– Vi opplever at mange av våre klienter synes det er utfordrende å tilpasse seg den nye miljøbestemmelsen, særlig ettersom Anskaffelsesutvalget foreslår en helt annen løsning i ny lov, slik at praksisen sannsynligvis vil måtte legges om noen år frem i tid. De fleste har allerede et tydelig fokus på bærekraft, og det er ressurskrevende å omlegge prosessene sine for å tilpasse seg en ny og rigid forskriftsbestemmelse, hvor effekten dessuten er dårlig utredet. Dette konstaterer partner Wenche Sædal og advokat Espen Randen i Advokatfirmaet Thommessen, som også er Anbud365-kommentatorer.
Om få uker trer den nye bestemmelsen om minst 30% vekting (tildelingskriterium) av miljø som hovedregel i kraft. Tilhørende veiledning skal etter planen foreligge denne uken. I den anledning utfordret vi Anbud365-kommentatorene til å komme med synspunkter knyttet til 30%-kriteriet. Partner Wenche Sædal og advokat Espen Randen i Advokatfirmaet Thommessen var klare:
Anbud365: Hvordan vurderer du/dere innføring av et slikt krav (fordeler/ulemper mht miljøgevinst?)?
Sædal og Randen: Alle tiltak for å fremme klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser er velkomne. Vi er imidlertid usikre på effekten av bestemmelsen som trer i kraft 1. januar 2024. Den er etter vårt skjønn lite fleksibel og reiser også en rekke tolkningsspørsmål. Et absolutt krav om 30% miljøvekting, med tilsynelatende snever unntaksregel, kan bety høye merkostnader og mindre klima og miljø for pengene, særlig dersom oppdragsgiver ikke har nok kompetanse om enten markedet eller hva man bør evaluere på.
Vi er enige med Anskaffelsesutvalget som uttaler at det som oftest vil være mer effektivt å stille krav til ytelsen – og at oppdragsgiver pålegges en slik plikt dersom de gir reell klima- og miljøgevinst uten å påføre uforholdsmessige kostnader. Videre skal det etter utvalgets forslag stilles krav eller kriterier også i andre deler av anskaffelsen, for eksempel tildelingskriterier, dersom disse gir ytterligere gevinst uten å medføre uforholdsmessige kostnader. Selv om også anskaffelsesutvalgets forslag reiser enkelte tolkningsspørsmål, og bør bearbeides videre, mener vi NOU-ens løsning er bedre rettsteknisk og sannsynligvis vil gi mer klima og miljø for pengene, og har særlig sansen for standardiserte minimumskrav og veiledende kriterier.
Anbud365: Er dette måten å sikre grønnere anskaffelser på?
Sædal og Randen: Når anskaffelsen først har havnet på bordet til innkjøperen, er det begrenset hvor stor innvirkning på klima og miljø et tildelingskriterium kan ha. Den mest bærekraftige anskaffelsen er tross alt den som aldri gjennomføres – men det er selvsagt et stort spenn med tiltak som kan gjøres mellom disse ytterpunktene. Mange av de viktigste forutsetningene settes av andre aktører enn innkjøperen på et tidligere tidspunkt i prosessen, og vi mener derfor det er positivt at forslaget til ny anskaffelseslov har et bredere fokus på bærekraft, for eksempel ved at oppdragsgiver må foreta grundige vurderinger før anskaffelsen besluttes. Imidlertid vil det å bevilge ressurser til kompetanseheving og utforming av overordnet og enhetlig politikk vil være minst like viktig for å nå målsetningene, og det er viktig at kravene ikke blir for omfattende. NOU-ens fokus på standardiserte minimumskrav og veiledende kriterier kan bidra positivt til dette
Anbud365: Hva slags forberedelser til det nye har du/dere er gjort, evt er under planlegging hos dere?
Sædal og Randen: Vi opplever at mange av våre klienter synes det er utfordrende å tilpasse seg den nye bestemmelsen, særlig ettersom Anskaffelsesutvalget foreslår en helt annen løsning i ny lov, slik at praksisen sannsynligvis vil måtte legges om noen år frem i tid. De fleste har allerede et tydelig fokus på bærekraft, og det er ressurskrevende å omlegge prosessene sine for å tilpasse seg en ny og rigid forskriftsbestemmelse, hvor effekten dessuten er dårlig utredet. Vi vil anbefale at oppdragsgivere foretar en analyse av klima- og miljøkonsekvensene av egne anskaffelser og utarbeider standardiserte krav og kriterier (eventuelt med inspirasjon fra DFØs veiledning) som kan gjenbrukes i flere anskaffelser.
Det virker som at det største problemet er mangel på den riktige kompetanse hos oppdragsgivere for å kunne ivareta klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser. Jeg tror/håper vi er over den generelle usikkerheten om hvor alvorlig og nødvendig klima- og miljøhensyn er. Kommuner må investere i å skaffe seg riktig kompetanse for å kunne stille gode klima- og miljøkrav og for å kunne bruke de veiledere som allerede finnes innen grønne anskaffelser. Kommunens budsjett skal reflektere den nye globale holdningen om å gi naturen tilbake sin verdi. Lenge har kjernen av problemet vært hvor lite plass og egenverdi samfunnet har gitt natur og miljø, som tydelig reflekteres i de økonomiske prioriteringene i kommunenorge.
Den andre problemet er at fagfeltet som omhandler bærekraftig utvikling, miljømessig bærekraft og samfunnsansvar er sjeldent sett på som et reelt, komplekst og like omfattende fag som for eksempel arkitektur eller ingeniørarbeid, men det er det og det finnes en tydelig grense på hvor mye faget kan forenkles, også med tanke på at det er i stadig utvikling.
Alle kommunene bør sørge for å ha nødvendig kapasitet og kompetanse for å ivareta klima- og miljøhensyn. Det spiller ingen rolle hvor mange veiledere finnes det der ute eller hvor gode de er hvis de som skal lese dem er ikke i stand til å bruke dem eller må bruke enormt med tid for å få nytte av dem. Bærekraft og anskaffelser er to helt forskjellige fag og kommuner må derfor ha begge kompetanseområder tilgjengelig for å klare oppgaven som ligger foran dem med de nye bestemmelsene og ikke minst for å kunne ivareta sin funksjon som veileder og støtteaktør til innbyggere og lokalmarkedet i det grønne skiftet.