(Roger Bang Eie) Mener at begrensning av innsyn svekker tilliten til det offentlige, vanskeliggjør avdekking av korrupsjon og økt fare for misbruk av midler. Slik forklarer Kari Hanzek og Ranveig Edsberg Marisei, begge ansatt i Ework Group Norway til Anbud365 – når vi ber om kommentarer til innspill, oversendt Anskaffelsesutvalget, som skal se på en forenkling av lovverket.
Offentlige anskaffelser oppleves av mange som tungrodd, byråkratisk og tidkrevende. Forhold som går igjen: Frykt for å gjøre feil, misforhold mellom samfunnsmål og effektive innkjøp, mistillit til vurderingskriterier, m.m. Et enklere regelverk må til, regjering har gitt oppdraget til Anskaffelsesutvalget, som har bedt om innspill. Anbud365 har loddet stemningen hos ulike aktører ved anskaffelser. Dagens kandidater: Kari Hanzek, Area Manager BID and Relations og Ranveig Edsberg Marisei, Chief Marketing Commercial Officer, begge ansatt i Ework Group Norway.
Ework Group er en markedsledende, uavhengig kompetanseleverandør som opererer i Sverige, Norge, Danmark, Finland og Polen. Selskapet markedsfører seg som brobygger over gapet mellom talent og oppdrag. Gjennom en omfattende portefølje av tjenester og produktløsninger gjør de konsulenter tilgjengelige for kunder, samt oppdrag tilgjengelige for konsulenter. De representerer ikke et begrenset antall konsulentfirmaer, og henvender seg til hele markedet. Målet er å levere rett kompetanse til rett tid, og skape verdi for både kunde og konsulent.
Anbud365: Anskaffelsesutvalget oppfordres til å vurdere tiltak for å begrense oppdragsgivers ressursbruk knyttet til innsynsbegjæringer. Er du enig, at i noen tilfeller, er ressursbruk i denne sammenheng misbruk av offentlige midler?
Hanzek & Marisei: Vi er sterkt uenig i at innsynsmulighetene skal begrenses. Begrensning av innsyn vil svekke tilliten til det offentlige og føre til økt misbruk av midler. Leverandører og journalister må kunne kontrollere at anskaffelsesregelverket er fulgt. Etterprøvbarhet, og muligheten til å kontrollere at man har blitt behandlet på samme måte som øvrige leverandører, og at konkurransen er avviklet i henhold til anskaffelsesregelverket, er avgjørende for tilliten til systemet. Innsynsbegjæringer er også avgjørende for gravejournalistikken og at det oppdages til dels grove brudd på likebehandlingsreglene og korrupsjon.
Vår erfaring er at innsyn i offentlige anskaffelser er lite tidskrevende. Leverandørene blir stort sett bedt om å levere ferdig sladdede dokumenter sammen med tilbudet sitt, og disse sendes enkelt ut når noen ber om innsyn. Ved for mye sladding kan det offentlige be om en ny gjennomgang av viktige dokumenter. Mange henvendelser kan løses med bedre begrunnelse for tildelingen fra oppdragsgivers side.
Dagens unntaksbestemmelser ivaretar opplysninger som bør skjermes.
Anbud365: Nedre terskelverdi for lovens virkeområde er i dag NOK 100 000, en grense som har vært uendret siden 2006. Bør regelverket endres slik at beløpsgrensen f.eks. indeksreguleres?
Hanzek & Marisei: For at det skal bli mer forutsigbart og mindre påvirket av midlertidige svingninger bør den justeres med et større tidsintervall, for eksempel hvert 5. eller 10. år. Husk at denne grensen i praksis betyr at for alle verdier under, kan det offentlige kjøpe fra kompisen på hjørnet, uten å gjennomføre prisundersøkelser eller lignende. Man bør heller vurdere å gjøre som i forsyningsforskriften, der kjøp mellom 100.000 og 4,2 MNOK er underlagt mindre strenge regler, og i hovedsak kun anskaffelsesprinsippene. Således vil også innkjøp under nedre terskelverdi følge reglene i forsyningsforskriften, uten at det blir for mye detaljregulering.
Anbud365: Bør krav om samfunnsmål (miljø, klima, menneskerettigheter etc.) begrenses i offentlige anskaffelser, dersom det kan ivaretas på andre områder?
Hanzek & Marisei: Nei. Offentlig sektor har en betydelig innkjøpsmakt og påvirkningskraft på markedet. Når spørsmålet sier “dersom det kan ivaretas på andre måter”, er vi veldig spent på hvilke andre måter det siktes til, som vil være mer effektive. Hvis Norge ikke skal bruke innkjøpsmakten sin for å få til en endring i markedet, forstår vi ikke at man kan mene alvor med bærekrafts ambisjonene. Veldig mange leverandører i Norge har det offentlige som (hoved)inntektskilde. Dersom leverandørene ser at de må utvikle og endre produktene sine til det mer bærekraftige, for å nå opp i konkurransen, kommer de til å gjøre det. Innkjøpsmakten benyttes i alt for liten grad i dag og dersom vi ikke skal ødelegge for alle fremtidige generasjoner, må vi begynne å vektlegge bærekraft like mye som vi gjør pris i dag.
Anbud365: Er du positiv til at det offentlige i en anskaffelse ved tildeling av kontrakt – skal kunne ta hensyn til en leverandør basert på lokal nærhet?
Hanzek & Marisei: Lokalt næringsliv må også være lønnsomt og bærekraftig. Dersom andre leverandører kan løse oppdraget bedre ser vi ingen grunn til at bare det faktum at bedriften er lokalisert et spesielt sted, skal gi dem bedre uttelling. Da må de eventuelt heller benytte andre kriterier som lokale leverandører vil score godt på, for eksempel utslippsregnskap i forbindelse med transport, leveransetider etc.
Vi må kanskje heller tenke globalt her og være villige til å benytte leverandører som sitter remote og som kanskje har ekspertisen vi er ute etter. I Norge er vi generelt skeptiske til å inngå kontrakter med selskaper utenfor Norge med begrunnelse om at vi ønsker dem onsite, men vi kontrakterer gjerne lokale leverandører som allikevel sitter på hjemmekontor.
Bli den første til å kommentere på "Bekymret for økt korrupsjon – advarer mot å begrense innsyn i anskaffelser"