Seks års erfaring viser at konkurranse om tjenestepensjon gir store gevinster
Storebrand mener erfaringene fra kommuner som har konkurranseutsatt tjenestepensjonen de siste seks årene viser at konkurranse gir betydelige økonomiske gevinster. Gevinstene handler ikke bare om lavere pensjonspremier, men også om frigjort kapital og bedre betingelser i markedet.
– Konkurranse i dette markedet gir store økonomiske gevinster for kommuner – og for helseforetak dersom det blir konkurranse også der. Den konklusjonen bygger jeg på de konkrete erfaringene fra konkurransene som er gjennomført de siste seks årene, fastslår leder for offentlige anskaffelser i Storebrand, Jon M. Hippe.
Debatten om anskaffelse av offentlig tjenestepensjon har de siste årene vært preget av både juridiske og økonomiske spørsmål. Mens mye av oppmerksomheten den siste tiden har vært rettet mot ESAs foreløpige vurdering av anskaffelsesregelverket, har historiene om flere vellykkede konkurransegjennomføringer i kommune-Norge gått under radaren.
Tre misforståelser preger debatten
Like før helgen omtalte Anbud365 den pågående konflikten mellom ESA og norske myndigheter om anskaffelse av kommunal tjenestepensjon, og i morgen løftes debatten inn i Arendalsuka. Hippe er ikke i tvil om at det videre ordskiftet ikke bare bør dreie seg om anskaffelsesregelverket, men også om hvilke økonomiske effekter konkurransen faktisk har hatt. Han påpeker også at debatten, til nå, har vært preget av flere seiglivede misforståelser.
– Det er ikke overraskende at det i et marked der den dominerende aktøren blir utfordret er tydelige stemmer mot konkurranse og at det gir næring til misforståelser. Jeg synes det er tre misforståelser som har holdt seg over tid, uttaler han.
Den første misforståelsen handler, ifølge Hippe, om hvorvidt kommunal tjenestepensjon omfattes av anskaffelsesregelverket.
– Det argumenteres ofte for at det er uklart om kommunal pensjon omfattes av reglene for offentlige anskaffelser og om det skal gjennomføres anbud. Dette på tross av tidligere tolkningsuttalelser og utredninger, ESAs foreløpige uttalelse og nå sist vurderingen til Simen Hammersvik (UiO) som konkluderte med at dette er alminnelige kjøp hvor anskaffelsesregelverket gjelder. Storebrand klaget til ESA for å få en prinsipiell tydeliggjøring, ikke for å få endret reglene i Norge, utdyper Hippe.
Konkurranse gir gevinster
Advokat Kristian Jåtog Trygstad representerer Storebrand i saken mot ESA, og etter hans vurdering underbygger erfaringene fra kommuner som har konkurranseutsatt tjenestepensjonen Storebrands syn.
– Den viktigste erfaringen er nok at konkurransen fungerer. Dette er store kontrakter for kommunene, og selv små forbedringer av avtalene vil gi store besparelser for kommunene. Ingen av disse besparelsene går på bekostning av arbeidstakernes rettigheter. Pensjonistene vil få den samme pensjonen utbetalt uansett, forklarer Trygstad og peker videre på den økonomiske situasjonen mange kommuner står i.
– Når kommuneøkonomien jevnt over er ganske stram, synes jeg det er rart at kommunene tar seg råd til å la være å hente ut disse mulighetene til å spare til dels betydelige beløp.
Ifølge Hippe kommer gevinstene fra tre ulike kilder:
Lavere årlige kostnader til forsikringspremier og administrasjon
Reduserte krav til bufferkapital
Frigjort egenkapital for kommuner som velger å flytte pensjonsordningen fra KLP.
– De to siste effektene er engangseffekter. Men lavere premier og omkostninger gir varige besparelser over tid, forklarer han.
Storebrand opplyser at selskapet i dag har ni kommunekunder og rundt 150 bedriftskunder med kommunal tjenestepensjon. Ifølge Hippe har alle valgt å flytte blant annet for å redusere kostnader og frigjøre bufferkapital og egenkapital som kan brukes til andre formål.
– Kommunene har valgt å flytte nettopp fordi konkurransen har gitt dem bedre økonomiske betingelser, uttaler han.
Over 100 kommuner byttet leverandør
Hippe peker videre på flere feiloppfatninger knyttet til debatten om anskaffelse av tjenestepensjon:
– En annen misforståelse er at kommunal pensjon er så spesielt at det ikke er noe å konkurrere om og at kommunene er tjent med at det bare er én leverandør. Dette hevedes selv om det for ikke så mange år siden ble gjennomført mange konkurranser i kommunemarkedet, og over 100 kommuner flyttet ut av KLP etter konkurranser. Priser og vilkår ble dårligere i de årene det var én leverandør som ga tilbud, forklarer han.
Hippe mener gevinstene ikke bare tilfaller kommuner som skifter leverandør. Han peker også på at konkurransen har ført til lavere priser og bedre betingelser hos KLP.
– Vi ser at konkurranse påvirker leverandørene. KLP har redusert priser og forbedret betingelser til sine kommuner for å møte konkurransen, forteller han og viser blant annet til at to kommuner i fjor valgte å bli værende i KLP etter å ha fått forbedrede vilkår.
– I prinsippet skal kommunene likebehandles. Dersom konkurransen fører til lavere priser, kommer det alle KLPs kunder til gode. Det er derfor snakk om betydelige samlede effekter for hele markedet, poengterer Hippe.
Kommunens dobbeltrolle
KLP er organisert som et gjensidig selskap, der kommunene både er kunder og eiere. Ifølge Hippe er denne eiermodellen en sterk bidragsyter til misforståelser i debatten om kommunal tjenestepensjon.
– Det er kanskje der misforståelsen er størst: Kommunenes doble rolle som kunder og eiere i KLP blandes gjerne sammen. For eksempel blir det typisk argumentert for at avkastning på kundenes pensjonsmidler er bonus på den egenkapital de som eiere skyter inn i KLP, forklarer Hippe.
Han mener dette bidrar til en misforståelse av de økonomiske virkningene av kommunenes eierrolle i KLP.
– Det er lite kunnskap om at kommunene i lange perioder ikke har fått avkastning på sin innskutte egenkapital og at eierne hvert år lar KLP beholde store deler av avkastningen på eiernes innskutte egenkapital. Dette er et tap for kommunene, oppsummerer Hippe.
Ikke så komplisert som mange tror
Trygstad mener en grunnleggende misforståelse er at anskaffelse av kommunal tjenestepensjon er spesielt komplisert.
– Jeg mener den grunnleggende misforståelsen er at dette er en spesielt komplisert anskaffelse. Kjøp av kommunal tjenestepensjon forutsetter kunnskap om tjenesten som skal kjøpes inn, men sånn er det med alle innkjøp en kommune foretar, uttaler Trygstad.
Han viser til at kommunene allerede gjennomfører langt mer komplekse anskaffelser.
– Det er mange innkjøp kommunene foretar i dag som er mye mer kompliserte og langt mer ressurskrevende enn kjøp av kommunal tjenestepensjon, for eksempel kjøp av renseanlegg, kjøp av skolebygg og ulike IT-utviklingsprosjekter.
Han mener derfor ikke at manglende kompetanse bør være et argument mot konkurranse.
– Kommuner som ikke har ressurser som kjenner kommunal tjenestepensjon, kan kjøpe denne kompetansen i markedet. Kommunene vil også kunne hente inspirasjon og erfaring for gjennomføringen av konkurransene fra veiledere, fra konkurranser andre kommuner har gjennomført og fra de faglige diskusjonene som har vært her i Anbud365 og andre steder.
Prinsipiell avklaring
På spørsmål om hvilke konsekvenser en eventuell avklaring fra ESA kan få, svarer Trygstad:
– Jeg er usikker, for jeg mener at det allerede i dag er klart at disse kontraktene skal konkurranseutsettes. Som Jon Hippe sier, har ikke Storebrand klaget til ESA for å endre regelverket, men for å få en autoritativ avklaring og bekreftelse på at anskaffelsesregelverket gjelder. Det foreligger allerede flere, grundige vurderinger som har konkludert med at kommunene skal konkurranseutsette disse kontraktene, avslutter Trygstad.
Norske myndigheter har bestridt ESAs foreløpige vurdering, og det er ennå ikke åpnet en formell traktatbruddssak. Samtidig fortsetter den faglige og politiske debatten om hvordan kommunal tjenestepensjon bør anskaffes – og hvilke økonomiske konsekvenser manglende konkurranse kan ha for kommunesektoren.
Konkurranse ved anskaffelse av kommunal tjenestepensjon står på programmet under Arendalsuka denne uken. Uansett om du er i Arendal eller følger Arendalsuka fra kontoret, kan du se debatten. Mer informasjon om arrangementet finner du her.