Skjerpede miljøkrav med vekting minimum 30% vekting som hovedregel kan bli en parentes i anskaffelsesreglenes historie om Anskaffelsesutvalget får det som de vil. Formålet som lå bak 30%-en, tas i stedet vare på ved en rekke plikter bl.a. å stille klima- og miljøkrav til ytelsen og et omfattende innslag i regelverkets formålsparagraf. Regelverket skal etter utvalgets forslag stort sett bare bestå av lover og ikke gjelde før kjøpet er over 300 000 kroner mot 100 000 i dag. Og under EU/EØS-terskelverdien erstattes de grunnleggende EU- prinsippene med hensyn til markedsmessige vilkår og alminnelig forvaltningsskikk.
NOU 2023:26 Ny lov om offentlige anskaffelser er nå sendt på høring med frist 10. februar neste år. Da utredningen ble overlevert næringsminister Jan Christian Vestre røpet han at han har som ambisjon å gjøre ferdig lovarbeidet innen utløpet av inneværende stortingssesjon, dvs høsten 2025. Nye lover introduseres gjerne 1. juli eller 1. januar, så, om Vestre får sine drømmer oppfylt, kan vi kanskje ha ny lov 1. juli 2025.
Terskelverdier og forskrifter
Følges Anskaffelsesutvalgets utredning får vi da et system som minner en god del om det svenske, der det aller, aller meste er samlet i lover. I utredningen er det foreslått en forskrift knyttet til anskaffelser over EØS/EU-tersklene. Den består av en del EØS-tekniske forhold og teller ikke så mye over 100 ord til sammen. Alt det andre er samlet i en lov. I tillegg kommer en egen lov om forsyningsanskaffelser, en om konsesjonskontrakter og en om forsvarsanskaffelser. Dagens del II foreslås fjernet.
I dag gjelder regelverket for offentlige anskaffelser fra 100 000 og oppover, utvalget foreslår grensen hevet til 300 000. Opp til EØS/EU-tersklene på 1,4 mill for statlige oppdragsgivere og 2,2 mill for kommunale skal såkalte markedsmessige vilkår råde, dvs. at de grunnleggende prinsippene forsvinner som grunnlag. Det kommer av at hvert enkelt land har stor frihet til å lage egne regler under EU/EØS-reglene. Over EU/EØS-reglene er fortsatt EUs grunnleggende prinsipper grunnlaget.
Markedsmessige vilkår
Markedsmessige vilkår, ifølge Anskaffelsesutvalget, betyr at oppdragsgiver gjennomfører markedsundersøkelse, og på grunnlag av denne innhenter to eller flere tilbud eller ved frivillig annonsering av konkurranse. De samme reglene skal gjelde for bygg- og anleggsanskaffelser mellom 300 000 og tre mill.
Et flertall i utvalget tar til orde for at ved bygg- og anleggsanskaffelser mellom tre og 15 mill skal oppdragsgiver også publisere en forenklet kunngjøring i DOFFIN som åpner for at interesserte leverandører kan melde sin interesse. Kunngjøringen skal minst beskrive kontraktsgjenstanden, på hvilke kriterier kontrakten vil tildeles, estimert verdi, og tidsrom for gjennomføring. Ved bygge- og anleggsanskaffelser med antatt verdi over 15 mill. kr skal oppdragsgiver følge reglene i del III, med noen unntak.
Dissens og mindretallsmerknad
Når det gjelder bygg og anleggsanskaffelser finnes både en dissens og en mindretallsmerknad. I motsetning til utvalgets flertall går NHO og KS sammen (!)om å foreslå at alle kunngjøringspliktige bygge– og anleggsanskaffelser under EØS- terskelverdi mellom 3 – 56 mill. kr er underlagt et forenklet regelsett. De foreslåtte reglene innebærer en «fusjon» av fleksibiliteten i dagens del I med noen forenklede regler fra dagens del II. Oppdragsgiver står blant annet fritt til å bestemme hvordan konkurransen skal gjennomføres og kan fritt innhente dokumentasjon og opplysninger som mangler. Det er heller ikke krav til kunngjøringens innhold.
Mindretallsmerknaden kommer fra LOs representant i utvalget. Den gjelder det faktum at utvalget har foreslått at anskaffelsesregelverket ikke skal gjelde for kjøp under 300 000 for. Dette vil bety en betydelig svekkelse av dagens kontrollplikt innen bygg- og anlegg, mener LO. Ved offentlige anskaffelser over dette beløpet – ikke under – har nemlig oppdragsgiver plikt til å føre risikobasert kontroll med at leverandører og underleverandører overholder kontraktsvilkårene.
30%-en skrotes
Så har altså foreslått å skrote næringsministerens minimum 30% vekting av miljø- og klimakrav. Gitt han får sitt ønske om ikrafttredelse av ny lov innfridd, må vi imidlertid leve med 30%-kravet med tilhørende unntak i litt over halvannet år. Inn i stedet kommer en plikt til å stille klima- og miljøkrav til ytelsen (det man kjøper) og en ny formålsbestemmelse, som i sin helhet ser slik ut:
(1) Loven gir regler om fremgangsmåten for offentlige anskaffelser. Loven skal fremme effektiv og bærekraftig bruk av samfunnets ressurser.
(2) Dette innebærer blant annet at loven skal bidra til
- at oppdragsgiver får dekket sine behov på en kostnadseffektiv måte
- omstilling til et lavutslippssamfunn
- at de miljømessige belastningene av offentlige anskaffelser reduseres
- innovasjon
- anstendige arbeidsforhold
- konkurranse om offentlige kontrakter, herunder for små og mellomstore leverandører
- at det offentlige opptrer på en tillitsvekkende måte
- at arbeidet med å gjennomføre en anskaffelse står i et rimelig forhold til anskaffelsens størrelse og betydning.
Klima- og miljøkrav
Det innføres en plikt til å ha tilgjengelige rutiner for å ivareta samfunnshensyn, fremgår det av utvalgets utredning, og det skal være en generell plikt til å kontraktsfestede egnede sanksjoner for brudd på kontraktsvilkår som ivaretar samfunnshensyn. Det skal være plikt til å ta hensyn til klima og miljø i alle anskaffelser, kartlegging i forkant med leverandørmarkedet og klima- og miljøkrav kan også stilles til ytelsen i andre trinn i en anskaffelse dersom det vi gi ytterligere klima eller miljøgevinst uten å ha uforholdsmessige kostnader. Utvalget foreslår dessuten bruk av standardiserte minimumskrav på prioriterte områder, og oppfordrer til å benytte veiledende kriterier utarbeidet av DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring).
Kjempebra med slike artikler med oppsummeringer! 🙂