Lik behandling av alle tilbydere – og innsyn – er grunnleggende enten det er aktuelt med avklaring, supplering og ettersending i en konkret anskaffelse. Det var hovedbudskapet fra advokatene Silje Grimseth Ullebust og Marie Braadland fra Advokatfirmaet Grette AS nylig holdt et Anbud365-webinar om temaet. Det var stor interesse også for dette webinaret – i overkant av 600 fulgte på det meste webinaret, som var spekket med praktiske råd og eksempler.
Det var på mange måter en statusrapport de leverte, ispedd en serie typetilfeller som illustrere deres poenger. Spørsmålet var hvordan praktisk håndtere ønske og behov for avklaring, supplering og ettersending. Advokatene gikk gjennom hvilke muligheter og begrensninger som gjelder. De som fulgte webinaret, fikk et nærmere innblikk i de ulike rammer som gjelder over og under EØS-terskelverdi. Dertil kom en grundig gjennomgang av grensen mellom avklaringer og forbedringer.
Under EU/EØS-terskelverdiene
Adgangen til dialog med leverandørene i anskaffelser under EU/EØS-terskelverdiene åpner også muligheter for avklaringer, suppleringer og ettersendinger. Etter tildeling av kontrakt blir det imidlertid straks vanskeligere, og etter signering for sent å fjerne eventuelle forehold eller avvik. En sterk oppfordring om likbehandling av tilbyderne fulgte orienteringen.
Det samme gjentok seg da de to advokatene gav seg i kast med reglene over EU/EØS-tersklene. Her er det slik at man ved forhandlinger har mulighet til å forhandle om alt, bortsett fra minstekravene. Ellers må ikke eventuelle avklaringer, suppleringer og ettersendinger etter tilbudsfrist føre til forbedringer av tilbudet.
Våkne og bevisste
Om en oppdragsgiver har bedt om avklaringer og resultatet ikke ble særlig klarere, er det ingen plikt til å fortsette med ytterligere avklaringer. Selv om avklaringene ikke har ført frem, kan oppdragsgivere velge å stoppe med videre forsøk.
Oppfordringen til leverandører er da at de må være våkne og bevisste om oppdragsgiver i en konkurranse ber om avklaringer. Man må tenke seg om f.eks. hvorfor oppdragsgiver er i behov for avklaring, sli at svaret i hvert fall ikke fører til mer uklarheter og dermed lavere score ved evalueringen.
«Kort frist» til «rimelig frist»
Avklaring skal fortrinnsvis skje skriftlig, ifølge forskriften, og det skal være en realistisk, men likevel kort frist. Det må imidlertid ikke bli uforholdsmessig vanskelig for leverandørene på svare. I forslaget fra Anskaffelsesutvalget, som nettopp har levert sin første delinnstilling, er forskriftens «kort frist» blitt til «rimelig frist».
En lovlig supplering innebærer at den reelt sett ikke er en forbedring som betyr at man står overfor et helt nytt tilbud. Det går en grense mellom forbedring og et nytt tilbud som man å forholde seg til. Innholdet må allerede ligge i tilbudet, ikke oppstå etterpå.
Bli den første til å kommentere på "Anbud365-webinar: Her må du sikre likebehandling av tilbyderne"