I høringsrunden om forslaget til ny miljøbestemmelse, har det kommet inn hele 164 høringssvar. Mange har rukket å lese gjennom flere av svarene – men kanskje ikke alle. Her følger et utdrag fra stemningen i høringssvarene, som departementet nå jobber seg gjennom. Oversikten er blitt til med god hjelp fra Trude Ertresvåg og hennes kollegaer i Miljømerking.
Alternativ 1, 2 eller 3 – eller noe helt annet?
De tydeligste kommentarene er kommet rundt alternativ 1, som innebærer at miljø skal vektes med minst 30 prosent i alle offentlige anskaffelser over en gitt terskelverdi, selv på områder med uvesentlig miljøbelastning.
En uformell sammenstilling viser at:
- 10 høringssvar støtter alternativ 1, der miljø skal vektes med minst 30 prosent.
- 24 støtter alternativ 2, som åpner noe mer opp ved at det alltid skal stilles krav, men på valgfritt trinn i anskaffelsesprosessen.
- 82 støtter alternativ 3, som åpner mest opp og er det eneste alternativet hvor det ikke alltid skal stilles miljøkrav.
I tillegg er det 6 høringssvar som enten ikke ønsker endringer og 21 som har sin egen (eller støtter en slik) variant. De som har gått for to alternativ, er talt begge steder. For 29 høringssvar er det ikke en klar anbefaling.
Konkurransetilsynet er lite begeistret for alternativ 1: «Slik det er foreslått, vil det kunne føre til svært ineffektiv ressursbruk. I praksis vil offentlige innkjøpere da tvinges til å vektlegge klima og miljøhensyn på områder der dette ikke vil være mulig eller hensiktsmessig. I den grad oppdragsgiver er i stand til å fastsette slike kriterier, vil forslaget uansett føre til økte administrative kostnader og øke risikoen for at det økonomisk mest fordelaktige tilbudet ikke velges.»
I den mer miljøfaglige delen, ligger også et snedig regnestykke.
Miljømerking Norge – Svanemerket har lagt ved et eksempel med miljømerker. Det viser hvordan det kan slå uheldig ut dersom det oppstilles en plikt til 30 prosent vekting når det er få varelinjer som evalueres: «Effekten av estimert omsetning vil gi svært store utslag. Modellen slår uheldig ut på grunn av minstekravene. Minstekravene i eksempelet dekker 75 prosent av omsetningen, som da oppfyller de gitte miljøkravene på det strengeste nivået man kan. Skal oppdragsgiver i tillegg ha en plikt til å vekte de resterende varelinjene med 30 prosent, blir det tungt.»
Det er tydelig at industrien savner samsvar mellom politiske festtaler og det de opplever av miljøfokus i anskaffelser.
Norsk Industri argumenterer for nettopp alternativ 1. Riktignok med innbakt fleksibilitet med et «følg eller forklar»-prinsipp: «Norsk Industri anbefaler at forskriften innrettes slik at unntak fra hovedregelen om 30 prosent miljøvekting krever en særlig dokumentasjon og begrunnelse i anskaffelsesprotokollen», og fortsetter: «I lys av funnene fra Riksrevisjonens undersøkelse, samt tilbakemeldinger fra våre medlemsbedrifter over lang tid vil Norsk Industri anbefale at forskriften gjøres mest mulig forpliktende mht. vektlegging av miljø ved offentlige innkjøp.»
Mangler evne, har ikke motvilje
Mange tar til orde for at styrking av kompetanse og veiledning i hvordan miljø kan inntas i anskaffelser vil være en riktigere tilnærming, enn å innføre en av de tre bestemmelsene slik de er foreslått.
Viken Vest Innkjøpssamarbeid, som dekker kommunene Øvre Eiker, Modum, Lier og Ringerike sier godt det mange kommuner tar opp i sine høringssvar: «I kommunene finnes det få miljørådgivere. For kommunene lokalisert i Viken Vest er det kun to kommuner som har en egen klima- og miljørådgiver, mens andre kommuner har tildelt rollen til enkeltpersoner som har fått en ekstrarolle for å følge opp klima og miljøspørsmål, mens noen ikke har noen i den rollen. Uansett hvordan man er organisert har kommunene i dag ikke kompetanse på området på det nivået som trengs og ikke i forhold til anskaffelser.»
Kommunesektorens organisasjon (KS) oppsummerer: «Det er snarere manglende evne enn vilje hos oppdragsgiver som gjør at oppdragsgivere angivelig ikke bruker innkjøpsmakten godt nok», et høringssvar som støttes av Bærum kommune, Øvre Romerike innkjøpssamarbeid og 11 andre kommunale høringsinstanser.
Regelrådet er presist: «Uten et løft i bestillerkompetansen […] er [det] fare for at man ikke løser problemene.»
Meteorologene sier det enkelt i sitt høringssvar: «Oppsummert så skjønner innkjøpere hensikten med loven, de skjønner bare ikke hvordan de skal gjøre det i praksis.»
Og skulle det finnes motvilje, er det flere, blant annet Oslo kommune, som påpeker oppdragsdokument som et sentralt virkemiddel for å omsette politikk til handling.
Standardisering gjennom anerkjente verktøy og metoder
Fra NAV, som møter stor klangbunn i de andre høringssvarene, heter det: «Dersom det verken er standardisering/eksempler i regelverk eller veiledning er det (som i dag) stor fare for at hver enkelt oppdragsgiver bruker store ressurser på å finne ut av slike forhold, samt at leverandørene vil måtte forholde seg til mange ulike krav og dokumentasjon hos ulike oppdragsgivere.»
«Et bedre alternativ er da at det opprettes et kompetansemiljø sentralt med miljørådgivere som har spisskompetanse fra forskjellige bransjer», sier Viken Vest.
Mangel på et slikt samarbeid vil også koste utover ansettelseskostnadene hos den enkelte kommune.
Advokatfirmaet Berngaard sier «Det er eksempelvis tilnærmet meningsløst om den enkelte kommune har «egne krav og kriterier, mens nabokommunen har et helt annet. Om man skal skape incitamenter for endring av produkter og/eller leverandører bør man enes om felles krav og kontraktsvilkår.»
Også Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) ber om offentlig aksepterte retningslinjer. «Et godt utgangspunkt kan være eksisterende EPD standarder (Environmental Product Declaration) og miljøsertifiseringsordninger.»
De regionale helseforetakene, som eier sykehusene, er samstemte i å bevege markedet i samme retning. Helse Midt-Norge er tydeligst: «Når det gjelder anskaffelser av varer/produkter må (type 1) miljømerking være førsteprioritet der dette finnes.»
IKT Norge, også støttet av Advokatfirmaet Berngaard, viser til at man bør bygge videre på de merke- og sertifiseringsordningene som finnes i dag, og gjøre det obligatorisk å bruke type 1 miljømerker eller tilsvarende dokumentasjon i offentlige innkjøp.
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) påpeker at forskriften allerede har flere muligheter for grønne konkurransekrav: «§15-1 kravspesifikasjon – hensyn til livssyklus, §15-3 – bestemt merkeordning for miljømessige bevist (anerkjente og velutviklet) og leverandørkrav som kvalifikasjonskrav. PST er avhengig av å kunne bruke regelverket offensivt.»
Telenor trekker frem veletablerte standarder og vitenskapbaserte klimamål (Science Based Targets – SBTi) – som også er mulig å gjennomføre i praksis. «Riksrevisjonens påpekte kompetansemangel hos offentlige oppdragsgivere være [ikke være] til hinder, da leverandørens mål, tiltak og jevnlig rapportering skjer gjennom en godt kvalifisert tredjepart.» Dette tas naturligvis også opp av FN-initiativet UN Global Compact, som står bak SBTi, som minner om at USA for føderale innkjøp vurderer å gjøre det obligatorisk for større selskaper å sette vitenskapsbaserte klimamål.
Virke er kritisk til kvalifikasjonskrav til miljøledelsesystem som ISO, EMA og Miljøfyrtårn for dokumentasjonsbyrden for små- og mellomstore bedrifter. Samtidig etterspør de standardisering av hvilke rapporteringskrav og – systemer som små- og mellomstore bedrifter møter i anbud. De tar til orde for kontraktskrav som kan la bedriftene vise forbedringer over tid.
Mange, ikke minst Miljøfyrtårn, minner om muligheten til å ta inn slike krav til leverandør som del av kontraktsforpliktelsene, noe som ivaretar nettopp små- og mellomstore bedrifter: «Det gir leverandøren mulighet til å gjøre nødvendige investeringer når kontrakten som sikrer inntjeningen er signert».
Statens eget fagorgan, DFØ leverer ett av få høringssvar som ikke nevner anerkjente metoder og verktøy, verken miljømerker, miljøledelsesstandarder eller vitenskapsbaserte klimamål, for å standardisere miljøkrav. «Innkjøpsmiljøene etterlyser kvantitativ og etterrettelig dokumentasjon av produktenes og tilbudenes miljøegenskaper. Dette er et umodent område som det arbeides mye med. Det er bred enighet om at det ikke finnes noe fasitsvar ennå, og at videre arbeid med konkretisering og harmonisering av målemetoder er nødvendig […]»
Så bred er enigheten neppe.
Standardiserte minimumskrav
Flere vil se standardiserte minimumskrav i regelverket, tilsvarende den danske løsningen med obligatoriske grønne krav. Andre ønsker det i retningslinjer og veiledning. Samtlige ber om at kravene ikke er til hinder for utvikling eller ny teknologi, men heller følger en standard eller metodikk.
Miljødirektoratet skriver at standardiserte minimumskrav vil kreve mindre kapasitet og kompetanse hos den enkelte innkjøper, og kan også gjøre markedet mer forutsigbart for leverandører. «Vi anbefaler, som Riksrevisjonen, at det blir vurdert standardiserte minimumskrav på de prioriterte områdene i handlingsplanen for grønne offentlige anskaffelser der dette er hensiktsmessig.»
Dette støttes av flere, som Forsvarsbygg og Oslo kommune som gjerne ser at dette forskriftsfestes slik det er gjort i forskrift om utslippskrav til kjøretøy.
Miljødirektoratet sier i sitt innspill at «på områder hvor det eksisterer etablerte kriterier for type 1 miljømerker vil det være hensiktsmessig å vurdere om krav til miljømerking kan dekke behovet for minimumskrav.»
Asker kommune, som har levert ett av de mest leste høringssvarene, forklarer enkelt hvorfor kommunen ønsker i så stor grad som mulig å benytte standarder og sette forutsigbare krav til miljøledelse, miljømerkede produkter og tjenester: «I modne markeder er det hensiktsmessig å stille disse som kvalifikasjonskrav til tilbyderne, minimumskrav til ytelsen eller kontraktskrav. Der det er behov for utvikling kan kravene måtte oppstilles som tildelingskriterier eller kombinasjoner av kravstyper. For et godt resultat er det nødvendig å kjenne behov, marked, prosess og virkningen ulike krav vil ha på helheten.»
Bli den første til å kommentere på "Anbud365 gir deg her de mest spissede høringssvarene til ny miljøbestemmelse"