Entreprenører og bemanningsselskaper reagerer på alle «modellene» som er ute og går når det gjelder krav til seriøsitet i det offentliges anskaffelser. De etterlyser felles krav og mener det skaper usikkerhet og forvirring når de ulike byggherrene stiller forskjellige krav. De ser gjerne en større grad av standardisering av kravene til kontraktstruktur og andre begrensninger på bruk av innleid arbeidskraft. Dette fremgår av en fersk undersøkelse.
Offentlige byggherrers bruk og oppfølging av innleie fra bemanningsforetak er undersøkt av Proba på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet – i samarbeid med Projure Advokatfirma AS. Aktørene som er intervjuet, representerer entreprenører og bemanningsselskaper.
Flere av de offentlige byggherrene i undersøkelsen, opererer med strengere krav til antall ledd enn det som følger av anskaffelsesforskriften. Dette kan enten være krav om enda færre ledd (bare ett ledd under hovedleverandør), eller at innleie regnes som et eget ledd i kontraktskjeden.
Begrensning på to ledd under hovedleverandør omfatter ifølge forskriften ikke innleie som et selvstendig ledd. Rundt halvparten av byggherrene regner imidlertid innleie som et eget ledd. Da regnes utleievirksomheten (bemanningsselskapet) som en underleverandør. Dette gjelder byggherrer som opererer med en begrensning både på ett og to ledd.
Oslo-modellen
Oslo kommune er blant dem som har satt en begrensning på ett ledd under hovedentreprenør – som en del av «Oslo-modellen», heter det i Proba-rapporten, og:
– Flere av aktørene vi har intervjuet har uoppfordret kommet med kritiske merknader til Oslo-modellen. Et hovedmoment i denne kritikken er at de mener at regelen i Oslo-modellen om antall ledd er urealistisk. Grensen på ett ledd er – ifølge disse – ikke i samsvar med strukturen i bransjen. Dette leder i praksis til mange unntak, noe som gjør at det blir uklart hvilke begrensninger som faktisk er effektive og gjør at byggherren mister kontroll. Enkelte av kritikerne av Oslo-modellen har tatt til orde for mindre restriktive krav til antall ledd.
Stavanger kommune
Blant de byggherrer som bruker krav om maksimalt ett ledd under hovedentreprenør, er det noen som imidlertid nyanserer kravet noe. For eksempel inkluderer Stavanger kommune en presisering om at «telling av ledd starter på utførende fag, slik at det innenfor hvert fagområde er tillatt med ett ledd underleverandører»
Aktørene i Proba-undersøkelsen etterlyser felles krav og mener det skaper usikkerhet og forvirring når de ulike byggherrene stiller forskjellige krav. De ser gjerne en større grad av standardisering av kravene til kontraktstruktur og andre begrensninger på bruk av innleid arbeidskraft.
Seriøsitetsklausuler
Flere offentlige byggherrer har egne seriøsitetsklausuler, som i mange tilfeller inntas som et vedlegg til kontrakten. I enkelte tilfeller går seriøsitetsbestemmelsene også ut over kravene som følger av anskaffelsesregelverk og relevant lovverk. Så langt Proba ser det, har alle slike seriøsitetsbestemmelser et vilkår om at leverandøren skal sørge for tilsvarende seriøsitetsbestemmelser i kontrakter med eventuelle underleverandører.
I Hurdalsplattformen annonserte den nye regjeringen at de ønsker å utarbeide en såkalt «Norgesmodell» med nasjonale seriøsitetskrav for alle offentlige anskaffelser. Flere av informanter i Proba-undersøkelsen, både blant byggherrene og andre aktører, stiller seg avventende til hvordan en slik Norgesmodell vil se ut og hvilke krav som vil inngå.
Bli den første til å kommentere på "Mener alle de ulike seriøsitetsmodellene skaper usikkerhet og forvirring"