Vaskerigiganten Nor Tekstil fyrte av krav til sykehus-Norge om å få betalt for såkalte tilleggsytelser ut over hva man fant dekning for i kontrakten. Da kravene ikke ble innfridd, trakk leverandøren sykehusene for retten, der det i tingretten ble sviende nederlag i millionklassen. Men en rekke store, offentlige oppdragsgivere forteller til Anbud365 at dette med ekstra- eller tilleggsfakturering ikke har vært spesielt utbredt siste året. Noe har det vært, og noen av disse fakturaene er riktignok bestridt.
I Nor Tekstil-saken for Oslo tingrett (21-027362TVI-TOSL/04) gjaldt spørsmålet hva en kontrakt egentlig inneholdt og betød. Det var betaling for tilleggstjenester, der partene sto steilt mot hverandre i spørsmålet om tolkning av en kontrakt. Ikke minst gjaldt det fordeling av risiko – både med hensyn til volum, kvalitet og pandemi-konsekvenser.
Nor Tekstil er den dominerende leverandøren av vaskeritjenester til offentlige virksomheter. Kravene var å få betalt for såkalte tilleggsytelser ut over hva man fant dekning for i kontrakten. Helseforetakene motsatte seg kravene og fremsatte i tillegg krav mot Nor Tekstil, som tapte saken. Det koste leverandøren millioner.
Kilder sier til Anbud365 at dommen kan være en vekker for alle offentlige virksomheter som kjøper tjenester og betaler tilleggsfakturaer. Med utgangspunkt i denne dommen har Anbud365 sjekket med noen større offentlige oppdragsgivere om status for eventuelle tilleggs- og ekstrafakturering. Er det registrert tilleggsfakturering/ekstrafakturering ut over/på grensen til hva kontrakten åpner for de siste 12 månedene, var spørsmålet.
Bergen
Fra Bergen kommune rapporteres det ikke er registrert forespørsler om ekstrafakturering de siste 12 månedene. Det var noen få saker i starten av pandemien (bl.a. fra vaskeribransjen) hvor kommunen innvilget tilleggsfaktura for en kort periode. I den forbindelse ble dokumentasjon av faktisk (ikke kompensert) tap etterspurt. Noen flere forespørsler er ikke mottatt.
Bærum og Kristiansand
I sitt svar melder Bærum kommune at det er merforbruk knyttet til noen svært få rammeavtaler som skyldes pandemien. Det gjelder i hovedsak innen helse og omsorg. I tillegg er det kommet noen få henvendelser fra leverandører som har opplevd ekstra utgifter under pandemien hovedsakelig knyttet til valutaendringer og transportkostnader. Det dreier seg om flere ulike bransjer som importerer varer. Henvendelser er behandlet enkeltvis i henhold til avtalens bestemmelser, og flere henvendelser er avvist. Omfanget har vært større enn vanlig, men det har ikke vært spesielt stort i pandemiperioden heller.
Kristiansand kommune har ikke registrert tilleggsfakturering/ekstrafakturering ut over/på grensen til hva kontrakten åpner for de siste 12 månedene.
Asker og Sykehusinnkjøp
Asker kommune rapporterer at det under pandemien tidvis har vært endringer i priser ekstraordinært knyttet til smittevernutstyr. Dette er grunngitt i force majeure/ikke-fungerende markeder, økning i råvarepriser, frakt etc. I perioder har det også vært noe ekstra påslag på vaskeritjenester grunngitt i ekstra omkostninger knyttet til krav til sikkerhet ved arbeidsutførelse, større volum enn forutsatt og behov for kveldsarbeid etc. Alt relatert til pandemien.
Hvorvidt dette er å anse å være utover avtalene eller ikke, faller tilbake på tolkning av ekstraordinær situasjon, force majeure-betraktninger, heter det. Kommunen har valgt å akseptere noen temporære prisøkninger når de er godt begrunnet og har ingen omtvistede fakturaer på dette grunnlaget. De aktuelle kategoriene er sårbare leveranseområder for kommunene og hensynet til leveringssikkerhet og forsvarlig drift veier tungt.
Anbud365 har også undersøkt om det er mulig for Sykehusinnkjøp å få en oversikt når det gjelder helseforetakene. En slik innhentning vil ventelig ta tid.
Bli den første til å kommentere på "Rettsoppgjør, men ingen spesiell sesong for tilleggsfakturaer"