Det er bra at den nye miljøbestemmelsen åpner opp for å stille klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen som et alternativ til tildelingskriterium. Bestemmelsen mangler imidlertid den nødvendige fleksibilitet, og innebærer derfor en unødvendig begrensing av det innkjøpsfaglige skjønnet og dermed det kommunale selvstyret. Det sier KS-advokatene Benita Tjørn Tobiasson og Beatrice Dankertsen Hennyng til Anbud365 i en kommentar til regjeringens forslag til skjerpede miljø- og klimakrav.
Hovedregelen i den nye endringsforskriften er at klima- og miljøhensyn skal vektes med minimum 30 %. Dersom det er «klart» at klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen gir en bedre klima- og miljøeffekt kan oppdragsgiver i stedet velge dette, jf. bestemmelsens fjerde ledd.
Uheldig begrensning
De to advokatene mener det er positivt at oppdragsgiver beholder et visst innkjøpsfaglig skjønn knyttet til hva som vurderes å gi best klima- og miljøeffekt. Det er imidlertid uheldig at virkemidlene er begrenset til disse to kravtypene; tildelingskriterium og kravspesifikasjon. For eksempel vil klima- og miljøkrav som kontraktsvilkår kunne være mer egnet hvor det er vanskelig å dokumenter oppfyllelse på forhånd eller hvor oppdragsgiver ønsker å stimulere til innovasjon og meroppfyllelse av minimumskrav.
– Når og hvordan klima- og miljøkrav skal stilles vil blant annet avhenge av oppdragsgiverens behov, hva som utgjør miljøbelastningen, modenhet i markedet, konkurransesituasjonen og leverandørenes mulighet til å dokumentere miljøbelastningen. Det er uheldig at oppdragsgivere nå mister denne fleksibiliteten, fremholder KS-advokatene Dankertsen Hennyng og Tjørn Tobiasson.
Lavere vekt enn 30%
Ofte, poengterer de to advokatene, vil det «klart» gi en bedre klima- og miljøeffekt å stille et absolutt krav i kravspesifikasjonen fordi oppdragsgiver da i større grad er sikret at målet blir nådd. Til sammenligning er klima- og miljøkrav som tildelingskriterium bedre egnet til å premiere meroppfyllelse av minstekrav. Om dette er en tilstrekkelig begrunnelse til å gjøre bruk av unntakshjemmelen i bestemmelsens fjerde ledd, gjenstår å se. Dankertsen Hennyng og Tjørn Tobiasson sier at de uansett forstår bestemmelsen slik at dersom det «klart» gir en bedre klima- og miljøeffekt å stille miljøkrav i kravspesifikasjonen, så kan oppdragsgiver likevel velge å premiere meroppfyllelse av miljøkravet i tildelingskriteriene med lavere vekt enn 30 %.
Veiledning og eksempler
I bestemmelsens femte ledd gjøres det unntak for anskaffelser som «etter sin art har et klimaavtrykk og en miljøbelastning som er uvesentlig». Bestemmelsen åpner opp for krevende, skjønnsmessige vurderinger, og det blir sentralt at Direktoratet for forvaltning og økonomistyring kommer med god veiledning og eksempler for å avklare hvor grensene skal trekkes, understreker KS-advokatene Benita Tjørn Tobiasson og Beatrice Dankertsen Hennyng overfor Anbud365, og:
– Etter bestemmelsen skal oppdragsgiver begrunne sine unntak i anskaffelsesdokumentene («følg eller forklar»-prinsippet). På lik linje med begrunnelsesplikten oppdragsgiver har etter anskaffelsesforskriften § 19-4 annet ledd mener vi at oppdragsgivers begrunnelse etter denne bestemmelsen ikke skal kunne overprøves, eventuelt at den kun skal kunne overprøves i begrenset grad.
Bli den første til å kommentere på "KS om skjerpede miljøkrav: Unødvendig begrensning av det kommunale selvstyret"