Storstreik i Norge – håndtering av kontrakter og anskaffelsesregelverket

Anbud365: Storstreik i Norge – håndtering av kontrakter og anskaffelsesregelverketDersom fremdrift, leveranser eller utførelse i en kontrakt hindres av en landsdekkende streik, regnes det normalt som force majeure, skriver artikkelforfatterne

Skriv ut artikkelen

Av partner Marie Braadland (t.h.) og senioradvokat Mari Rund Kværnhaug

En rekke sektorer og bransjer er etter bruddet i lønnsoppgjøret direkte berørt av streik.  Streiken rammer også offentlige prosjekter og leveranser, og for oppdragsgivere og leverandører reiser deg seg nå spørsmål tilknyttet varsling, konsekvenser og prosjekthåndtering. Hva sier kontraktene og anskaffelsesregelverket, og hvilke tiltak må gjøres?

Dersom fremdrift, leveranser eller utførelse i en kontrakt hindres av en landsdekkende streik, regnes det normalt som force majeure. Leverandøren, og oppdragsgiver hvis relevant, vil som regel ha krav på fristforlengelse for virkingene konsekvensen av streiken har for fremdriften, mens begge parter må bære sine egne kostnader.

Hva skal til for at vilkårene for force majeure er oppfylt?

Streiken kan enten ramme leverandøren direkte, eller hans underleverandører og leverandører. En oppdragsgiver kan også bli rammet, ved at en leveranse som er kjøpt inn for å benyttes i et annet prosjekt f.eks., rammes av streik. Det er ikke tilstrekkelig å vise at man er berørt av streiken som sådan, men det må kunne påvises at konsekvensen av streiken innebærer en hindring for kontraktsoppfyllelsen som ikke kan overvinnes.

Tiltak for å overvinne streik i leverandørens organisasjon

Streik er et lovlig virkemiddel som det er bred enighet i arbeidslivet om å respektere, og det kreves ikke at en leverandør iverksetter tiltak som vil innebære streikebryteri. Det kan eksempelvis ikke kreves at en bedrift benytter seg underleverandører, eller legger om produksjonen, for å erstatte ansatte i steik.

Skifte av leverandør eller underleverandør ved streik?    

Det er et visst handlingsrom for at en oppdragsgiver lar andre foreta en leveranse, dersom en leverandør er rammet av streik. Det betyr også, at leverandører i noen tilfeller kan skifte underleverandør i en periode, for å overvinne hindringene av streiken. Forutsetningen er at dette gjøres for å ivareta egne eller egne kunders interesse, og ikke for å hjelpe en streikerammet leverandør. I mange tilfeller vil imidlertid dette ikke være praktisk, og det bør uansett utvises stor varsomhet knyttet til denne typen spørsmål.

Samarbeid om tiltak

En rekke kontrakter, som NS-kontraktene, inneholder også bestemmelser som fastsetter at begge parter plikter å forebygge og begrense skadevirkningene av en fristforlengelse og samarbeide med hverandre om de tiltak som kan iverksettes. En god dialog mellom partene er derfor, som alltid, fornuftig.

Krav om fristforlengelse må varsles

For at en leverandør eller oppdragsgiver skal ha krav på fristforlengelse, må man som regel varsle om force majeure-hendelsen uten ugrunnet opphold etter at man ser at streiken vil kunne føre til forsinkelser. Senere må det følges opp med spesifisering av varselet. Varsles det for sent, tapes som regel kravet på fristforlengelse. En leverandør kan da isteden risikere å havne i en dagmulktssituasjon. Hvor det er oppdragsgiver som blir forsinket med sine leveranser, kan han måtte betale tilleggsvederlag til de berørte.

Anskaffelsesregelverket og force majeure-bestemmelser

Konsekvensene av streiken vil kunne ha en side mot anskaffelsesregelverket, dersom det blir behov for å gjøre endringer i kontraktene. De fleste kontrakter inneholder imidlertid bestemmelser om hvordan force majeure skal håndteres, og opptrer man i henhold til disse klausulene, vil det som regel være uproblematisk. Endringen skjer da i henhold til en endringsklausul, som normalt er tillatt.


Andre endringer i kontrakter

Dersom konsekvensene av streiken blir langvarige eller omfattende, kan det bli spørsmål om å gjøre større justeringer i kontraktene, utover å forskyve fremdriften. Disse endringene må da vurderes etter reglene om endringer i kontrakter i anskaffelsesforskriftene, hvor vesentlige endringer ikke er tillatt. For eksempel må det vurderes om verdien er bagatellmessig, eller om justeringen kan sies å være en nødvendig endring som følge av omstendigheter en aktsom oppdragsgiver ikke kunne forutse. En streik, vil eksempelvis kunne være en slik uforutsett omstendighet, men hvorvidt endringen er nødvendig, vil være en mer kompleks vurdering.

Bli den første til å kommentere på "Storstreik i Norge – håndtering av kontrakter og anskaffelsesregelverket"

Legg inn kommentar

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.