(Roger Bang Eie) Den årlige trussel- og risikovurderingen for 2023 forteller oss at norske virksomheter vil bli utsatt for økte fordekte anskaffelser – og at enkeltpersoner kan bli utsatt for påvirkning. Anbud365 ønsker å rette søkelys mot den trussel fremmede makter utgjør mot offentlige anskaffelser. Vi har da vært i kontakt med tre ulike etater for å høre hvordan de opplever dette. Først ut er Statsbygg.
Rapporten som er et samarbeid mellom Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet, beskriver en sammensatt trusselvurdering på ulike felt.
Hvordan håndterer Statsbygg risiko ved anskaffelser?
I denne forbindelse har vi vært i kontakt med Statsbygg og kommunikasjonsdirektør, Hege Njaa Aschim og stilt noen spørsmål:
– Er deres risikovurderinger skjerpet ved teknologi-relevante anskaffelser i den senere tid, hensett til den urolige verden?
– Ja. Vi innskjerpet våre vurderinger på dette området for flere år siden. Videre har vi også lagt kravene til å forholde seg til sanksjoneringslister til grunn og vi følger opp alle avtaler og kontraktsparter i forhold til dette.
– Hvordan håndteres risikoen ved at det kan være tilbydere som er «stråmenn» for fremmede makter – makter som det er grunn til å være på vakt for?
– Dette ivaretas ved at Statsbygg følger opp sikkerhetslovens bestemmelser innen sikkerhetsklarering, autorisasjon og sikkerhetsgraderte anskaffelser.
– Hvordan håndteres risiko for å hindre at innkjøpere/beslutningstakere for offentlige anskaffelser, ikke kommer under press fra fremmede makter?
– Dette er individuelle risikovurderinger som foretas for den enkelte i forbindelse med sikkerhetsklarering og autorisasjon. Alle autoriserte har også en opplysningsplikt om slike forhold.
– Hva slags regler har dere for ansatte i utsatte posisjoner – og hva som kan deles i åpne kilder?
– Forebyggende tiltak for personer i utsatte posisjoner ivaretas i autorisasjonsprosessen. Statsbygg har også retningslinjer for informasjonskategorier som kan unntas offentlighet.
Om Statsbygg – landets største byggherre
Statsbygg er statens byggherre og er landets største byggherre med en årlig investering på ca. 13 mrd (i 2023). Med en bygningsportefølje av denne størrelse, så vil det være bygninger og prosesser som har strategisk interesse for utenlandsk etterretning. Det kan være tegninger, utforming og installasjon av utstyr, ansatte m.m
Statsbygg leder en rekke av landets største og mest komplekse byggeprosjekter, og de har til enhver tid over 100 prosjekter gående.
I Norge så bygges blant annet nytt regjeringskvartal i Oslo og nytt havteknologisenter i Trondheim, Livsvitenskap for Universitetet i Oslo og nytt vikingtidsmuseum i Oslo. I tillegg forvaltes en rekke eiendommer i både inn og utland. Her kan nevnes kongelige eiendommer, nasjonalmuseum, opera, fengsler, høyskole, tinghus med flere. I utlandet forvaltes 90 eiendommer som blant annet består av ambassader, generalkonsulater og residenser.
På Svalbard forvalters flere eiendommer på vegne av staten og det er nylig gjort oppkjøp av en ny moderne boligblokk med 27 leiligheter under oppføring som skal huse tilsatte i offentlig sektor. Det driftes også flere andre bygg og boenheter, ikke minst det kjente globale frøhvelvet. PST forventer at russiske etterretningstjenester vil være interessert i informasjon om aktører som er involvert i norsk forvaltning av Svalbard.
Statsbygg er underlagt sikkerhetsloven og bygger enheter, som kan kreve grundig sikkerhetsklarering fra både hovedentreprenører og underleverandører for ledere av de ulike bedrifter.
Hva opptar fremmed etterretning?
Ifølge PST, så vil informasjon som kan påvirke krigen i Ukraina, være av særlig interesse for Russland i 2023. Russiske etterretningstjenester vil blant annet rette oppmerksomheten mot norsk og vestlig respons på Russlands krigføring. Her er informasjon om norske politiske prosesser som har, eller kan få betydning for russiske interesser av stor betydning.
Rapporten forteller at fremmede staters etterretningstjenester har et bredt spekter av metoder og virkemidler som benyttes i Norge. Her nevnes blant annet: rekruttering av kilder og fordekte anskaffelser – og ulovlig kunnskapsoverføring.
Det nevnes flere land som har interesse av å drive med etterretningsvirksomhet i Norge – russiske tjenester vil utgjøre den største trusselen. Det forventes økt kreativitet for å omgå sanksjoner for å skaffe seg både kunnskap og teknologi.
Vedvarende etterretningstrussel fra Kina
Fremmede makter der Kina nevnes spesielt kan forsøke å kjøpe virksomheter, eller etablere virksomheter på strategiske eiendommer i nordområdene. En større kinesisk tilstedeværelse i nordområdene kan utfordre norske sikkerhetsinteresser ved å tilrettelegge for etterretningsaktivitet og skape en økonomisk avhengighet som kan utnyttes.
Kinesisk etterretning vil bruke et bredt spekter av virkemidler for å tilegne seg avansert teknologi, kunnskap og sensitiv informasjon fra norske virksomheter og institusjoner. Kina vil også være interessert i informasjon om norsk politikkutforming, særlig knyttet til internasjonalt samarbeid og nordområdene.
Risikovurdering ved anskaffelser
Råd fra norske sikkerhetsmyndigheter er tydelige: Gjennomfør risikovurderinger ved anskaffelser, og unngå en konsentrasjon av leveranser fra samme leverandør og samme land – særlig hvis det er et land Norge ikke har et sikkerhetssamarbeid med. Begrens bruken av teknologien til områder den den ikke kan samle inn informasjon om viktige nasjonale verdier.
Land som Kina produserer rimelig teknologi av høy kvalitet – og vil være naturlig å vurdere i en innkjøpssammenheng. Teknologi som kan misbrukes til overvåking gir grunn til bekymring og bør risiko vurderes. For å unngå forbud kan fremmede makter ta i bruk stråmenn for å skjule opprinnelse og dermed tilby sine produkter.
Virkemidler som falsk dokumentasjon, kompliserte selskapsstrukturer, strå og frontselskaper og leverandørkjeder vil også benyttes.
Bli den første til å kommentere på "Risiko ved anskaffelser (I); slik gjør Statsbygg det"