Av Eivind Dahl Thoresen, daglig leder og partner i selskapet Vaar Consulting AS
Den nye miljøbestemmelsen i anskaffelsesregelverket trer i kraft rett etter at nyttårsrakettene er fyrt opp og konfettien har lagt seg.
Basert på høringsinnspill og utallige fagartikler, kan man trygt legge til grunn at en plikt til å vekte klima- og miljøhensyn i anskaffelser med minimum 30 prosent, ikke nødvendigvis vil gi ønskede miljøeffekter. En gjennomgående skepsis til en slik plikt, synes dessuten å være etablert i anskaffelsesmiljøet. Beslutningen er imidlertid tatt. Bestemmelsen er dermed kommet for å bli. Da er det også på tide å adressere elefanten i rommet og identifisere målbare miljøparametere som faktisk kan bidra til å oppfylle formålet med forskriftsendringen.
Kompetanse er nøkkelen
I forrige ukes artikkel på Anbud365 ble det pekt på viktigheten av kompetanse hos oppdragsgiver ved å definere riktige klima- og miljøhensyn, samt etablering av gode evalueringsmetoder. Utvilsomt et meget godt treff på spikeren fra partnere Ellingsen og Bakken i advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig, som jeg stiller meg bak. Etter min mening er det hovedsakelig her løsningen ligger for å oppnå gode miljøeffekter. Forutsetningen for å lykkes vil være at arbeidsoppgaven utføres av ressurser med riktig kompetanse, noe som dessverre ofte ikke er tilfellet.
Innkjøpskompetanse er ikke det samme som miljøkompetanse
I anskaffelsesmiljøet opplever jeg ofte at oppdragsgivere legger til grunn at deres juridiske rådgiver har nødvendig kompetanse til å vurdere hvordan miljø ivaretas på en best mulig måte i den konkrete anskaffelsen. Som den klare hovedregel (unntak finnes), er dette basert på en direkte feilslutning. Det stopper ikke der. Ofte kobles juristene inn i ulike arbeidsgrupper med mandat om å optimalisere fagtekniske miljøaspekter ved tildelingskriterier og kontraktskrav. Jeg har faktisk også opplevd at jurister får i oppgave å utforme egnede miljøkrav i kravspesifikasjonen. Det er riktignok ikke noe i veien for dette, og man lander ofte greit nok når kontrakten signeres. Poenget er imidlertid at anskaffelsen etter all sannsynlighet hadde oppnådd bedre miljøeffekter med ytterligere bistand fra andre fagressurser, konkret ressurser med miljøkompetanse. At juristen er ekspert på innkjøp og anskaffelsesregelverket, er altså noe helt annet enn å ha kompetanse på miljø.
Juristens oppgave er først og fremst å synliggjøre hvilke rammer og handlingsrom man må forholde seg til i en anskaffelse, herunder blant annet å vurdere lovligheten av oppstilte tildelingskriterier og evalueringsmodeller. Utover dette, bør vi i mye større grad være bevisst på å overlate miljøvurderinger til andre. Den nye miljøbestemmelsen vil trolig innebære et positivt bidrag til denne bevisstgjøringen. Jeg finner i den anledning grunn til å understreke et betydelig mulighetsrom ved utforming og vurdering av tildelingskriterier etter gjeldende føringer i anskaffelsesregelverket.
Ulike forutsetninger blant oppdragsgivere
Det er en kjensgjerning at oppdragsgivere har ulike forutsetninger for å gjennomføre anskaffelser. Enkelte kommuner er heldige ved å ha etablert solide innkjøpsfaglige team med tilgang på dyktige miljørådgivere. Andre stiller med et helt annet utgangspunkt når anskaffelsene skal gjennomføres. Kommuner og andre offentlige oppdragsgivere skriker derfor ofte etter innkjøpskompetanse. Her bør man nok også skrike etter miljøkompetanse hvis denne kompetansen er fraværende. Uten nødvendige ressurser blir det uansett krevende å oppstille egnede miljøkriterier. Det kan nok de fleste være enige om.
Politikk er en annen faktor som må tas i betraktning når den nye bestemmelsen skal anvendes. Flere oppdragsgivere benytter i dag på forhånd fastsatte miljøkriterier og evalueringsmodeller fra politisk hold. Basert på eksemplene jeg har sett, er jeg usikker på om disse prosessene har mottatt nødvendige innspill fra miljøeksperter. Det kan dessuten spekuleres i om det foreligger tilstrekkelig kunnskap til å forstå sammenhengen mellom kravspesifikasjon, tildelingskriterier og kontraktskrav, men det er en annen sak.
Og selv i de tilfeller hvor miljøeksperter faktisk deltar i nedsatte arbeidsgrupper, blir resultatet ofte vage retningslinjer for å ivareta ønsker hos øvrige deltakere. Av den grunn, og i lys av min rolle som jurist, vil jeg rette en konkret appell til andre jurister/innkjøpsrådgivere (og politikere): Slipp til tallknusere med ekspertkompetanse på miljø! Etabler et tverrfaglig samarbeid der det er nødvendig og illustrer den iboende fleksibiliteten i anskaffelsesregelverket. På akkurat dette området bør juristens hovedoppgave være begrenset til en rolle som fasilitator og kvalitetssikrer.
Må tørre å utfordre oss selv
DFØ skal som kjent bistå oppdragsgivere med å utarbeide veiledning for anvendelse av miljøbestemmelsen. Det er selvsagt utelukkende positivt. Jeg håper mandatet til DFØ også innebærer konkrete forslag til tildelingskriterier og ikke minst at arbeidsgruppen tar inn tilstrekkelig miljøkompetanse. I mellomtiden bør det allerede nå oppfordres til å forsøke ulike tildelingskriterier og evalueringsmodeller. En fasit vil nok være vanskelig å se for seg, og kriteriene må uansett tilpasses den enkelte anskaffelse. Derfor må oppdragsgivere ut av egen komfortsone. Frykten for å trå feil vil imidlertid trolig reduseres dersom man kobler på riktig kompetanse. I tillegg er det svært lite sannsynlig at KOFA eller domstolene overprøver denne delen av prosessen.
Bruk av fagressurser med de rette forutsetningene vil definitivt kunne bidra til å oppfylle formålet med bestemmelsen og gi ønskede resultater. Det vil også i mange situasjoner være helt avgjørende for å vurdere om noen av unntakene i bestemmelsen gjør seg gjeldende. At kompetanse er viktig, er heller ikke noe nytt. Viktig inspirasjon kan noe overraskende hentes fra Eia og Tufte Johansen i humorprogrammet «Åpen post», hvor det essensielle utgangspunktet for å lykkes i kommunikasjonsbransjen nettopp er «kompetanse, kompetanse, kompetanse – og resultater». Det samme gjelder den nye miljøbestemmelsen i anskaffelsesregelverket.
Bli den første til å kommentere på "Tallknusere på målbare miljøparametere søkes"