Det at det ikke er noen enhetlig definisjon av hva unormalt lave tilbud egentlig er, kan føre til at tilbud som kan være det mest fordelaktige for såvel myndigheter som for leverandøren selv, blir forkastet. En oppdragsgiver skal sjekke bakgrunnen for slike tilbud, men det hviler et tungt ansvar på de som skal foreta den skjønnsmessige avgjørelsen. Unormalt lave tilbud kan være konkurransevridende, men også gi sunn konkurranse. Dette fremholder Christel Liljebäck i en prisbelønt eksamensoppgave i Sverige, og konkluderer med at siste ord neppe er sagt når det gjelder slike priskrav.
Konkurrensverket har gjennomført en essay-konkurranse knyttet til forskning om konkurranse og anskaffelser, og Liljebäck var en av vinnerne. Hennes essay var hennes eksamensarbeide ved Stockholms universitet: «Onormalt låga anbud och prisstyrning i offentlig upphandling. Priskravs förenlighet med regelverket på området för offentlig upphandling.» Prispremien var 15 000 svenske kroner.
Null-tilbud og negativ prissetting
Konkurrensverket skriver at hun har gjennomført et imponerende arbeid med å analysere og se hvilke muligheter offentlige oppdragsgivere har for prisstyring i sine anskaffelser. Sentralt er skille og likheter mellom null-tilbud og negativ prissetting.
Det heter i hennes eksamensarbeid at prisvilkår som innebærer at null-tilbud ikke er tillatt, er uforenlig med anskaffelsesreglene. Men, når det gjelder negative priser, har det i Sverige oppstått en ny situasjon etter en dom i Högsta förvaltningsdomstolen. Ifølge domstolen er det adgang til å forby negativ prising i tilbud dersom formålet med priskravet er å hindre usunn strategisk budgivning. Avgjørelsen er vanskelig å forene delvis med rettspraksis fra EF-domstolen og med regelverket om unormalt lave anbud, påpeker Liljebäck. Svensk lov synes å tillate prisrestriksjoner i større grad enn EU-retten.
Strategisk prissetting
Strategisk prissetting kommer alltid til å foregå, og all strategisk handlemåte kan derfor ikke vær forbudt, fremholder hun. Bestemmelsene om unormalt lave tilbud ble ikke innført som et verktøy som skulle hindre usunn konkurranse og det finnes gode grunner for at slikt kan oppnås bedre gjennom bruk av andre virkemidler. En regel som tillater avvisning på grunn av en antatt usunn strategisk konkurranse, kan få motsatt virkning gjennom at det motvirker sunn konkurranse. Effekten av antakelsen blir ikke forholdsmessig da unntaket også treffer tilbud som ikke betyr konkurransevridning – levering av tilbud som kan være det mest fordelaktige for såvel myndigheter som for leverandøren selv, kan bli forkastet.
Ingen enhetlig definisjon
Det at det ikke er noen enhetlig definisjon av hva unormalt lave tilbud er, frister til metoder som kan føre til avvisning av leverandører som ellers ville blitt godtatt, skriver Liljebäck. Med en klar metode hadde alle tilbud under et visst prisnivå blitt beskyttet, men på den annen side finnes ingen garantier for at en slik metode ville fanget alle useriøse tilbud. Dette stiler høye krav til de offentlige oppdragsgivere, og Liljebäck regner med at siste ordet om priskravenes være eller ikke være, er sagt. Det er fremdeles et behov for klargjøring fra domstolene og lovgiveren, konkluderer hun.
Bli den første til å kommentere på "Kritisk til at det ikke finnes enhetlig definisjon av unormalt lave tilbud"