Slik kan man forbedre anskaffelsesreglene, mener Nye Veier

I fire hovedpunkter med til sammen 11 underpunkter gjør Nye Veier AS rede for hva selskapet mener kan gi store forbedringer i dagens regelverk for offentlige anskaffelser. Adressat er Anskaffelsesutvalget, der Nye Veier er blant medlemmene i referansegruppen. Offentlighet og innsynskrav er blant punktene, endringer i en inngått kontrakt likeså, og avvisning og avlysning – sistnevnte med frykt for konsekvenser ved feil fra innkjøpers side, noe som kan gi dårlig ressursutnyttelse, heter det.

Nye Veier peker i sitt innspill på følgende elementer ved dagens regelverk som har et stort forbedringspotensial:

1) Det er en komplisert struktur i dagens regelverk, ved at forskriftsbestemmelser brukes som lovregler, men uten utfyllende forarbeider som sentral tolkningskilde.

– Grunnleggende prinsipper i anskaffelsesloven stiller krav til god regelverksforståelse ved tolkning og anvendelse av forskriftsbestemmelsene, som det må legges til grunn kan være krevende for innkjøpere uten juridisk bakgrunn.
– Det fremkommer uklare grensesnitt mellom de ulike delene av anskaffelsesforskriften, gjentakelser og krysshenvisninger som bør ryddes opp i, og lag på lag-strukturen mellom del I, II og III kan bidra til forvirring i forhold til hva som faktisk gjelder i det enkelte tilfellet.

2) Pliktbestemmelser knyttet til avvisning og avlysning og frykt for konsekvenser ved feil fra innkjøpers side kan gi dårlig ressursutnyttelse.

– Det er fortsatt uklart hva som kan avklares og suppleres i kvalifikasjonssøknader og tilbud i en åpen prosedyre, og det bør vurderes om dette kan klargjøres ytterligere.
– Adgangen til å avklare eller forhandle bort vesentlige avvik/ forbehold bør reguleres, det legges til grunn at dette nå er avklart som tillatt i henhold til praksis.
– Spørsmål om rådgiverhabilitet er tidkrevende og svært praktisk, særlig knyttet til større entrepriseanskaffelser, og det vil være fordelaktig og forenklende å regulere med større tydelighet hva som skal til for at et konkurransefortrinn skal anses utjevnet.

3) Offentlighet og innsynskrav legger tidvis beslag på store ressurser for å avklare om tilbud er sladdet i samsvar med regelverket.

– Det er et spørsmål om det kan reguleres mer presist hva som kan sladdes i et tilbud i en offentlig anskaffelse, og hva som skal være tilgjengelig for allmenheten etter tildeling av kontrakt, for å sikre en mer ensartet praksis ved sladding.

4) Regelverket om endringer i en inngått kontrakt etter anskaffelsesforskriften kapittel 28 er sentrale og tidvis vanskelig å praktisere, og det bør vurderes hvordan kontraktseiere kan oppnå tilstrekkelig kunnskap om at anskaffelsesregelverket har anvendelse også etter en gjennomført konkurranse.

– Det bør vurderes innledende bestemmelse som klargjør anvendelsesområdet for endringsbestemmelsene.
– Det bør vurderes en norskspråklig gjennomgang og mulig oppdatering av de ulike hjemmelsgrunnlagene for tillatte endringer i dagens § 28-1, og beskrivelsen av hvilke endringer som vil være vesentlige og ulovlige i en offentlig kontrakt etter § 28-1.
– I entreprisekontrakter som inngås av offentlige byggherrer står NS 8407 (og 8406) punkt 31 om endringer svært sentralt, og det vil være en fordel om regelverket kan tydeliggjøre at endringsadgangen i NS-standardene kvalifiserer som en lovlig endringsklausul etter anskaffelsesregelverket.
– Konsekvensene av en vesentlig og ulovlig endring i en kontrakt som omfattes av anskaffelsesregelverket bør klargjøres og/ eller vurderes regulert i tilknytning til bestemmelsene om endringer.
– Plikten til endringskunngjøring etter dagens § 28-1 tredje ledd og endringsskjema som er utformet for dette formål, er lite kjent og brukes i liten grad i praksis, og konsekvensene av dette er ikke regulert.