(En Anbud365-kommentar) Det er kommet en rapport som i sjelden grad egner seg som en vekker. Den forteller at det offentlige tildeler oppdrag for milliarder over årene til useriøse, til dels kriminelle foretak. Over en femårsperiode er nær 2200 slike foretak beæret med offentlige penger, med skattepenger. På tross av alle slags «modeller» i kampen mot de useriøse. Det finnes verktøy til bruk, men de brukes i liten grad. Igjen mangler kapasitet, kompetanse og oppfølging – den politiske og administrative ledelsen sitter med ansvaret. Rett nok er mange av de useriøse i overkant smarte, men en bedre jobb enn det som gjøres, må det være lov å forlange.
Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) står bak rapporten «Leverandører til det offentlige Egenskaper ved leverandører som har begått lovbrudd».
NTAES er et samarbeid mellom Politiet, Skatteetaten, Økokrim, Tolletaten, NAV og Arbeidstilsynet. Formålet er å legge til rette for å utnytte den samlede analyse- og etterretningsinformasjonen som disse etatene besitter, i arbeidet mot økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet.
Kartleggingen av 43 887 leverandører til det offentlige med leveranser på over 500 000 kroner i perioden 2015–2020 viser at straffede leverandører og leverandører med reaksjoner utgjør 5% av det totale antallet leverandører. Det betyr nær 2200 leverandører.
Et par hundre milliarder
Analysen viser imidlertid at leverandører som er straffet, har mottatt reaksjoner fra kontrolletatene, eller har vært mistenkt for lovbrudd, har flere og større oppdrag enn gjennomsnittet av hele utvalget. De har i perioden hatt 23% av leveransene målt i kroner, totalt 243 mrd. De har også hatt flere ulike oppdragsgivere, og med dette et større geografisk nedslagsfelt, heter det i NTAES-rapporten.
I samme periode har det simpelthen «haglet» med bruk av ulike modeller – Oslomodellen, Skiensmodellen mm. Gitt at disse har noen betydning, er det vel bare fantasien som setter grenser for hvor mange leverandører av denne typen vi ville hatt uten slike. Uansett betyr funnene i rapporten et alvorstungt bakteppe for regjeringen som nå skal lage en Norgesmodell i kampen mot de useriøse.
Hvorfor er det slik?
Det sentrale spørsmålet er hvordan det kan forholde seg slik rapporten dokumenterer. Institusjonene bak rapporten er jo ikke hvem som helst. De har krav på seg til å bli trodd. Vi står altså overfor en virkelighet i den offentlige anskaffelsesverdenen.
I regelverket for offentlige anskaffelser er det både «kan»- og «skal»-regler for avvisning. Vi vil tro at mange av de tusenvis uten rent mel i posen vil ha forhold som kan kvalifisere under minst ett av de to mulighetene for avvisning. Men det skjer altså ikke.
Et par andre forhold i rapporten påkaller også oppmerksomhet. Useriøse benytter i noen tilfeller såkalte tilretteleggere, de opererer med stråmenn og de skjuler seg mange ganger i en underleverandørkjede. Våren 2019 ble eBevis etablert. Ordningen gir bl.a.
tilgang til firmaattest, konkurser, regnskap og restanser på skatt og merverdiavgift i tilnærmet sanntid. Det er innhentet eBevis på 3 598 unike leverandører, fra eBevisets opprinnelse i april 2019 og ut 2020. I løpet av 2020 var det kun 120 offentlige oppdragsgivere som innhentet eBevis, fremgår det av rapporten.
Ikke nok med «modeller»
I en rapport fra Kommunerevisjonen i Oslo heter det at ingen av de undersøkte virksomhetene i Oslo kommune har rutine for å innhente eBevis fra leverandører. Det gjaldt byrådsavdelingen for finans, tolv etater og kommunale foretak. Vi får tro at vi er står overfor et unntak som bekrefter en ellers solid regel, selv om vi nok er i tvil.
Det hjelper altså ikke alene med nye modeller. Det vet de useriøse. Men modellene er oppdragende og viktige utgangspunkt. Men innhold og intensjoner skal følges opp. Her ser vi at selv nye og åpenbart gode hjelpemidler ikke en gag benyttes av mange. Det vet også de useriøse – for dem gjelder det bare å unngå «farene», utnytte svakheten i systemet som de utmerket godt vet at finnes. Være smarte.
Svakheten kan samles i tre stikkord, i tre mangler: Kompetanse, kapasitet og ledelse. Før tristheten virkelig rammer oss, la oss legge til at mange virksomheter har fått det som skal til for å fendre av useriøse, og mange viser stadig fremgang. Vi er på rett vei, men likevel har man i de siste årene likevel sluppet til 2200 som åpenbart ikke burde vært sluppet til.
Ansvaret er klart
Det er den administrative og politiske ledelsen som har ansvaret. De er de som må stilles til rette for at de lar milliarder av offentlige midler – av våre skattepenger – finansiere useriøse, i mange tilfeller rent kriminelle foretak. Selvsagt er det vel en og annen i det samlede offentlige anskaffelsesmiljøet som er såkalt «brodne kar», eller har menneskelig svakheter som de useriøse har satt eller setter pris på. Slikt finnes overalt der det er mennesker.
Likeledes greier man neppe å kvitte seg med alle useriøse. Det er vel omtrent det samme som å bli kvitt arvesynden. Men at det kan bli færre enn det nå åpenbart er på det offentlige anskaffelses-markedet, skal ikke så mye til. Det er egentlig bare å stenge døren.
Etterlyser lederegenskaper
Til formålet trengs ledere med styrke – administrative toppledere med erkjennelse av at de skattemidler de disponerer, ikke bør gå til useriøse, i mange tilfeller kriminelle. Og politiske ledere som har andre egenskaper enn å snakke. F.eks. å vise budsjettansvar. Gis det kompetanse og kapasitet til innkjøpermiljøene i de mange norske, offentlige virksomheter vil resultatet snart komme. Verktøyene er der, og flere kommer sikkert. Digitalisering er viktig for å kunne prioritere annerledes. Men mange av de useriøse er rimelig dyktige også på digitaliserings-området.
Det er en viss økning i antallet virksomheter som vedtar anskaffelsesstrategier. Det er et positivt tegn. Men ikke før man setter i gang omfattende tiltak (les budsjett) for å løfte kompetanse og kapasitet kan de useriøse sove mindre godt. På den annen side kan lederne da står frem og si til de som betaler skatt og er velgere at vi, vi sikrer at den skatten dere betaler, går til seriøse formål alene. Ikke alle kan, åpenbart, si det i dag. Uten å snakke usant.
NTAES-rapport bør være en vekker.
Bli den første til å kommentere på "Offentlige innkjøp god butikk for tusenvis av useriøse – skal det være slik?"