• Leverandører
  •  

Kommune-innkjøpernes ankerfeste trer av

Anbud365: Kommune-innkjøpernes ankerfeste trer avNår hun om noen måneder, trolig senhøstes i år, trer tilbake som KSIs sekretariatsleder, vil nok elva og fisken være stedet man må oppsøke for å finne Gunn-Lise Jacobsen. Der praktiserer hun sin yndlingshobby. Som det blir mye bedre tid til i pensjonisttilværelsen.

Skriv ut artikkelen

Det blir aldri for lite av kompetanse, ei heller i offentlige anskaffelser. Denne hilsen sender avtroppende sekretariatsleder i KS Innkjøpsforum (KSI) Gunn-Lise Jacobsen til alle leserne av Anbud365. Kompetanse, lederforankring og strategiutvikling er – og har vært gjennom 12 ½ år – trekløveret som har gitt føringer for henne og KSI. Samtidig løfter hun en advarende pekefinger mot å gå for raskt frem med å ta inn nye samfunnshensyn i regelverket. Kommunene må få tid til å tilpasse seg, slik at de kan følge opp regelverkets intensjoner. Det er ikke gjort i en håndvending.

Stillingen som sekretariatsleder i KS Innkjøpsforum (KSI) er en av nøkkelposisjonene i arbeidet med offentlige anskaffelser. Det er ett av de beste utkikkspunktene for den som ønsker å følge utviklingen i offentlige anskaffelser tett. Og det er det beste utgangspunktet for den som vil tale kommunale innkjøperes sak – med mektige KS i ryggen – inn mot besluttende myndigheter. Med juridisk toppkompetanse på den ene siden (KS Advokatene) og en løpende dialog med praktikere – enten i styret eller direkte med KSI-medlemmer – på den andre.

To stortingsmeldinger om offentlige anskaffelser er fremmet og behandlet i Gunn-Lises periode som sekretariatsleder i KSI. Hun gleder seg mest over den positive kompetanseutviklingen som har foregått i det kommunale innkjøpermiljøet i sine drøyt 12 år ved KSI-roret. Behovet vil være der fortsatt. Uansett hva slags innhold regelverket har, er kompetanse nøkkelen til å etterleve kravene.

Eget sertifiseringskurs

Selv har KS gjennom KS Advokatene og KS Innkjøpsforum hatt sine egne sertifiseringskurs. De har inntil nylig vart i sju daqer, nå åtte på grunn av det nye regelverkets mange nye krav. Over 600 har deltatt på dette tilbudet, som nå også er koplet på SOA-ordningen (Sertifiseringsordning for offentlige anskaffelser). Det betyr at når man har gjennomgått KSI-kurset, er man klar til å ta SOA-testen og dermed bli sertifisert som offentlig innkjøper.

– Ute i Kommune-Norge er det ofte spørsmål om tilførsel av ressurser. Der er det forskjeller mellom kommunene. Ansvaret sitter hos ledelsen, poengterer hun. Vi har kontinuerlig minnet statlige myndigheter om at man ikke til stadighet må fylle anskaffelsesregelverket med nye formål. Vi blir hørt. Det er viktig for Kommune-Norge å gi tid, og regelverkets intensjon om effektiv bruk av samfunnets ressurser er grunnleggende.

Interkommunalt samarbeid

Gunn-Lise sikter bl.a. til krav om ulike samfunnshensyn. Hvordan man skal stille og følge opp krav er krevende, selv for større kommuner med god tilgang til ressurser. Men hele Kommune-Norge skal med. Interkommunale samarbeid kan være en god måte å bidra til å løfte nødvendig kompetanse, om kommunene selv ønsker det. På den annen side må ikke dette føre til så store kontrakter og dermed mindre konkurranse.

– Burde ikke KS selv ha trådt tøffere til for å sikre at offentlige anskaffelser står høyt på kommuneledelsenes agenda?

– Nøkkelen ligger ikke der, jeg velger i stedet å rette blikket mot statlige myndigheter. Mangt skal rapporteres fra kommunenes ledelse etter pålegg fra staten. Offentlige anskaffelser er ikke der. Da blir det lett at man ikke når helt frem, derav ofte ikke tilstrekkelig ressurstilgang.

Men Gunn-Lise mener likevel mye kan gjøres ved å legge strategier for hva som skal kjøpes. Da vil man se – og måtte prioritere mellom – hele bredden av varer og tjenester som en kommune eller fylkeskommune må kjøpe inn. Det skaper klarhet i behovene, som er nødvendig utgangspunkt, og hva man skal bruke pengene på. Ressurssituasjonen er også med i dette bildet. Lederforankring og strategi hånd i hånd.

Gleder seg over rekruttering

Tønsberggenseren og diplomøkonomen Gunn-Lise Jacobsen gleder seg over rekrutteringen av godt utdannede mennesker til innkjøpermiljøet. – Digitaliseringen, miljø, klima, menneskerettigheter og øvrige samfunnshensyn har nok gjort profesjonen mer spennende. Det er blitt mer enn bare å handle – og eventuelt forhandle på pris alene, konstaterer hun.

– Del eller begrunn?

– Mitt inntrykk er at de fleste følger dette prinsippet når de vurderer en anskaffelse. Og jeg er helt sikker på at politikerne følger nøye med når det gjelder å ta vare på nærmarkedet i sitt område.

– Anskaffelsesakademiet?

– Vi trenger et tilbud om utdanning på akademisk nivå, på samme måte som forskning om offentlige anskaffelser er et savn. Jeg håper dette blir en realitet, satt i system. Å gjøre nytte av et slikt kompetansetilbud kunne jeg selv hatt lyst til å gjøre.

– Leverandørutviklingsprogrammet?

–  Jeg var med på å sparke i gang programmet, som utvilsomt har gjort – og gjør – nytte for seg. Deres metodikk har fått Kommune-Norge til å ha dialog med markedet for å finne ut hva som fins av produkter som kan dekke deres behov. Innovasjon gjennom anskaffelser er et viktig supplement til kommunenes innovative virksomhet ellers. Og det er viktig at ikke alle behøver finne opp hjulet – har en kommune eller en samling av kommuner gjort innovative kjøp, kan godt øvrige kommuner kjøpe det samme.

– Terskelverdiene og fightene med NHO?

– Vi har holdt fast i at uansett hvor en nasjonal terskelverdi legges, trengs kompetanse for å praktisere regelverket slik det skal. Jeg har notert meg at NHO har ment at en heving av den nasjonale terskelverdien vil føre til bl.a. kameraderi, hoffleverandører og korrupsjon. Bortsett fra at dette er å mistenkeliggjøre kommunale innkjøpere, kan jeg ikke se å ha registrert at NHOs spådommer har slått til.

En annen NHO-kjepphest, «Lille Doffin», har hun ellers ingen særlig tro på nytten av. I en tid med ressursknapphet bør disse heller kanaliseres til arbeidet med enda bedre anskaffelser. Slår Gunn-Lise fast, og fortsetter:

– Å heve nasjonal terskelverdi fra 500 000 kr til 1,3 mill. kr var et viktig forenklingsgrep. En viktig årsak til at nasjonal terskelverdi ble hevet var at undersøkelser viste at transaksjonskostnadene ved å gjennomføre en anskaffelse i henhold til regelverket kunne være like store som selve verdien på kontrakten.

En kunngjøringsplikt for anskaffelser under 1,3 millioner kroner vil, ifølge Gunn-Lise, bidra til økt rettsliggjøring og øke risikoen for tvister og etterfølgende prosesser. Videre vil det redusere lokalt handlingsrom og mulighetene til å for eksempel invitere lokale leverandører til å delta i konkurransen.

Anskaffelser under 1,3 millioner kroner må dessuten uansett følge de grunnleggende prinsippene i regelverket. Det er derfor ikke «fritt frem» for anskaffelser under terskelverdi, som NHO noen ganger synes å gi inntrykk av. – Endelig er det flere måter å sikre publisitet og konkurranse på, ikke kun kunngjøringsplikt, poengterer hun.

– Frittstående interesseorganisasjon for offentlige innkjøpere, sett fra kommuneperspektiv, slik man har i Danmark og Sverige?

– Kan ikke huske å ha hørt det ventilert. Å samles i og bruke KSI som en del av KS synes å gi nok påvirkningskraft.

– Og KSIs årssamling 2020 i Ålesund 23.-24. september 2020. Fysisk konferanse?

– Ja, det satser vi på. Bare ikke pandemien blusser opp igjen.

Anbud365 deler dette håpet.

Be the first to comment

on "Kommune-innkjøpernes ankerfeste trer av"

Leave a comment

Your email address will not be published.


*