• Leverandører
  •  

Anbud365: Nytt og nyttig fra anskaffelsesretten - februar 2020Her er en ny utgave av den månedlige spalten fra Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig med oppsummering av dommer, KOFA-avgjørelser og andre viktige nyheter innenfor anskaffelsesretten siden sist.

Skriv ut artikkelen

Her er en ny utgave av den månedlige spalten fra Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig med oppsummering av dommer, KOFA-avgjørelser og andre viktige nyheter innenfor anskaffelsesretten siden sist.

I dag: Advokat Jofrid Orvedal Aase

I februar har det trådt i kraft en ny forskrift om endringer i bl.a. anskaffelseforskriften. Det har videre kommet en rekke nye avgjørelser fra KOFA. KOFA har blant annet vurdert oppdragsgivers mulighet til å få rettet feilprisede poster i tilbud, tilbudsgivers adgang til i tilbudet å vise til ressurser som ikke er anskaffet på tilbudstidspunktet og hvorvidt Facebook-vennskap mellom valgt leverandør og oppdragsgiver medfører inhabilitet.

Ny forskrift

  • Ny forskrift om endring i anskaffelsesforskriften, forsyningsforskriften og konsesjonskontraktforskriften

Det er gjennom forskrift om endring i anskaffelsesloven, forsyningsforskriften og konsesjonskontrakforskriften fastsatt flere endringer som trådte i kraft 19. februar 2020. Endringene knytter seg hovedsakelig til innføring av en ny bestemmelse om kontrakter som reserveres for ideelle organisasjoner, jf. anskaffelsesforskriften § 30-2a.

Fra Digitaliseringsdirektoratet

  • Justerte terskelverdier

Justerte terskelverdier trådte i kraft 12. februar, og justeringen medfører en liten økning for noen av terskelverdiene:

  • For vare og tjenestekontrakter økes EØS-terskelverdien fra 2,0 mill. kr til 2,05 mill.kr for andre oppdragsgiveres vare- og tjenestekontrakter og plan- og designkonkurranser
  • For bygge- og anleggskontrakter økes EØS-terskelverdien fra 51 mill. kr til 51,5 mill.kr.
  • For kontrakter om særlige tjenester og kontrakter om helse- og sosialtjenester økes EØS-terskelverdien fra 6,95 mill.kr til 7,2 mill. kr
  • Ny veileder om anskaffelse av helse- og sosialtjenester og ideelle leverandører

Digitaliseringsdirektoratet har laget en veiledning for anskaffelser av helse- og omsorgstjenester som viser hvilke muligheter offentlige oppdragsgivere har for å legge vekt på kvaliteter som kan fremme ideelle leverandørers medvirkning i tjenesteproduksjonen. Det er i veilederen inntatt flere eksempler som kan være til veiledning for offentlige oppdragstakere som skal anskaffe helse- og omsorgstjenester og som ønsker å medvirke til å gjennomføre regjeringens mål om å styrke ideell sektor.

Veilederen kan finnes her: https://www.anskaffelser.no/verktoy/veiledere/tjenestespesifikk-veileder-om-anskaffelse-av-helse-og-sosialtjenester

KOFA-avgjørelser

Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse om oppføring av ny skole og idrettshall. Klager anførte at bruken av tildelingskriteriet «Oppgaveforståelse», samt prismodellen for å regne ut lavest ekvivalent tilbudspris, var ulovlige i denne konkurransen. Klager anførte også at innklagede hadde gitt en mangelfull begrunnelse. Kun sistnevnte anførsel førte frem.

Klagnemnda viste til at begrunnelsen «må inneholde en konkret vurdering som gjør leverandørene i stand til, på objektivt grunnlag, å forstå hvilke forhold det er som har gjort at oppdragsgiver har bedømt valgte leverandørs tilbud som best ut fra de fastsatte tildelingskriteriene«. En begrunnelse som utelukkende vister hvor mange poeng tilbyderne fikk på de ulike tildelingskriteriene, er ikke tilstrekkelig, jf. blant annet klagenemndas sak 2014/130 premiss 43, med videre henvisning til Underrettens avgjørelse i sak T-447/10 (Evropaïki Dynamiki), premiss 88 – 90. Det er heller ikke nok å vise til at valgte leverandørs tilbud ble vurdert som bedre på tildelingskriteriene.

Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av en samspillsentreprisekontrakt for detaljspesifisering, utforming og bygging av ny skole og idrettshall i Kopervik. Etter utløpet av tilbudsfristen ettersendte klager et dokument som inneholdt en beskrivelse av underkriteriet oppgaveforståelse. Klagenemnda fant at innklagede hadde handlet i samsvar med forskriften § 23-5 ved å se vekk fra dokumentet ved evalueringen av klagers tilbud. Klagers anførsel om at innklagede brøt prinsippene om likebehandling og forutberegnelighet i loven § 4 ved ikke å vektlegge det ettersendte dokumentet, førte ikke frem. Klagenemnda tok på denne bakgrunn ikke stilling til klagers anførsel om at innklagede brøt regelverket ved en hypotetisk evaluering av klagers tilbud, der det ettersendte dokumentet ble tatt hensyn til.

Innklagede har gjennomført en konkurranse med forhandling for leie av bussanlegg til bruk for rutetransport på Haugalandet. Klagenemnda kom til at innklagede ikke hadde brutt regelverket ved å avvise klagers tilbud, som følge av en forutsetning om bygging utenfor byggegrensen. Klagers anførsler knyttet til selve gjennomføringen av forhandlingene, førte ikke frem. Nemnda fant at valgte leverandørs opprinnelige tilbud ikke inneholdt vesentlige avvik. Det ble derfor ikke tatt stilling til klagers anførsel om det ikke var anledning til å forhandle bort vesentlige avvik i tilbudene.

Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for rehabilitering av Steinkjer samfunnshus. Kontrakt på delentreprise om elektrotekniske anlegg ble først tildelt klager. Etter klage fra valgte leverandør omgjorde innklagede tildelingsbeslutningen, under henvisning til at det ikke forelå en lovlig adgang til å rette en feilpriset post i klagers tilbud. Klagenemnda kom til at innklagede hadde brutt anskaffelsesregelverket ved å omgjøre tildelingsbeslutningen til fordel for valgte leverandør.

Klagenemnda viste til at:

«Slik klagenemnda ser det, må det i et tilfelle som det foreliggende, hvor det er klart at det forelå en feil, og hvor det er hevet over tvil at klager leverte det rimeligste tilbudet, være adgang til å foreta en avklaring. Avklaringsadgang kan foreligge både for forhold som berører krav og forhold som skal evalueres under tildelingskriteriene. Nemnda mener at det var lovlig å forsøke å avklare om posten var feilpriset, og at klagers bekreftende svar lovlig kunne legges til grunn av innklagede.»

Innklagede gjennomførte en konkurranse for anskaffelse av gulvarbeider. Klager anførte at det forelå brudd på loven § 5 og forsyningsforskriften § 7-9, fordi innklagede ikke hadde vektlagt de miljømessige aspektene ved evalueringen av leverandørenes tilbud. Klager anførte også at innklagede hadde brutt loven § 4 ved å gi en mangelfull begrunnelse. Klagenemnda kom til at innklagede hadde stilt tilstrekkelig miljøkrav ved gjennomføringen av anskaffelsen. Klagenemnda kom videre til at den begrunnelsen som klager hadde mottatt ikke var mangelfull. Anførslene førte følgelig ikke frem.

Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av et konsulentoppdrag om levering av et kursprogram med det formål om å utvikle kvinnelige ledere. Klager anførte at innklagede hadde brutt regelverket ved ikke å utjevne valgte leverandørs konkurransefortrinn, at tildelingsevalueringen var gjennomført i strid med lovens grunnleggende prinsipper og at det forelå inhabilitet. Anførslene førte ikke frem.

Når det gjaldt habilitetsspørsmålet var det anført at det forelå både profesjonelle og personlige bånd mellom innklagede og valgte leverandør, da de hadde kontorlokaler i samme bygg, forelå et eksisterende leverandørforhold mellom partene samt at avdelingslederen ved innklagedes avdeling på Vestlandet og en konsulent hos valgte leverandør var venner på Facebook. Klagenemnda viste til at det ved gjennomføringen av en anskaffelse omfattet av forskriften er forvaltningslovens regler om habilitet som gjelder, jf. forskriften § 7-5 første ledd. Spørsmålet var om ovennevnte forhold utgjorde «særegne forhold» som var «egnet til å svekke tilliten til upartiskhet».

Klagenemnda påpekte at et rent profesjonelt kjennskap ikke gir grunnlag for å konstatere inhabilitet, jf. bl.a. sak 2017/189. Når det gjaldt kontakten i sosiale medier, herunder vennskapet på Facebook, kunne dette ikke i seg selv anses som et særegent forhold, og det var heller ikke bevist at det var noen nær personlig tilknytning mellom de to personene. Klagenemnda konkluderte på denne bakgrunn med at det ikke forelå inhabilitet.

Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av en rammeavtale om kjøp og leie av fastmonterte matter og avskrapningsmatter. Klager anførte at innklagede hadde brutt regelverket ved evalueringen av valgte leverandørs tilbud under kriteriet «Transport og distribusjon», ved å ta hensyn til en bil som ikke var en del av leverandørens bilpark på tilbudstidspunktet. Det fremgikk av konkurransegrunnlaget at leverandørene skulle levere utslippstall for de kjøretøyene som ville brukes i avtaleperioden. Valgte leverandør hadde i tilbudet oppgitt at man ville kjøpe inn en Nissan e-NV2 i anledning den aktuelle avtalen. Siden bilen ikke var kjøpt inn var det ikke angitt registreringsnummer. Bilen var en elbil, og gram CO2-ekvivalenter per km var derfor angitt til 0. Klagenemnda viste til at oppdragsgiver som hovedregel må kunne stole på opplysninger gitt i et tilbud, med mindre det foreligger forhold eller opplysninger som gir spesiell foranledning til kontroll, jf. sak 2019/147. Klagenemnda kom til at det ikke forelå noen slike forhold i denne saken, som gav innklagede grunn til å tro at en slik bil ikke ville bli tilbudt i avtaleperioden. Klagers anførsel førte følgelig ikke frem.

På vegne av Forsvarsdepartementet gjennomførte innklagede en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av flyttetjenester. Klagenemnda kom til at innklagede hadde brutt regelverket ved å avvise begge klagernes tilbud som følge av et påstått avvik fra et minstekrav i konkurransegrunnlaget. Årsaken til avviket var at minstekravet var uklart utformet.

Innklagede hadde stilt krav om at «Leverandøren skal ha minimum 5 ansatte dedikert til kundeservice. Med dette menes personer som utøver produktstøtte, gir informasjon og besvarer henvendelser i ett callsenter eller lignende». Innklagede fremholdt at kravet måtte forstås som et krav om at de ansatte var avsatt til å jobbe med kundeservice på fulltid. Klagenemnda kom til at kravet kunne forstås på flere måter, og at det ikke tydelig fremgikk av kravet at de ansatte måtte være avsatt til kundeservice på fulltid. 

Feilen hadde betydning for konkurransens utfall, og det forelå dermed en plikt til å avlyse konkurransen. Som følge av denne konklusjonen, fant klagenemnda ikke grunn til å behandle klagernes øvrige anførsler.

Innklagede gjennomførte en konkurranse etter forskriften del I for inngåelse av en rammeavtale om konsulenttjenester for offentlige anskaffelser. Klager anførte at innklagede hadde brutt regelverket fordi konkurransegrunnlaget ikke inneholdt informasjon om kompleksiteten og antatt volum på oppgavene som skulle inngå i en fastprisberegning. Klager anførte også at tildelingskriteriet «Pris» og prismodellen var ulovlig og åpnet for taktisk prising. Klagenemnda fant at konkurransegrunnlaget var utformet på en tilstrekkelig klar måte. Når det gjaldt anførselen om at prismodellen åpnet for taktisk prising, viste nemnden til at den klare hovedregelen i norsk rett er at taktisk prising er lovlig, jf. Rt-2003-1531 og klagenmendas avgjørelse 2013/140. Nemnda kunne videre ikke se at det forelå en særlig risiko for taktisk prising i denne konkurransen, og hadde heller ikke begrunnet hvorfor en eventuell taktisk prising ikke skulle være tillatt i dette tilfellet. Klagers anførsler førte følgelig ikke frem.

Saken gjelder ulovlig direkte anskaffelse av bygningsmessige og tekniske arbeider for rehabilitering av Åsnes kirke. Det ble først kunngjort en konkurranse, som senere ble avlyst. Deretter ble det kunngjort en ny konkurranse. Den andre konkurransen ble imidlertid også avlyst, samtidig som avlysningen av den første konkurransen ble omgjort og kontrakt inngått.  Klagenemnda kom til at innklagede hadde plikt til å avlyse den første konkurransen, fordi konkurransegrunnlaget ikke var tilstrekkelig klart, og at kontraktsinngåelsen bl.a. derfor var en ulovlig direkte anskaffelse.

I utmålingen av gebyret ble det vektlagt at innklagede ikke hadde hatt til hensikt å omgå regelverket og slik sett ikke hadde opptrådt grovt uaktsomt, men at innklagede hadde handlet på en måte som måtte kunne karakteriseres som uaktsom, og derfor burde ilegges gebyr, jf. loven § 12 første ledd andre punktum, jf. tredje ledd.

Åsnes kirkelige fellesråd ble på bakgrunn av en vurdering av bruddets grovhet, innklagedes profesjonalitet, størrelsen på anskaffelsen og preventive hensyn ilagt et gebyr på 7 prosent av anskaffelsens verdi, avrundet til 570 000 kroner. Nemnda tok ikke stilling til klagers øvrige anførsler vedrørende gjennomføringen av den første konkurransen. Nemnda kom også til at innklagede hadde brutt forskriften § 10-4 (1) ved å avlyse den andre konkurransen uten saklig grunn. Klagers anførsler om inhabilitet og konkurransefordel førte ikke frem.

Be the first to comment

on ""

Leave a comment

Your email address will not be published.


*