Dagens erstatningsregler er uoversiktlige, kompliserte og går på tvers av lovens formål om å sikre effektiv forvaltning av fellesskapets midler, ved at de bidrar til en vesentlig økt ressursbruk. Erstatningsreglene slik de foreligger i dag, medfører en stor frykt for å gjøre feil, og fører til at fokus ligger på at gjennomføring av anskaffelsen er innenfor regelverket, og ikke på å etablere den beste mulige avtalen. Dette skriver Indre Østfold kommune til Anskaffelsesutvalget.
Det er behov for tydeligere erstatningsregler, heter det i kommunens innspill, med tilhørende klargjørende vurderingsgrunnlag, og konsekvenser som er proporsjonale med brudd på regelverket. Det er også et hinder for innovasjon og nytenking i offentlige anskaffelser, da usikkerheten med så store konsekvenser kan medføre at det velges trygge, kjente og utprøvde metoder/krav ved gjennomføring av anskaffelser.
Proporsjonale sanksjoner
Konsekvensen av brudd, med svært store erstatningsbeløp gjenspeiler ofte ikke alvorlighetsgraden, og er langt høyere enn hva som er nødvendig for å sikre etterlevelse av regelverket. Kommunen støtter at det foreligger sanksjonsmuligheter, men disse må være mer proporsjonale i forhold til alvorlighetsgraden. Erstatningsbeløp og gebyr kan være lavere, og fortsatt ha preventiv effekt, heter det.
Flere av innspillene som er sendt inn, omhandler bruken av positiv kontraktsinteresse, og hvorvidt det er riktig at det å delta i en innkjøpskonkurranse skal lede til store erstatningsutbetalinger til en tilbyder. Kommunen oppfordrer til at denne praksisen, og alternative løsninger utredes. F.eks. kan økt bruk av sanksjonen «kjenne en kontrakt uten virkning» bli et mer brukt virkemiddel ved brudd på regelverket, og ulovlig gjennomførte anskaffelser.
Skjerpe avvisningsreglene
Indre Østfold kommune fremhever dessuten at det er viktig at også avvisningsreglene ses opp mot effektiv forvaltning av offentlige midler, og at det er rom for å avvise leverandører som ikke bidrar til dette. – Det er en utfordring i dag at leverandører som ikke opptrer på en ryddig måte, eller med god integritet, kan komme i posisjon for en offentlig avtale, som følge av at de er gode til å skrive tilbud, skriver kommunen.
Det må derfor, poengterer kommunen, foreligge et handlingsrom for oppdragsgiver til å avvise leverandører som i tidligere avtaleforhold har misligholdt avtale, og vist at de ikke har levert til avtalt kvalitet, i henhold til tid, kostnad, og som ikke har opptrådt med god integritet, eller som har fått terminert en tidligere avtale / ikke har fått prolongert avtale (med mindre årsaken er hendelser leverandør selv ikke kunne rå over) osv.
Utfordrende område
Det foreslås at FOA §9.5 (3) b. fra dagens del II legges inn som en regel for avvisning i nytt regelverk, også for avvisning over EØS terskelverdi: Oppdragsgiver kan avvise en leverandør som mangler den nødvendige integritet som kontraktspart, eller ikke kan forventes å gjennomføre kontrakten med tilfredsstillende kvalitet, på en hensiktsmessig og forsvarlig måte eller til rett tid.
Kommunen erkjenner at dette er et utfordrende område, og at det er viktig at det foreligger objektive vurderingsgrunnlag, slik at man bare avviser leverandører som ikke bidrar til god offentlig forvaltning, basert på saklig grunnlag. – Dette, heter det, kan kombineres med krav om dokumentasjonsplikt på objektive hensyn, som eksempelvis dokumentasjon av avvikshåndtering, og mislighold i tidligere avtale, konflikter, terminering av kontrakt med videre for å unngå at en slik avvisningsregel misbrukes.
Bli den første til å kommentere på "Kommune: Uoversiktlige, kompliserte erstatningsregler skaper frykt og økt ressursbruk"