(En Anbud365-kommentar) Høy tillit til habilitet og integritet hos medlemmene av Klagenemnda for offentlige anskaffelser (Kofa) er avgjørende – og har vært et varemerke for nemnda opp gjennom årene. Men svakheter dukker opp – Kofa-medlemmer er på en eller annen måte involvert hos en aktør (begge?) i en klagesak for Kofa. Formelle ordninger for slikt finnes, men hvert eksempel representerer likevel kilde til tillitstvil. Vi kjenner ikke omfanget av slikt og oppfordrer Kofa til å lage en offentlig tilgjengelig, løpende oppdatert registrering av habilitetstilfeller. Slik åpenhet vil si oss noe om problemets omfang – og kanskje virke preventivt.
Da Kofa kom til verden 1. januar 2003 var oppdraget at nemnda skulle være et lavterskeltilbud for behandling av klager på oppdragsgiveres gjennomføring av anskaffelser og tildeling av kontrakter. Avgjørelsene regnet man også med skulle være et bidrag til «biblioteket» med kunnskap om tolkning av ulike bestemmelser i lov og forskrifter.
I dag kan man slå fast at nemnda og administrasjonen har levert. Kofas avgjørelser er i tillegg hyppig brukt som rettskilde i saker om offentlige anskaffelser for domstolene. Det er m.a.o. en Sareptas krukke med tyngde.
Bruker «Kofa-advokater»
Så ser vi at innkjøpssjef Jacob Landsvik ved Universitetet i Oslo skriver på Anbud365 at «Det er andre gangen, på relativt kort tid, jeg opplever at leverandører finner det hensiktsmessig å benytte advokater til klagesaker – advokater som samtidig er oppnevnt til å håndtere saker for KOFA. Jeg kjenner også til tilsvarende hendelser fra andre offentlige innkjøpere.»
Også tidligere har dette vært oppe i offentligheten, jfr. oppslag i Aftenposten for noen år tilbake.
I forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser, § 15.Nærmere retningslinjer for saksbehandlingen, heter det: «Før en sak sendes til nemndbehandling skal sekretariatet vurdere om forhold ved saken kan medføre inhabilitet for et nemndmedlem. Før saken sendes til nemndbehandling skal sekretariatet sende de nemndmedlemmene som skal behandle saken opplysninger som gjør det mulig for medlemmene å vurdere sin habilitet».
Flere roller
Det er flere roller en oppdragsgiver eller leverandør kan ønske å trekke en advokat inn i en anskaffelse eller kontraktstildeling på. Det kan gis en uttalelse uten å vite at anskaffelsen senere blir Kofa-sak, en leverandør kan la en advokat stå for klagen på sine vegne og evt dersom saken senere kommer til domstolene. Å ha en «Kofa-advokat» på laget regnes som solid.
Habilitet og integritet er vanskelige ting. Det har en formaljuridisk side, der det kan trekkes grenser. Ikke alltid harmonerer denne type grenser med det moralsk/etiske, som igjen har en personlig side og en slik omverdenen oppfatter det. Omverdenens oppfatning legger grunnlag for tillit. Omdømme er et annet ord. For en nemnd som Kofa er aktørenes tillit til en uavhengig, uhildet avgjørelse av svært stor betydning.
Kofas praksis ved håndtering av de respektive sakene går ut på at bare et utvalg av nemndsmedlemmene er inne av gangen. Det er et grep som selvfølgelig reduserer muligheten for direkte påvirkning fra en som er inhabil i en pågående sak. Men det allerede presenterte synspunktet fra den inhabile ligger der – og er trolig registrert – og dets påvirkningskraft inn i avgjørelsen kan ikke utelukkes.
Dobbeltroller
Kofa står fjellstøtt, men det dukker altså fra tid til annen opp stemmer som kan fortelle om nemndsmedlemmer som på en eller annen måte befinner seg i dobbeltrolle eller som kan vurderes som dobbeltrolle – enten det gjelder å være advokat for en klage eller ha avgitt sin vurdering i en anskaffelse. For opinionen er det vanskeligst når man ser at aktørene i en pågående klagesak bruker medlemmer av Kofa på sine vegne. Da vil kollegaene som skal avgjøre saken, ha sin inhabile kollegas synspunkter på sitt bord og kan ikke se bort fra dem. Sett utenfra er man da inne i et ulendt terreng med juss og kollegialitet.
Av tidligere nevnte Aftenposten-oppslag fremgår det at et Kofa-medlem også hadde prosedert en sak i retten på vegne av et offentlig foretak, der vedkommende argumenterte mot den beslutningen som kollegaene i Kofa hadde fattet i samme sak.
Vel er ikke kollegiets avgjørelser hellige, men det vil være et bidrag til å opprettholde tilliten til Kofa ved å avstå fra å påta seg slike oppdrag.
Varselslampe
Så kan det være at en oppdragsgiver som skal til med en anskaffelse, tar kontakt med en «Kofa-advokat» for å få dennes synspunkter på f.eks. valg av korrekt fremgangsmåte. På det tidspunktet vet man jo ikke om det blir en Kofa-sak av anskaffelsen. Hvorfor skal man da ikke tre til med hjelp? Vi tror det er aktuelt for oppdragsgivere å søke slik hjelp i tvilstilfeller, i situasjoner der alminnelig juridisk skjønn ikke er tilstrekkelig. Det bør være en varselslampe for enhver «Kofa-advokat». Et slikt gitt råd kan med stor sannsynlighet bli en del av en klage til Kofa og senere evt inn i domstolen.
Noen saker om Kofa-inhabilitet er kommet til overflaten. For alt hva vi vet, kan det dreie seg om noen ytterst få, men likevel for mange. Eller det kan være tilnærmet vanlig, som vil være oppsiktsvekkende. En tanke her kan være at Kofa lager et register over tilfeller av inhabilitet for Kofa-medlemmene, oppdaterer det løpende og lar det ligge åpent ute på Kofas nettside. Det vil i det minste kunne si noe til offentligheten om omfanget, og det vil være et kompenserende tiltak for den mulige svekkelse av tillit det er for nemnda at noen av medlemmene engasjerer seg på en eller annen måte til fordel for parter i en klagesak for Kofa.
Bli den første til å kommentere på "Kofa-register over nemndsmedlemmer som er inhabile i saker?"