Skjerpede miljøkrav – hva ender det med?

(En Anbud365-kommentar) Noen høringsrunder skaper et usedvanlig sterkt engasjement. Forslaget om skjerpede miljøkrav i offentlige anskaffelser tro vi er en slik. At innspillene spriker i alle retninger, er ikke forbeholdt miljøkrav-høringen. Men sprik i alle retninger er det virkelig her. To statsråder gikk i sin tur ut og flagget at nå skulle man vekte 30% miljøkrav i relevante anskaffelser. De sa intet om dokumentasjonen som trengtes eller om hva «ikke uvesentlig miljøbelastning» var. Men forventninger er skapt. Nå kommer imidlertid ris fra underliggende organer, krav om enkle løsninger osv. Hva ender dette med?

Blant de om lag 160 registrerte høringsinnspillene til Regjeringens forslag om skjerpede miljøkrav, kommer også et fra en leverandør med tre ansatte. Flatland AS har som spesialitet å tilby klima og miljøvennlige produkter/metoder til private, kommunale og fylkeskommunale veger. Bedriften er seks år gammel og holder til i Hjartdal kommune i Øvre Telemark – en kommune med ca. 1600 innbyggere.

I dette høringsinnspillet er det to hovedbudskap. Det er et ønske om at regler og krav blir så enkle som mulig. Og det er en erfaring:

Miljøvernminister Torbjørn Berntsen sa i sin tid, heter det i bedriftens høringssvar, «at Staten skal kjøpe grønt». Problemet var bare at dette kun ble med «fine taler» og lite realpolitikk. Da «Lov om offentlige anskaffelser» med dagens ordlyd kom, ble det mer optimisme i bedriften, men:

Gjenbruk av anbudsformuleringer

– Dessverre har det ikke skjedd og fortsatt blir mer enn 90% av anbud innenfor vår «nisje» uten noen krav som relaterer seg til «Lov om offentlige anskaffelser». Tvert imot blir gamle anbudsformuleringer brukt og i tillegg blir det presisert at det ikke er tillatt å komme med «alternative forslag». I praksis betyr det at det ikke er mulig å komme i betraktning om en har et klima/miljøvennlig alternativ en skulle ønske å bidra med.

Og som et apropos til å gjøre regler og krav enklest mulig, opererer NFD i høringsnotatet med begrepet «ikke uvesentlig miljøbelastning». Flere har spurt NFD hva dette betyr, inklusive Avfall Norge og DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring). På Anbud365s spørsmål svarer NFD at bruken av skjønnsmessige begreper er utfordrende og at de må få komme tilbake til hvordan miljøkrav skal skjerpes.

Bask og bram

Næringsminister Jan Christian Vestre og klima- og miljøminister Espen Barth Eide gikk ut med brask og bram da planene om skjerpende miljøkrav ble lansert. Miljø skal alltid vektes med minst 30% i alle offentlige innkjøp, slo statsrådene fast. Nå heter det altså at NFD må få komme tilbake til hvordan miljøkrav skal skjerpes. Så gir regjeringens fagorgan DFØ i sitt høringsinnspill NFD melding om at fokus bør flyttes fra ensidig å tenke på tildelingskriterier. DFØ tar til orde for bruk av andre virkemidler enn tildelingskriterier for å fremme klima- og miljøhensyn der dette er hensiktsmessig.

Det andre sentrale fagorganet når det gjelder miljøkrav i offentlige anskaffelser, Miljødirektoratet, har også en melding til NFD: Regjeringens forslag til skjerpede miljøkrav i offentlige anskaffelser svarer ikke ut en av de største barrierene: mangel på tid, ressurser og kompetanse hos offentlige innkjøpere til å ta hensyn til klima og miljø i sine anskaffelser, heter det. Standardiserte minimumskrav vil kreve mindre kapasitet og kompetanse hos den enkelte innkjøper, og kan også gjøre markedet mer forutsigbart for leverandører. Direktoratet kritiserer også saksforberedelsen.

Komplisert bilde

Sånn uten videre ser dette ut til å bli komplisert. Høringsinstansene skulle også ta standpunkt til hvilket av de tre skisserte forslagene de kunne gå inn for. I det forslaget som flest har samlet seg, om er nettopp det diffuse begrepet «ikke uvesentlig miljøbelastning». Det er det ikke i forslaget som statsrådene markedsførte. Ikke mange blant høringsinstansene er stemt for dette. Så har altså de to fagorganene, som vi går ut fra blir lyttet til, til dels tunge innvendinger mot hva NFD har lagt frem. Og opp i det hele har en miljøkompetent, liten distriktsleverandør påpekt at det må gjøres enkelt, samtidig som den har dårlige erfaringer. Det blir lite miljøkrav når gamle anbudsdokumenter gjenbrukes.

Dette med 30% som tildelingskriterium ble lagt på bordet i Stortinget uten særlig utredning, trolig ikke mer enn et forsøk fra forslagsstiller til å markere hvor miljøvennlig flokken er. Men så har prosenttallet blitt stående, og NFDs jurister har finslipt nødvendige formuleringer slik at EFTAs overvåkingsorgan ikke er blitt altfor hete i topplokket. Og så kom da to representanter fra regjeringen på banen og flagget – og på en måte autoriserte – den samme flyveideen. Riktignok med et tillegg at det i bestemte tilfeller kunne være aktuelt å styrke prosentsatsen. Så får vi se om NFDs solide fagpersoner greier å få det oppvirvlede støvet ned på bakken og at en håndterbar forskrift akkompagnert med en enkelt og tydelig veiledning kommer på plass.

Leverandørene har tatt poenget

Det dreier seg jo om noe verdensomspennende viktig. Et bidrag til om den kloden vi klamrer oss fast til, skal overleve. Og offentlige anskaffelser er pekt ut som ett av de aller mest aktuelle våpnene til å få til endringer i klima- og miljøretningen. Bildet i dag er at leverandørene generelt har tatt poenget, men opplever at mange offentlige virksomheter ikke stiller krav som gjør at tilbyderne kan dra nytte av hva de har stelt i stand. En av de største barrierene er mangel på tid, ressurser og kompetanse hos offentlige innkjøpere til å ta hensyn til klima og miljø i sine anskaffelser, skriver Miljødirektoratet.

Vi kan legge til en fortsatt utbredt fryktkultur. Hva om vi gjør en feil, hva om det kommer Kofa, domstol og erstatningskrav, og hva om det blir et bikkjeslagsmål fordi en tilbyder som ikke vant, krever mye saksbehandlingstid for å få vite hvorfor det ble tap.

På klima- og miljøområdet kommer det stadig ny kunnskap, det er ikke godt å følge med, og hva som gir best resultat strides ofte de lærde om. DFØ anbefaler å åpne for et bredt spekter av miljøkrav og – muligheter, og at innkjøperne må få bestemme i det enkelte tilfelle. Og KS vokter den kommunale selvråderetten.

25 års jubileum

I år er det 25 år siden miljøkrav i det hele tatt ble koplet til offentlige anskaffelser. I Hjartdal kommune ser miljø-bedriften få tegn til at disse årene har satt særlige spor når offentlige oppdragsgivere skal kunngjøre konkurranser. Vi er fullt klar over at det finnes offentlige kjøpende organisasjoner som presterer svært bra, slik at bildet er nok mer nyansert enn som så. Men anskaffelsesundersøkelsen til DFØ viser at noe gjennomslag på bred front har ikke miljøkrav i offentlige anskaffelser ennå.

Anbud365 skriver alt dette for å illustrere utfordringen som NFD står overfor. Statsrådenes 30% minimum tilfredsstiller nok Hjartdal-bedriftens krav om «det enkleste er det beste». Stiller man det i alle anskaffelser, kan det kanskje bidra. Men statsrådene snek seg vakkert unna dokumentasjonskravet. Hva legges i et miljøkrav? Og så er vi enig i at miljøkrav fortrinnsvis bør stilles der det forekommer «ikke uvesentlig miljøbelastning». Hva nå det måtte bety.

Lykke til, NFD

Skarpskodde jurister vil sitte både her og der og vurdere hva som går og ikke går. De grunnleggende prinsippene i anskaffelsesregelverket skal etterleves. Avgjørelser i Kofa og domstoler vil gi veiledning. NFDs egen veiledning må jo bli svært kortfattet etter statsrådens tidligere utblåsning om at noe måtte være galt når det foreligger en veimelding på mange hundre sider for anskaffelsesregelverket. Klima og miljø er komplisert.

Det er bare å ønske NFD lykke til i arbeidet med forskrift og veiledning, i skjæringen mellom forventningene fra statsråd, småbedrifter, fagorganer og andre interessenter. Spennende å se om de kommer ned på bena, alle forhold tatt i betraktning. Det står store verdier på spill.