Konkurranse om å levere best – ikke love mest

Av Jacob M Landsvik, spesialrådgiver, Ressurser på avveie AS

Ordene er lånt av en av våre fremste jurister innenfor offentlige anskaffelser, Morten Goller. Det hadde vært fint om også politikere og embetsverk hadde benyttet ordene til Goller som ledestjerne når gode intensjoner og innspill fremmes.

For alle som følger med i Anbud365 kan ikke la være å oppdage stadig nye forslag til krav og forordninger innenfor anskaffelses-området hvor samtlige innspill er gjort for å få bukt med arbeidslivskriminalitet, sikring av menneskerettighetene og får å redusere klimaskadelige virkninger når det offentlige kjøper varer og tjenester for mer enn 650 milliarder kroner hvert år. Samtidig kommer det også noen betimelige og viktige motreaksjoner når stadig mer av oppgaver legges på skuldrene til offentlige innkjøpere i form av Norgesmodellen, skjerpede miljøkrav, EU-direktiv, Åpenhetsloven og det siste stuntet som foreslår at 10 % av alle anskaffelser skal være innovative.

Det er overhodet ingen tvil om at Åpenhetsloven, Norgesmodellen og EU-direktiv har sin absolutte berettigelse. Det er bare å lese Arbeidstilsynets rapporter og rapportene til Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter, NTAES. En fersk undersøkelse av varebilbransjen viser at 29 prosent av kontrollene indikerte svart arbeid. Selskapene skyldte 28,6 millioner kroner til staten. 29,2 prosent av kontrollene indikerte brudd på arbeidsmiljøloven. 6,2 prosent av kontrollene indikerte trygdesvindel, samt utnyttelse av sårbare arbeidstagere. Tilsvarende undersøkelser ble gjort i 2019. Ifølge Gro Smogeli, leder for A-krimsenteret i Oslo, har ikke ting blitt bedre siden da. Og dersom noen skulle finne på å gå til politiet med brudd og overtredelser som avdekkes viser det seg at det skjer svært lite. Fædrelandsvennen skriver nylig om at det har blitt avdekket ni brudd på arbeidsmiljøloven, i en Michelin-restaurant, samt tre brudd på forskrifter. Dette kommer frem av en tilsynsrapport som avisen har fått innsyn i. Rapporten peker blant annet på manglende innhold i arbeidsavtalene og for lange vakter.

Stortinget har i så måte nylig pålagt Arbeidstilsynet å politianmelde flere saker. Men de siste sju årene har bare en brøkdel av tilsynets anmeldelser ført til dom. Nå er utfallet av de aller fleste anmeldelsene identifisert viser det at 6,5 prosent førte til rettssak og dom, 40 prosent ble henlagt av politiet, 38 prosent førte til et forelegg og 3 prosent førte til påtaleunnlatelse. I tillegg viser det seg etter undersøkelser som er gjort av Anskaffelsesdivisjonen i DFØ at under 40 prosent av offentlige oppdragsgivere følger opp lønns- og arbeidsvilkår i kontrakten. Det viser med all tydelighet at det er langt frem før vi med hånden på hjertet har tatt Morten Gollers ord til oss og bidratt til at offentlige oppdragsgivere, gjennom sine mange tusen kontraktstildelinger, skal være opptatt av å legge til rette for at leverandørene kan levere best.

Målkonflikter

Politikere og ansvarlige myndigheter er i alt for stor grad opptatt av å legge stadig mer inn i innkjøperrollen og styrker åpenbart synet om at også mange er opptatt av at leverandørene skal tilby mest. Da oppstår det ganske enkelt målkonflikter når anskaffelsene skal planlegges, gjennomføres og følges opp.

Konfliktene dreier seg om skjerpede krav, kriterier og kontroller, uten at offentlige oppdragsgivere sørger for gode nok rammebetingelser for egen innkjøpsfunksjon. Målkonflikten dreier seg også om manglende koordinering mellom politiske ønsker og forordninger og eksisterende lov og forskrift. Det viser en anskaffelse fra Stavanger kommune. Kontrakten det ble stridigheter om, dreide seg om kjøp av datautstyr til de ansatte i kommunen. Verdien på anskaffelsen var på 52 millioner kroner, og kommunen ville gi kontrakten til Atea-konsernet som kommunen evaluerte til å ha gitt det beste tilbudet. Avtalen ble aldri signert. Et av firmaene som tapte anbudskonkurransen reagerte på de etiske tildelingskriteriene. Selskapet klaget og fikk medhold i det offentlige klageorganet, Kofa som mente at kommunen hadde brutt regelverket for offentlige anskaffelser ved at noen av kriteriene var ulovlige ved at kriteriene manglet den nødvendige tilknytningen til produktene som skulle kjøpes. Det viser med all tydelighet at verken offentlige anskaffelser eller bestrebelsene på å utvikle beste praksis ikke er for amatører.

Når krav og kriterier skjerpes i kombinasjon med at politikerne i stadig større grad ønsker å utnytte det offentliges innkjøpsmakt i kampen mot kriminalitet i arbeidslivet, sikring av menneskerettigheter og bevaring av klima og miljø, uten å ta runden rundt eksisterende lov- og forskrift, oppstår det målkonflikter. Det blir også målkonflikter når ledere hos offentlige oppdragsgivere ikke setter virksomheten i stand til å styrke egen kapasitet ved å utarbeide anskaffelsesstrategi, etisk regelverk, etablere gode rutiner, ansette flere i innkjøpsfunksjonen, i takt med nye oppgaver og ikke minst sørge for relevant kompetanse hos egne innkjøpere. En offentlig innkjøpsfunksjon blir aldri bedre enn det virksomhetsleder legger til rette for.