 4 for hver tilbyder, gir det en besparelse på 0,4 mrd i forhold til det omfanget som ble målt i 2011 av PwC, konstaterer han, og fortsetter:

– En forklaring på den tilsynelatende lave effektiviteten ved gjennomføringen av offentlige anskaffelser i Norge er todelt. Lønnskostnadene i Norge er om lag dobbelt så høye som gjennomsnittet i EU, i alle fall det som er lagt til grunn i PwC–rapporten. Dertil er gjennomsnittsverdien i de anskaffelser Norge gjennomfører vesentlig lavere enn gjennomsnittet i de som gjennomføres i EU.

Dele forbedringene

I det daglige arbeider de fleste offentlige virksomheter med forbedringer. Linde Thomsen mener at det å systematisk dele de forbedringene man får til, gjennom gode eksempler er å anbefale, fremfor en myte om svært urealistiske potensial.

– Tall kan benyttes på ulike måter. For meg er det selvsagt at det stilles krav til forsvarlig og effektivt arbeid. Jeg vil gjerne bidra til nyansering. Det er forskjell på å være 8 % mindre effektiv enn EU gjennomsnittet og å være fire ganger så treg som EU gjennomsnittet. Sammenligner vi det privates salgskostnader, ofte 10%, med det offentliges kjøpskostnader så får en et annet inntrykk, sier Linde Thomsen.

Be the first to comment

on "To måter å påvirke transaksjonseffektivitet – en er forsvarlig"

Leave a comment

Your email address will not be published.


*