Tiden nå er overmoden for å se på hvordan ressursbruken i forbindelse med innsynssaker kan begrenses. Slik det fungerer nå,kastes for mye av fellesskapets ressurser bort på uhensiktsmessige innsynskrav, skriver Bergen kommune til Anskaffelsesutvalget. Samme budskap kommer fra Universitetet i Bergen (UiB). De ber Anskaffelsesutvalget ta opp innsyn i sin delutredning nr. 2. Og utvalget får servert i de respektive innspillene i alt fire alternative løsninger fra disse to, som er blant Vestlandets tyngste anskaffelsesmiljøer.
Både Bergen kommune og Universitetet i Bergen tar opp innsyns-problematikkern i deres innspill til Anskaffelsesutvalgets annen delutredning – et arbeid utvalget er i gang med nå og skal levere resultatet av om tre måneder. Begge retter søkelyset mot de ressursmessige konsekvensene innsynsrett ved offentlige anskaffelser kan føre med seg, at oppdragsgiverne bruker stadig mer tid på å gi innsyn i dokumenter i anskaffelsesprosessene.
Ikke alltid rasjonelt
– Ikke alltid fremstår begjæringene om innsyn som rasjonelle; begrunnet ut fra leverandørs behov for å etterprøve at rett leverandør er kåret som vinner av konkurransen. Stadig oftere oppleves innsynsbegjæringer å være trigget av krav om innsyn i eget tilbud (når nummer tre i konkurransen vil se det vinnende tilbudet, krever vinneren å få se tilbudet fra nummer tre i konkurransen) eller i forsøk på å tilegne seg informasjon om konkurrenter som kan utnyttes til egen fordel, heter det i kommunens innspill.
Kommunen anerkjenner at det skal være åpenhet omkring oppdragsgivernes gjennomføring av konkurranser, men må likevel påpeke at tiden nå er overmoden for å se på hvordan ressursbruken i forbindelse med innsynssaker kan begrenses. Slik det fungerer nå,kastes for mye av fellesskapets ressurser bort på uhensiktsmessige innsynskrav, heter det.
Snevrere ramme
– Vi oppfordrer derfor anskaffelsesutvalget til å finne tid til å drøfte dette temaet i den neste utredningen, og vurdere tiltak som kan begrense oppdragsgivernes ressursbruk knyttet til innsynsbegjæringer, heter det i forslaget fra kommunen. Utfordringen her er å balansere samfunnets behov for innsyn med de ressursene som det offentlige kan forventes å avsette til å innfri dette behovet. Løsningen kan kanskje være å definere en litt snevrere ramme for hvem som kan be om innsyn og hva det kan bes om innsyn i; både hvilke tilbud og hvilke deler av tilbudene.
Også UiB skriver at det er deres erfaring er at reglene som gir leverandører innsyn i andre leverandørers tilbud kan føre til en betydelig arbeidsmengde. – Vi anerkjenner fullt ut at det skal være åpenhet rundt konkurransene vi gjennomfører, men vil påpeke at det kan være svært krevende å vurdere hvilken informasjon i til dels meget omfattende tilbud som er eller ikke er underlagt taushetsplikt, heter det i innspillet.
Tre alternativer
Det kan stilles spørsmålstegn ved om en slik praksis ivaretar hensynene i offentleglova. Universitetet peker på at en tilnærming kan være at offentleglova gjelder anskaffelser over en viss verdi – samt at innsyn kan gis i eksempelvis protokoll for anskaffelser under denne verdien. En annen løsning kan være å begrense hvilke tilbud det kan gis innsyn i, slik som vinnende tilbud. Et tredje alternativ kan være å be om et visst gebyr for å gi innsyn i dokumenter utover de som er nevnt i forrige setning, i den hensikt å skape en viss terskel for innsynsbegjæringer, fremgår det av innspillet til Anskaffelsesutvalget fra Universitetet i Bergen.
Bli den første til å kommentere på "Bergens-miljøer: Tiden overmoden for begrensning i ressursbruk ved innsyn"