Brudd på åpenhetsprinsippet – volumangivelsen holdt ikke mål

Volumet på en konkurranseutsatt rammeavtale var angitt identisk med hva som gjaldt for inneværende avtaleperiode. En våken potensiell tilbyder klaget og hevdet at volumet i praksis var kraftig redusert og således ikke kunne gjelde for den nye avtalen. Kommunen arresterte ikke tallpåstandene, og ble domfelt for brudd på åpenhetsprinsippet. Kommunens praksis på det aktuelle punktet kunne ha ført markedet bak lyset.

Saken gjaldt en rettskraftig dom i Kammarrätten i Jönköping (mål nr. 3390-19). Her hadde en kommune inviter til en anskaffelsesprosess med sikte på å gjøre en rammeavtale for leie av busser med sjåfør. Imidlertid mente et selskap at volumet i konkurransegrunnlaget var feil. Ifølge kommunen var volumet det samme som i forrige avtaleperiode. Men, hevdet selskapet, i virkeligheten var behovet nå mye mindre ettersom kommunen i mellomtiden hadde att til å benytte seg av en annen avtale som gjaldt skoleskyss.

Grundig vurdering

Klagen havnet til slutt på kammarrättens bord. Det ligger, heter det i dommen derfra, i sakens natur at en oppdragsgiver ikke i en rammeavtale kan forplikte seg til å bestille et i forveien fastsatt volum. Samtidig må det finnes en viss grad av fleksibilitet ettersom det normalt finnes en usikkerhet om hvilke volumer som det kommer til å gjøres avrop på underveis i avtaleperioden. Kravet må derfor være, at oppdragsgiveren gjør en rimelig, men grundig vurdering av den forventet verdien og tilsvarende kvaliteten.

En oppdragsgiver, slår domstolen fast, kan ikke henvise til tidligere avropte volumer som ikke lengre er aktuelle eller sette et høyeste tak som med uforholdsmessig marginer overstiger det egentlige behovet. Gjør man, vil det stride mot åpenhetsprinsippet fordi det kan påvirke mulige tilbydere til å delta i anskaffelsen.

Redusert med 85%

Kammarrätten konstaterer dessuten at kommunen ikke hadde reist innvendinger mot selskapets påstander om kommunens avrop i den tidligere rammeavtalen. De aktuelle reisene var redusert med 85% i 2018, hevdet selskapet, sammenliknet med hva som sto i anskaffelsesdokumentene i forbindelse med den forrige rammeavtalen, når det gjelder beløpet som var brukt til kjøp av liknende tjenester. På denne bakgrunn slo retten fast at den oppgitte historiske verdien av innkjøp som var gjort av liknende tjenester, ikke lenger var aktuelt.

Dermed, heter det, var anskaffelsesdokumentene denne gangen utformet i strid med åpenhetsprinsippet og dette førte med seg at selskapet har lidt eller kunne komme til å lide skade. Anskaffelsen må gjøres om, var konklusjonen.