Slår alarm – det offentlige årlig ut med 45 mill mer i leasing enn hva forsvarlig er

Anbud365: Slår alarm – det offentlige årlig ut med 45 mill mer i leasing enn hva forsvarlig er – KopiI påkost-beløpet ved leasing er det i dag et stort besparelsespotensial, og det dreier seg om en økonomi som offentlig sektor har et stort behov for i sine kjernevirksomheter, slår Lasse Pettersen i Bufdirektoratet fast overfor Anbud365.

Skriv ut artikkelen

Leasingbransjen – og i enkelte tilfeller også bilforhandlere som tilbyr leasing – vil berike seg hvert år fremover med ca. 45 millioner kroner mer fra det offentlige enn det som er faglig og avgiftsmessig rettferdig og forsvarlig. Det hevder Lasse Pettersen i Bufdirektoratet. Han hevder at påkost generelt overbelastes med ca. 40%. Pettersen skisserer overfor Anbud365 forslag til løsninger på utfordringene. I en kommentar slår DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring) fast at denne problemstillingen ønsker de å se nærmere på, og vil vurdere å utarbeide en form for veiledning på temaet – på anskaffelser.no.

«Påkost» er betegnelsen på den tilleggskostnaden som mange leasingkunder får ved tilbakelevering av leasingbiler som har skader, feil og mangler utover det som anses som normalt.

Lasse Pettersen er en av de mest erfarne innenfor offentlig sektor når det gjelder leasing-finansiering.  Han er spesialrådgiver i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, og har i snart 40 år befattet seg bilfinansiering og tilbakelevering av leasingbiler i næringsliv og offentlig sektor. Bufdirektoratet har selv en bilpark på ca. 500 personbiler og gikk fra egeneide biler til billeasing i 2019.

–  Hos oss har vi satt bilforvaltningen i system, og i tett samarbeid med dagens leverandør har vi etablert kontrakter, rutiner og kjøreregler som gir forutsigbarhet, åpenhet og kontroll på tilbakeleveringsprosessen, understreker han. Jeg mottar imidlertid ofte henvendelser fra andre offentlige virksomheter som søker informasjon, råd og veiledning i spørsmål knyttet til bilforvaltningen, og som møter store utfordringer i forbindelse med valg av finansieringsmetoder. En stor del av utfordringsbildet dreier seg da om tilbakeleveringskostnader ved leasing.

Konkurransedyktig finansieringsform

Han er fast i troen på at leasing er en konkurransedyktig finansieringsform – ikke minst for offentlig sektor – og kanskje spesielt i disse tider med en galopperende teknologisk utvikling på bilområdet- men:

– Det er et velkjent fenomen – spesielt innenfor offentlige anskaffelser gjennom anbudsprosesser – at leasingaktørene priser sitt leasingvederlag (månedsleiene ved leasing) svært gunstig i form av svært høye restverdier, store rabatter og lav rente – og med dette spekulerer i å ta igjen det tapte gjennom å blåse opp påkosten ved tilbakelevering. I bransjen kaller vi dette gjerne for shoppingtilbud – som en illustrasjon på at det for leasingselskapene ikke kan forsvare å ta en så stor, økonomisk risiko uten en slags «fallskjerm» for å ta igjen det tapte når hver enkeltkontrakt skal termineres, konstaterer han.

Profesjonell og uprofesjonell part

Utfordringsbildet her er ganske enkelt. Restverdigarantisten i leasingforholdet (enten leasingselskapet eller bilforhandleren) – og kunden (f.eks. det offentlige) – har motstridende, økonomiske interesser. Førstnevnte vil gjerne ha påkosten så høy som mulig – mens sistnevnte vil ha den lavest mulig. Påkost og påkostprosessen blir som regel håndtert av en profesjonell part (leasingselskap eller bilforhandler) og en «uprofesjonell part» (i dette tilfellet leasingkunden).

Dette skaper en ubalanse i de faglige og avgiftsmessige diskusjonene – noe som igjen fører til at leasingkundens manglende kompetanse som regel «taper» kampen om påkost og blir sittende igjen med en altfor stor økonomisk belastning – til gunst for leasingselskapet eller bilforhandleren. Pettersen:

– Det finnes intet fasitsvar på hva som er riktig påkost og verditap når leasingbiler er tilbakelevert restverdigarantisten, men det er mye som kan gjøres for å styre disse prosessene inn i et spor som er forsvarlig og håndterbart for leasingkundene, og som leasingkundene enten ikke har kunnskaper om, tenker på eller setter i riktig perspektiv.

En forsvarlig påkostprosess

Han peker på at tilrettelegging for en forsvarlig og fair påkostprosess må startes allerede ved etableringen av virksomhetens konkurransegrunnlag gjennom økonomiske analyser og lønnsomhetsvurderinger, samt detaljerte beskrivelser av hva oppdragsgiver aksepterer – og i enkelte tilfeller ikke aksepterer. Dette videreføres gjennom utforming av kontrakten med valgt leverandør og etablering av felles kjøreregler og rutinebeskrivelser. Deretter fortsetter dialogen mellom leasingkunden og leasingselskapene (eller den bilforhandleren som har stilt gjenkjøpsgarantien), noen ganger i form av en fellesbesiktigelse, men alltid gjennom en mer eller mindre nøytral taksering av skader, feil og mangler. Slutten av prosessen er som regel en endelig diskusjon mellom leasingselskapet eller bilforhandleren og leasingkunden om fastsettelse av den endelige tilbakeleveringskostnaden (verditapet) i henhold til de retningslinjene som er kontraktsfestet mellom kunde og leasingselskap.

Det, ifølge Pettersen, finnes utallige eksempler på at leasingkunder har mottatt et påkostkrav i form av en faktura med vedlegg av et takstdokument, og at fakturaen betales helt ukritisk. – Når vi vet at disse bilene sjelden repareres fullt ut, men stort sett selges videre i annenhåndsmarkedene «as is», er dette en uakseptabel fremgangsmåte, slår han fast. Det er viktig å være klar over her at denne tilleggskostnaden, som alle leasingkunder gjenkjenner som «påkost», faktisk er et erstatningsoppgjør. Det er bilens verditap som følge av skader, feil og mangler som skal erstattes av kunden, og ikke takserte kostnader for reparasjoner. Dessuten faller denne typen erstatningsoppgjør utenfor avgiftsområdet, og det skal følgelig ikke tillegges mva.

Det finnes ingen offisielle tall, men innenfor offentlig sektor anslås det ved utgangen av 2021 å være ca. 30 000 biler på operasjonell leasing i Norge – og tallet er økende. Gjennomsnittlig leasingperiode på disse bilene er 48 måneder, og et grovestimat tilsier dermed at det hvert år fremover skal tilbakeleveres 7 500 og 8 000 leasingbiler fra offentlige virksomheter (statlig virksomheter, statlig eide virksomheter og kommuner) til norske leasingselskaper. Uoffisielle tall – som neppe er overdimensjonerte – går ut på at gjennomsnittlig påkost på leasingbiler i offentlig sektor ligger på drøyt ca. 15 000 kroner pr. bil. En rask kalkulasjonsøvelse tilsier da at det i 2022 og hvert år fremover skal belastes en samlet påkost på anslagsvis 110 – 120 millioner kroner på leasingbiler som tilbakeleveres fra statlige og kommunale virksomheter.

Overbelastes med ca. 40%

Pettersen har selv statistikker og erfaringer fra 40 års arbeid med billeasing og mener at påkost generelt overbelastes med ca. 40%. Dersom intet gjøres vil bransjen altså kunne berike seg med anslagsvis 45 millioner kroner mer enn det som er faglig og avgiftsmessig forsvarlig. Dette representerer en økonomi som offentlig sektor har et skrikende behov for i sine kjernevirksomheter, poengterer han overfor Anbud365.

Bli den første til å kommentere på "Slår alarm – det offentlige årlig ut med 45 mill mer i leasing enn hva forsvarlig er"

Legg inn kommentar

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.