Kronikk: Offentlig innkjøpspraksis med på å uthule befolkningsgrunnlaget i distriktene

Offentlige virksomheters innkjøpspraksis er med på å uthule og undergrave befolkningsgrunnlaget i distriktene. Store kontrakter, krav om brede varesortiment og om levering over hele landet gjør det så å si umulig for nærbutikken å levere. Det påpeker forsker Kristin Reichborn-Kjennerud ved OsloMet i en kronikk i Nationen. En annen utfordring er vareleveringen, men her er løsninger på markedet – og faktisk testet ut. Det gav mer fleksibilitet til å kjøpe mindre kvanta lokalt i sesong.

Pris er det viktigste som blir vektlagt i offentlige innkjøp. Samtidig står mat i en særstilling som innkjøpskategori, konstaterer Reichborn-Kjennerud i kronikken. I distriktene har nærbutikken en sosialt samlende funksjon. Samtidig mister nærbutikken ofte næringsgrunnlaget når kommunene kjøper på store avtaler og slutter å handle fra dem. Offentlige virksomheters innkjøpspraksis er dermed med på å uthule og undergrave befolkningsgrunnlaget i distriktene.

Utelukker i praksis de mindre

Kommuner, universiteter og sykehus går sammen om store kontrakter, fremholder hun. Det stenger mulighetsrommet for mindre innovative matprodusenter og distributører i matbransjen. Kravene som stilles i kontraktsutlysningene utelukker i praksis de mindre aktørene. Eksempelvis krav om at varer skal leveres i hele landet eller at varesortimentet må være veldig bredt. Selv om alle i prinsippet kan delta i konkurransen kan de ikke levere inn tilbud i praksis. Det er også vanlig å inngå eksklusive kontrakter over lengre varighet. Det hever barrierene ytterligere.

Logistikkutfordringene er et annet problem, ifølge kronikken i Nationen. Med mange små produsenter som har få produkter, må levering samordnes hvis det skal oppleves som praktisk av sentraliserte offentlige innkjøpere. Løsninger for å samordne leveranser fra mindre produsenter finnes imidlertid allerede på markedet og kan prøves ut. Flere av kommunene i «Kjøp bærekraftig» desentraliserte deler av innkjøpene av mat til skoler, sykehjem og barnehager. Det ga mer fleksibilitet til å kjøpe mindre kvanta lokalt i sesong. Denne typen løsninger kan utvides og prøves ut, oppfordrer Reichborn-Kjennerud.

Frykt for negativ oppmerksomhet

En utfordring for offentlige virksomheter når de skal kjøpe inn varer og tjenester, er frykt for negativ oppmerksomhet i media og beskyldninger om forfordeling, fortsetter hun. Innkjøpere er bekymret for å overstige tillatt samlet sum for hvor mye det er lov å kjøpe for. For å håndtere disse risikoene sentraliserer og digitaliserer offentlige organisasjoner innkjøp mest mulig.

Sentralisering og digitalisering løser en administrativ utfordring fordi det gjør fakturahåndtering og oppfølgingssystemer enklere. En negativ sideeffekt er samtidig at innkjøp blir mindre fleksibelt, mindre brukertilpasset, mindre egnet for utprøving og innovasjon av nye og bærekraftige løsninger for matproduksjon. Kontraktsoppfølging blir også vanskelig fordi det er lang vei fra de som har inngått kontrakten til de som bruker de innkjøpte varene, heter det bl.a. i OsloMet-forsker Kristin Reichborn-Kjenneruds kronikk i Nationen.