Vil at lokale leverandører forholder seg til prinsippet om konkurranse

Anbud365: Vil at lokale leverandører forholder seg til prinsippet om konkurranseViken fylkeskommune ble etablert i januar 2020 og har ca. 11 763 ansatte. Fylket består av de tidligere fylkene Akershus, Buskerud og Østfold, i tillegg til kommunene Jevnaker, Lunner og Svelvik. Stortinget har bestemt at Viken fylkeskommune fra 01.01.2024 deles opp til å bli tre nye fylkeskommuner; Akershus, Buskerud og Østfold. På bildet: Spesialrådgiver for avdeling anskaffelser i Viken Fylkeskommune Håkon Andre Vollan.

Skriv ut artikkelen

(Roger Bang Eie) Jeg synes ikke vi skal kunne ta hensyn til en lokal leverandør bare fordi den er lokal.  Det må være en fordel, eksempelvis en rørlegger som kan rykke ut på kortere varsel grunnet sin lokale tilstedeværelse.  Slik forklarer Håkon Andre Vollan, spesialrådgiver for Viken fylkeskommune til Anbud365 – når vi ber om kommentarer til innspill, oversendt Anskaffelsesutvalget, nedsatt av regjeringen, som skal se på en forenkling av lovverket. 

Offentlige anskaffelser oppleves av mange som tungrodd, byråkratisk og tidkrevende.  Forhold som går igjen: Frykt for å gjøre feil, misforhold mellom samfunnsmål og effektive innkjøp, mistillit til vurderingskriterier, m.m. Et enklere regelverk må til, regjering har gitt oppdraget til Anskaffelsesutvalget, som har bedt om innspill.  Anbud365 har loddet stemningen hos ulike aktører ved anskaffelser.  Dagens kandidat: Håkon Andre Vollan, Spesialrådgiver for Viken Fylkeskommune.


Vollan er fagansvarlig for kontraktsoppfølging og innkjøpsanalyse ved anskaffelsesavdelingen i Viken fylkeskommune. Kontraktsoppfølgingsrollen består i å koordinere oppfølgingsarbeidet i fylket, bidra med verktøy, rutiner og veiledninger, samt med bistand i den operative oppfølgingen der hvor det er behov. Innkjøpsanalyserollen går på å støtte ledergruppen og rådgivere med analyser, samt i å støtte virksomheter og avdelinger i fylket der hvor det er behov.  Han har også systemansvar i anskaffelsesavdelingen.

Anbud365: Anskaffelsesutvalget oppfordres til å vurdere tiltak for å begrense oppdragsgivers ressursbruk knyttet til innsynsbegjæringer.  Er du enig, at i noen tilfeller, er ressursbruk i denne sammenheng misbruk av offentlige midler?

Vollan: Jeg tenker at det er begrenset hva tilbydere kan få ut av selve innsynsbegjæringene.  Tilbudene må sladdes før innsyn for sensitiv informasjon.  Her skulle jeg ønske, at vi som oppdragsgivere generelt, kunne bli flinkere når vi gir en begrunnelse for hvem som blir tildelt oppdraget.  Det kan være tidkrevende, men leverandørene får mer igjen for det og vi kan kanskje minske forespørsler for innsyn?  Det er etter min erfaring slik at det er leverandørene selv som må gjøre den praktiske jobben med å sladde et tilbud, gjøres ikke dette godt nok får de beskjed om å gjøre det på nytt.  Litt ressurser må vi bruke, men jeg vil ikke si at det er veldig tidkrevende.  Min opplevelse er at det er selve klageprosessen som kan være tidkrevende, kommunikasjonen frem og tilbake mellom leverandør og Kofa må følges opp.  For leverandørsiden så er det lite å tape på å klage, selv om de har en dårlig sak.

Anbud365: Nedre terskelverdi for lovens virkeområde er i dag NOK 100 000, en grense som har vært uendret siden 2006. Bør regelverket endres slik at beløpsgrensen f.eks. indeksreguleres?

Vollan: Jeg synes det er bra med en beløpsgrense som er fast.  Vi er et stort fylke, men stort sett alle som gjennomfører litt større innkjøp kjenner til 100 000 kroners grensen, hvis grensen endres for ofte så blir det mer usikkerhet for alle parter, hva er grensen nå.  Selve beløpsgrensen brukes når en skal estimere og hvis en ser at en nærmer seg grensen, så legger vi oss over terskel.  Prinsippene gjelder uansett.  Jeg synes heller at grensen på nok 100 000 i 2006 var for høyt, men er fornuftig nå.  Konkret så ønsker jeg meg ikke en høyere grense nå, men heller på et senere tidspunkt, der vi kan ta et større jafs.  Beløpet må være enkelt å huske.  Hvis vi er bekymret for kompleksiteten med offentlige anbud og at mindre firma ikke har kapasitet til å delta, kan vi tilpasse ved å legge til rette for enklere konkurranser så lenge vi er innenfor del I av regelverket.

Anbud365: Bør krav om samfunnsmål (miljø, klima, menneskerettigheter etc.) begrenses i offentlige anskaffelser, dersom det kan ivaretas på andre områder?

Vollan: Offentlige anskaffelser kan være et effektivt virkemiddel for å styre leveranser mot ønskede samfunnsmål.  Hvis vi tenker grønnere anskaffelser, skal det etter mitt syn, ikke være selve anskaffelsene som skal bli grønnere, der vi tvinger frem et behov.  Det må være et reelt behov hos dem som skal bruke anskaffelsen og at de kan si ja, dette vil vi ha.  Vår hverdag som innkjøpere er at det ofte mangler penger og at vi må forholde oss til vedtatte budsjett.  Grønne anskaffelser er normalt ikke hyllevare og da koster det mer og har lengre leveringstid.  Prosessen må starte tidligere hos politikere i samråd med brukerne av leveransen, er det behov for mer penger, må det bevilges før innkjøpene settes i gang. 

Et eksempel her: Vi får beskjed om å kjøpe inn traktorer til en skole som underviser innen landbruk.  I våre retningslinjer så skal alle slike anskaffelser være fossilfrie.  Men som vi kjenner til, så har grønne anskaffelser mye lengre leveringstid og koster mer.  Hovedformål til selve skolen er undervisning – og dersom utstyr mangler, blir vesentlig forsinket er ikke oppdraget løst tilfredsstillende.  Tid er penger!  Samme innfallsvinkel gjelde for rammeavtaler, her kan ikke alltid skoler og virksomheter bestille som ønsket når de ser at budsjett overskrides.  Gevinst ved å styre etter såkalt samfunnsmål bør være målbare.  Hvis vi tenker oss en anskaffelse for et el kjøretøy, og opplever at lading foregår med et dieselaggregat, så bør vi si nei.  Når vi stiller grønne krav så må vi se på helheten.

Anbud365: Er du positiv til at det offentlige i en anskaffelse ved tildeling av kontrakt – skal kunne ta hensyn til en leverandør basert på lokal nærhet?

Vollan: Jeg synes ikke vi skal kunne ta hensyn til en lokal leverandør bare fordi den er lokal. Også lokale leverandører bør forholde seg konkurranseprinsippet, og det som ligger til grunn for dette. Det må være en fordel, eksempelvis en rørlegger som kan rykke ut på kortere varsel grunnet sin lokale tilstedeværelse.  Ved en utlysning og lokale ønsker å by, så bør de gjøre seg mer attraktive.  Kanskje kjenner de oppdragsgiver bedre og vet hvor skoen trykker.  Jeg er ikke politiker og kan forstå at de ønsker å løfte frem lokalt næringsliv, men er de ikke konkurransedyktig så bør vi si nei. 

En av hovedgrunnene for dagens regelverk, er å forebygge og forhindre korrupsjon – jeg frykter kanskje en stor tilrettelegging for lokale aktører kunne vært et steg tilbake på det området. 

Å forfordele en kontrakt til en lokal leverandør, selv om han ikke er konkurransedyktig, bare fordi han er lokal, kan medføre en ekstra kostnad.  Da bør merkostnaden være godkjent på øverste nivå og ligge inne i budsjett.

Bli den første til å kommentere på "Vil at lokale leverandører forholder seg til prinsippet om konkurranse"

Legg inn kommentar

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.