Undersøkelse: Smått med samfunnsansvar i anskaffelser bortsett fra miljø

Ser man bort fra miljøkrav og – hensyn er det så som så med solide systemer for krav til og oppfølging av samfunnsansvarskrav i offentlige anskaffelser. Det avdekker en fersk internasjonal undersøkelse. Svært få offentlige oppdragsgivere sjekker dessuten leveringskjedene for status når det gjelder å ivareta rekken av samfunnsansvars-hensyn. Oppfølgingen av stilte krav er svak, heter det, bortsett fra når det gjelder miljø. Det er menneskerettigheter og minoriteter som skaper mest hodebry.

OECD er en internasjonal organisasjon av industriland for økonomisk samarbeid og utvikling. Organisasjonen har 37 medlemsland, blant disse Norge. Nylig leverte OECD rapporten «Integrating Responsible Business Conduct in Public Procurement». Her publiseres resultatene av en undersøkelse organisasjonen nylig har gjennomført i medlemslandene. Spørsmålene gjaldt om de respektive offentlige myndighetene integrerer samfunnsansvar i hele sin bredde i anskaffelsesprosessene – og ikke bare i selve anskaffelsen, men også i kontraktsoppfølgingen. Dessuten var OECD interessert i å få kartlagt om det stilles krav til og gjennomføres risikoanalyser av mulige leverandørers leveringskjede.

De aller fleste stiller noen krav om samfunnsansvar, men bare noen få kan rapportere om omfattende krav gjennom hele leveringskjeden. Alle har f.eks. en strategi eller et rammeverk som gjør det mulig å stille miljøkrav, men få har tilsvarende for andre samfunnsansvars-krav.

Krav og forventninger

Den viktigste grunnen til at myndigheter integrerer samfunnsansvarskrav er dels å opptre i pakt med nasjonale krav og internasjonale forventninger.

Når et kjøp planlegges, konsulterer offentlige oppdragiveres tidvis med markedet (53%), men sjelden når det gjelder andre forhold (menneskerettigheter, arbeidslivsrettigheter, minoriteter, mennesker med funksjonsnedsettelse, langtids arbeidsledige, likestilling eller integrering). Dette er verd å notere, skriver OECD i rapporten, fordi et slikt manglende markedsengasjement er en betydelig utfordring når mulige leverandører skal svare på krav som offentlige myndigheter har satt.

Mens over to tredeler av de offentlige oppdragsgiverne som har svart i undersøkelsen, sier at de sjekker om hovedleverandøren lever opp til samfunnsansvars-kravene de har satt, er tilsvarende sjekk når det gjelder underleverandørene mer sjelden.

Hovedproblemet

Uansett krav er hovedproblemet for oppdragsgiverne at de ikke vet hvordan de skal oppnå slike mål gjennom offentlige anskaffelser. Særlig viser det seg vanskelig når det gjelder menneskerettigheter og minoriteter – om lag halvparten av de som svarte, flagger det.

Oppfølging av samfunnsansvars-kravene er generelt svak, heter det. Mer enn 80% av de spurte nasjonene overvåker etterlevelse av miljøkrav – i det minste delvis. 50% har rammeverk som åpner for tiltak mot leverandører som ikke følger opp standarder på området, mens en av ti krever at en leverandør skifter ut sin underleverandør dersom denne bryter med samfunnsansvars-kravene som er stilt i anskaffelsen.

Leveringskjedene

I praksis inkludere en anskaffelsesprosess sjelden en konsistent gjennomgang av leveringskjedene. Fire av fem svarer at de bruker å risikoanalysere i det minste noen av samfunnsansvars-formålene og mer enn 80% sier de har identifisert høyrisiko-områder. Mer enn halvparten av de offentlige oppdragsgiverne ber leverandørene om å bekrefte at de kjenner til sin leveringskjede, men bare et begrenset antall oppdragsgiver krever at deres leverandører selv sjekker egen leveringskjede.

OECD bidrar også med fem anbefalinger med utgangspunkt i de resultater undersøkelsen har gitt:

Etabler en bred tilnærming til samfunnsansvar i anskaffelsessystemet, også knyttet til gjennomgang av hele leveringskjeden. Legg internasjonale standarder til grunn.

Integrer perspektiver fra ulike interessegrupper når et rammeverk for samfunnsansvar utvikles og legges til grunn.

Integrer omfattende samfunnsansvars-hensyn i alle faser av hele anskaffelsessyklusen. Dette bør omfatte fra markedsdialog til kontraktstyring, med særlig vekt på kontraktkravene.