Oslo kommune bommet i sitt forsøk på å reservere en sykehjems-anskaffelse for de ideelle. Det fremgår av en dom i Oslo tingrett, der kommunen tapte og må ut med nær 3,8 mill i sakskostnader. Vilkårene for en slik reservasjon var ikke oppfylt, hverken budsjettmessig effektivitet eller som et nødvendig eller forholdsmessig tiltak. Dersom konkurransen hadde vært åpen, ville man mest sannsynlig fått flere deltakere, lavere priser og/eller økt kvalitet, konstateres det. Og det er andre, kanskje bedre måter å ta vare på de ideelle på.
Saken for Oslo tingrett (21-021791TVI-TOSL/01) gjaldt spørsmål om Oslo kommune hadde rett til å reservere en anskaffelse av tjenesteytingsavtaler for ideelle organisasjoner. Det gjaldt inntil 800 langtidsplasser på sykehjem. Saksøkerne på dette markedet, to kommersielle aktører, fikk dermed ikke delta i konkurransen, noe retten mener de ville ha gjort dersom konkurransen var åpen.
Reservasjonsvilkår ikke oppfylt
Samlet mener retten at vilkårene for å reservere den aktuelle konkurransen om 800 langtidsplasser i sykehjem for ideelle organisasjoner ikke var oppfylt. Dels fordi reservasjonen ikke oppfylte vilkåret om budsjettmessig effektivitet, og dels fordi reservasjon ikke fremstår som et nødvendig eller forholdsmessig tiltak.
Retten vurderte hva som ligger i vilkåret oppstilt av EFTA-domstolen og EU-domstolen om at reservasjonen må være forankret i prinsipper om økonomisk effektivitet og egnethet og budsjettmessig effektivitet, og om reservasjonen faktisk bidrar til å oppnå disse formålene. Vilkåret om budsjettmessig effektivitet må tolkes nokså strengt, konstaterer tingretten.
Ikke reell konkurranse
Ved å reservere en så stor konkurranse for det som reelt sett var en ganske begrenset leverandørgruppe må kommunen også på utlysningstidspunktet ha forstått at det ikke ville bli reell konkurranse, konstaterer domstolen. Slik faktum lå an, mener retten at konkurransen mellom de ideelle i praksis ikke var egnet til å nå målet om budsjettmessig effektivitet.
Dersom konkurransen hadde vært åpen, ville man mest sannsynlig fått flere deltakere, lavere priser og/eller økt kvalitet, samt fått dekket en større andel av etterspørselen. Retten tilføyer her at anskaffelsen gjaldt inntil 800 plasser, mens man etter konkurransen kun fikk dekket 342 plasser. Dersom omfanget av ideelle aktører var stort nok til at det fremsto sannsynlig at man ville få tilbud som minst dekket det etterspurte, kunne konkurransen blitt reell, heter det.
Bevare de ideelle
Det som til syvende og sist fremstår som den mest sentrale og tungtveiende begrunnelsen fra kommunens side for reservasjon er behovet for å bevare de ideelle aktørene som leverandører av sykehjemstjenester, fremholder retten.
Det er en faktisk bekymring hos kommunen at de ideelle ved åpen konkurranse ikke vil nå opp, og at de derfor kan falle ut av dette tjenestetilbudet. Denne problemstillingen er imidlertid aktuell ved reservasjoner også, påpeker retten, men da med motsatt fortegn, da reservasjon vil føre til at man mister de andre private aktørene, som det også synes klart at er ønskelige i velferdsmiksen.
Enklere løsning for kommunen
Retten ser at det kunne være enklere for kommunen, hvis den primært ønsket å kontrahere ideelle aktører, heller å reservere konkurransen for ideelle enn å utforme et konkurransegrunnlag som ga tilstrekkelig frihet til å velge ideelle basert på visse kriterier. I en anskaffelse som den aktuelle, som var stor og gjaldt inntil 800 plasser, er det imidlertid nærliggende å tro at kommunen ved å utforme kriterier innenfor rammen av forskriftens § 30-1 (3) ville fått tilstrekkelig frihet til å velge de tilbyderne de anså best egnet, og dermed også ivareta ønsket om en velferdsmiks.
====
Oppdragsgiveren skal fastsette hvordan konkurransen skal gjennomføres i anskaffelsesdokumentene, heter det i anskaffelsesforskriften, og § 30-1 (3) lyder slik:
(3) Oppdragsgiveren kan ta i betraktning særtrekkene ved ytelsen ved gjennomføringen av anskaffelsen, inkludert ved fastsettelsen av kravene til ytelsen, kontraktsvilkårene, kvalifikasjonskravene og tildelingskriteriene. Dette gjelder spesielt brukerens behov for kvalitet, kontinuitet, universell utforming, akseptable priser, tilgjengelighet og et helhetlig tjenestetilbud, kompetanse og erfaring, brukermedvirkning, ivaretakelse av brukerens integritet, mestring og deltakelse i samfunnet og mobilisering av ressurser i brukerens nærmiljø. Oppdragsgiveren kan også vektlegge sine behov for mangfold, kontinuitet og innovasjon.
Bli den første til å kommentere på "Helbom for Oslo i et forsøk på å reservere en anskaffelse for ideelle"