Av ulike årsaker kan det være aktuelt å endre en kontrakt underveis. Når et slikt behov oppstår, er man ikke minst sterkt opptatt av de juridiske sidene. Men det er også gjerne økonomiske implikasjoner inne i bildet når slike grep skal tas. Anbud 365 stilte assistant professor Malin Arve ved Norges handelshøyskole (NHH) noen spørsmål for klargjøring av de økonomiske sidene ved endring av kontrakter. Hun er blant dem i landet som har forsket mest på dette.
– Så, hva må man tenke på når man står overfor endring i kontrakter (som selvfølgelig er i pakt med hva som er lovlig)? Hva slags kostnader kan det være snakk om?
– Man må prøve å se helheten, sier hun. Det er sjelden lett, men det betyr å ta et skritt tilbake og se på mer enn bare verdien (og kostnaden) knyttet til selve endringen. Man må prøve å forstå hvordan endringen påvirker andre ting. Dette kan være mye forskjellig. Generelt kan vi tenke på det som tilpasningskostnader.
Kan f.eks. bli forsinkelser
Professor Arve trekker fram et eksempel: En endring kan føre til forsinkelser eller forandringer i andre deler av en leveranse. Dette er det veldig lett å forestille seg i en byggleveranse. Dersom man gjør endringer i planløsningen av et bygg etter at byggeprosessen har startet, blir det fort forsinkelser. Andre deler av bygget må vente på de nye løsningene og tilpasses disse. Alt dette koster tid og penger. Dette er kostnader man burde tenke på når man bestemmer seg for å gjøre en endring.
En endring kan også ha kostnader relatert til selve endringsordren. Noen må jo bruke tid på å spesifisere og forhandle frem denne. Hvor mye koster det? Burde denne personen bruke tiden sin på noe annet?
Utslag i pris?
– Hvordan kan man skape et rimelig klart bilde av hvorledes disse kostnadene gir seg utslag i pris?
Malin Arve stiller spørsmålet: Når man inngår en kontrakt, hvor sannsynlig tror partene at det er at denne er komplett og velspesifisert? – Dersom det er mange usikkerhetsmomenter som man forventer bare kan avklares på senere tidspunkt, er det lett å regne ut at dette kommer til å koste tid og penger senere i leveransen, fremholder hun. Kanskje må man beregne litt ekstra kapasitet til denne leveransen. Kapasitet som da ikke kan brukes til noe. Dette må man selvfølgelig ta hensyn til i et pristilbud og et tilbud hvor dette er tatt hensyn til gir stort sett en høyere pris. Usikkerhet og risiko må man jo få kompensasjon for.
For å sette tall på dette, foreslår Arve å ta kontakt med en forsker som liker å analysere ting. Disse er ofte bedre på å tenke overordnet enn den som sitter der med problemene og som ofte, av praktiske årsaker, blir nødt til å fokusere på detaljene. Man kan også selvfølgelig gjøre dette selv ved – etter endt leveranse – å sette seg ned og prøve å få en oversikt over kostnader og hvor de kom fra. Var de planlagte? Var de en konsekvens av en direkte forbedring/endring? Eller var de en indirekte konsekvens av en annen endring? Hva kan man gjøre bedre neste gang?
Et eksempel som illustrerer
Anbud etterlyser et illustrerende eksempel, og professor Arve svarer:
– Et eksempel som illustrer at risiko og usikkerhet koster er prisen på hotellrom og flybilletter. Der har du ofte valget mellom en fleksibel løsning som kan avbestilles eller endres og et rimeligere alternativ med lavere pris men mindre fleksibilitet. Den høyere prisen på den fleksible løsningen illustrerer at flyselskapet eller hotellet ikke kan selge det samme rommet eller setet til noen andre.
Ubalanserte bud
– I ditt foredrag på Anskaffelsesdagen i Bergen nylig kom du også inn på virkningen som endringer i kontrakten kan ha på anbudets struktur, dvs. at man får en situasjon med ubalanserte bud. Hva går – i korte trekk – dette ut på? Har du også et eksempel som kan illustrere prisutslag i tilfelle ubalanserte bud som følge av at anbudets struktur blir annerledes ved endringer i kontrakt?
– Ubalanserte bud er en slags strategisk prising i tilfeller hvor et totaltilbud inneholder flere komponenter, poengterer hun. Dersom en kontrakt omfatter både A og B, og en leverandør forventer å måtte levere mer av A og mindre av B kan han prøve å sette opp prisen per enhet av vare A. Dersom han samtidig setter ned prisen per enhet av vare B blir forventet totalpris uendret. På denne måten kan to forskjellige tilbud evalueres ganske likt, men forventet total innkomst etter alle endringene blir høyere med ubalanserte og strategiske priser.
Hun forteller at hun ofte hører kommentarer om at ting som det ikke ble lagt vekt på i inngåelsen av rammeavtaler, har høye (les gjerne ”for høye”) priser. Dette er selvfølgelig en strategisk måte for en leverandør å tjene penger på og utnytter det faktum at ved kontraktsinngåelse vet ikke kjøper akkurat hvor mye som trenges av de forskjellige varene.
Bli den første til å kommentere på "Økonomiske konsekvenser spiller viktig rolle ved endring av kontrakter"