– Ingen kommuner eller fylkeskommuner skal tvinges til å delta i nasjonale fellesavtaler. Avgjørelsen om kommunen skal delta i en statlig fellesavtale bør være politisk forankret. De lokale konsekvensene må være klarert med politisk ledelse, slik at en fremtidig kontrakt leverer resultater i samsvar med kommunens strategiske målsetninger, understreker Tanja Huse-Fagerlie, sekretariatsleder i KS Innkjøpsforum. Hun lanserer samtidig 12 punkter kommunen bør vurdere før de tar den endelige avgjørelsen om en kommende kontrakt skal være kommunal, interkommunal, regional eller nasjonal.
Det er Direktoratet for økonomistyring (DFØ) som i disse dager sender ut brev til alle landets kommuner og fylkeskommuner med invitasjon til å delta i en pilotordning med kommunal deltakelse i statlige fellesavtaler. KS Innkjøpsforum (KSI) har mottatt flere henvendelser fra kommuner og kommunale innkjøpssamarbeid som lurer på hvordan de skal respondere på dette tilbudet, forteller Huse-Fagerlie. For å kunne vurdere fordeler og ulemper med nasjonale fellesavtaler for kommunal sektor trengs erfaringer. Brevet er derfor bare en invitasjon til deltagelse i pilotprosjektet.
Hun fremholder at KS understreker at kommunenes tilslutning til pilotprosjektet er basert på frivillighet og respekt for det lokale selvstyret.
Konsekvensene må være avklart
– Ingen kommuner eller fylkeskommuner skal tvinges til å delta i nasjonale fellesavtaler. Avgjørelsen om kommunen skal delta i en statlig fellesavtale bør være politisk forankret. De lokale konsekvensene må være klarert med politisk ledelse, slik at en fremtidig kontrakt leverer resultater i samsvar med kommunens strategiske målsetninger, slår hun fast.
Det er argumenter både for og mot økt samordning av innkjøp og bruk av nasjonale fellesavtaler i kommunal sektor. Fellesinnkjøp kan føre til reduserte transaksjonskostnader og bedre betingelser for kommunene som deltar. Samtidig kan brukermedvirkning og kontraktsoppfølging være mer krevende ved store fellesavtaler. Det er også viktig at samordning og fellesavtaler innrettes slik at det ivaretar konkurransen i leverandørmarkedet på en samfunnsøkonomisk bærekraftig måte.
Ikke for alle typer anskaffelser
– Nasjonale fellesavtaler er heller ikke egnet for alle typer anskaffelser, poengterer Huse-Fagerlie. Egnetheten vil trolig også variere fra kommune til kommune. Større fellesavtaler egner seg i hovedsak best når behovet er likt på nasjonalt nivå, leverandørmarkedet er internasjonalt/nasjonalt og det er store transaksjonskostnader å spare (som for eksempel kompetanse/kapasitet). Det krever en god analyse av konkurransesituasjonen i markedet i forkant av en slik stor nasjonal avtale, og det bør ikke inngås avtaler i bransjer der offentlig sektor er for dominerende som kunde til å kunne opprettholde en sunn konkurranse ved inngåelse av slike fellesavtaler.
Sekretariatslederen i KS Innkjøpsforum legger vekt på at hver enkelt kommune må vurdere konkret om de ønsker å delta i pilotprosjektet ut fra sine behov, leverandørmarked og andre lokale forhold.
KS/KSI lanserer derfor en rekke momenter som kan være relevante å drøfte for kommuner og fylkeskommuner når de skal ta avgjørelsen om mulig tilslutning til statlige fellesavtaler:
Tolv vurderingspunkter
- Kommunen bør legge en strategi for samhandling om anskaffelser der det gis føringer på
hvilke typer kjøp som kan gjøres lokalt, regionalt eller nasjonalt. - Samhandlingsstrategien bør helst være koordinert med de anskaffelsessamarbeid som faller
naturlig, og der deltagelse i nasjonale avtaler eventuelt kan passe inn. - Samhandlingsstrategien bør omfatte en analyse av egen situasjon på ulike kategoriers
behov. - Dialog med markedet bør også gjennomføres for å danne kunnskap om markedet tåler
nasjonale avtaler og når kommunen heller bør holde konkurransene åpne for også lokale leverandører. - Bevissthet rundt hvilke strategiske krav og mål kommunen har innenfor det aktuelle
anskaffelsesområde. Vil en nasjonal avtale levere på kommunens forventede formål og effekt? - Hvordan blir effekten målt og rapportert tilbake til politisk og administrativ ledelse for å
dokumentere gevinsten? - Finnes det alternative måter å dekke behovet på?
- Blir nødvendige krav til bærekraft og innovasjon ivaretatt?
- Risikovurderinger rundt leveransesituasjon, utarming av leverandørmarkeder og
konkurransesituasjon. - Blir hensynet til et bærekraftig næringsliv og gode sosiale samfunnsforhold ivaretatt på sikt?
- Er handlingsrommet for dialog og oppfølging god nok i kontrakten, slik at kontrakten ivareta
tett samhandling med leverandør også under kontraktsperioden? - Blir opplæring og implementeringen ivaretatt godt nok, også lokalt?
For mer informasjon om temaet se bl.a.: «Innkjøpssamarbeid i kommunesektoren» Rapport utarbeidet for Nærings- og fiskeridepartementet, Av Oslo Economics, med Inventura og NIVI Analyse (2020-2021).
Bli den første til å kommentere på "Anbefaler politisk forankring ved kommunale kjøp på statlige fellesavtaler"