Utfordre det etiske handlingsrommet i offentlige anskaffelser?

Anbud365: Utfordre det etiske handlingsrommet i offentlige anskaffelser?Riksrevisjonen, her ved riksrevisor Per–Kristian Foss, har vært opptatt av etikk, moral, integritet og habilitet i offentlige anskaffelser i mange år. Ved flere anledninger har Riksrevisjonen påpekt at andre virksomheters avtaler har vært benyttet av virksomheter som ikke har sørget for egne avtaler.

Skriv ut artikkelen

(En Anbud365–kommentar) Mange innkjøpere har lært seg å benytte, og til dels å utfordre handlingsrommet når det skal kjøpes varer og tjenester. Det er et stort og godt handlingsrom innenfor rammen av offentlige lover og forskrifter som åpner seg for den profesjonelle innkjøperen. Det er imidlertid ett område man skal vokte seg for å utfordre og det er det etiske handlingsrommet i anskaffelsesprosessen.

Norge er et lite land. Innkjøperne skifter ofte mellom jobber i offentlig og privat sektor. En dag kan de være ansatt på oppdragsgiversiden. Neste dag kan de representere tilbydere som gir tilbud hos tidligere arbeidsgiver. Den største etiske utfordringen i anskaffelsesprosessen finner vi i kjøp av tjenester. Mange offentlige innkjøpere er ikke bare ute etter å kjøpe tjenesten, men også i stor grad sikre seg den som om utfører tjenesten. Tjenestekjøp dreier seg om å sikre seg den rette og beste kompetansen. Da blir ansatte hos tjenesteleverandøren av stor betydning.

Kjennskap og vennskap

Med mennesker følger også relasjoner i form av både kjennskap og vennskap, og i enkelte tilfelle tette vennskap og kanskje familiære relasjoner. Da er det viktig å holde seg på den rette siden av etikken og ikke utfordre handlingsrommet. Etisk refleksjon er undervurdert. Mange arbeidsgivere krever en riktig etisk reaksjon, men glemmer å gi rom for etisk refleksjon. Etisk refleksjon og reaksjon har med personlig og faglig integritet å gjøre. Når det offentlige kjøper varer og tjenester skal det skje med høy grad av integritet. Når kontrakten signeres, skal ingen være i tvil om at leverandøren har nådd opp i konkurransen ene og alene fordi de leverte det beste tilbudet.

Riksrevisjonen

Riksrevisjonen har vært opptatt av etikk, moral, integritet og habilitet i offentlige anskaffelser i mange år. Ved flere anledninger har Riksrevisjonen påpekt at andre virksomheters avtaler har vært benyttet av virksomheter som ikke har sørget for egne avtaler. I dette kan det ligge et ønske fra en virksomhet å handle hos spesifikke leverandører og kanskje sikre seg navngitte konsulenter. I de siste årene er det også eksempler på at enkeltstående konsulenter plutselig er å finne som underleverandører til de store konsulenthusene. Det kan utmerket godt hende at de er tilsluttet på generell basis og på en god måte. Det er imidlertid også eksempler på at oppdragsgivere har vært ute etter navngitte og gjerne tidligere ansatte, som de ønsker å kjøpe tjenester av. Da har offentlige virksomheter henvendt seg til leverandøren som de har avtale med og sørget for at den spesifikke konsulenten blir underleverandør til den leverandøren virksomheten har en lovlig inngått avtale med.

Sikre konkurranse

Det fremste en offentlig innkjøper skal gjøre er å sikre konkurranse om alle offentlige anskaffelser. Innkjøperen skal også sikre best pris til avtalt kvalitet gjennom konkurranseprosessen.  Deretter skal innkjøperen bidra til at det gode innkjøp forblir det gode innkjøp i hele kontraktsperioden, gjennom god avtaleoppfølging. Alle disse faktorene settes i spill når oppdragsgiver i utgangspunktet er ute etter spesifikke personer/konsulenter for å utføre en oppgave:

  • Ved at den ønskede personen/konsulenten blir en underleverandør til en eksisterende leverandør unndrar virksomheten seg konkurranse om oppdraget.
  • Ved at en potensiell leverandør blir en del av en allerede inngått avtale, blir den potensielle leverandøren gjenstand for en avtale som er forutbestemt med hensyn til pris og kvalitet. Det kan bety at tjenestekjøpet kan bli unødvendig kostbart.
  • Ved kontraktsoppfølging av en eventuelt tidligere ansatt, eller en man har nære relasjoner til på oppdragsgiversiden, vil ikke avtaleoppfølgingen bli reell.

Kjenne begrensningen

Etikk handler ikke om å utnytte handlingsrommet, men å kjenne begrensningen i handlingsrommet for å sikre at ingen kan stille spørsmål om anskaffelsen har foregått på en forutsigbar, gjennomsiktig og etterprøvbar måte. Oppdragsgiver skal ikke bare sørge for et minstemål av integritet, men kunne dokumentere høy grad av integritet. Derfor må det stilles ekstra krav til offentlige oppdragsgivere når det gjelder å åpne for etisk refleksjon hos sine innkjøpere, slik at innkjøperne ikke blir overrumplet av tette relasjoner, spesielt i et lite land som Norge.

Bli den første til å kommentere på "Utfordre det etiske handlingsrommet i offentlige anskaffelser?"

Legg inn kommentar

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.