Innovasjonspartnerskap: Skapte bro-løsninger breddfulle av gevinster

Anbud365: Innovasjonspartnerskap Skapte bro-løsninger breddfulle av gevinster - Vi har stor tro på at andre større kommuner og andre fylkeskommuner vil satse på etterspørselsdrevet innovasjon når de får vite mer om hva vi fikk ut av dette innovasjonspartnerskapet, og at lokalt næringsliv dermed vurderer oss som en enda mer attraktiv samarbeidspartner i fremtiden, sier Arild Fuglseth, samferdselsdirektør i Møre og Romsdal fylkeskommune (foto: Terje Aamodt).

Skriv ut artikkelen

Bro-løsningene de to selskapene som var med i innovasjonspartnerskapet kom fram til, er både billigere, har bedre kvalitet, kortere byggetid og et lavere CO2-avtrykk. Og det er kortreiste broer det er snakk om, man kan produsere lokalt og ikke lenger sette sammen deler importert langveisfra. Dette er oppsummeringen av innovasjonspartnerskapet til Møre og Romsdal fylkeskommune, som måtte kutte bevilgninger og gikk på jakt etter framtidens broer.

Startskuddet for utvikling av nye bro-løsninger gikk i oktober i fjor etter at Møre og Romsdal fylkeskommune inngikk avtaler om to innovasjonspartnerskap, heter det i en bloggartikkel på innovativeanskaffelser.no. Prosjektet ble gjort mulig ved hjelp av kompetanse fra Leverandørutviklingsprogrammet og med økonomisk støtte fra Innovasjon Norge. Fylkeskommunen presenterte nylig avslutning på innovasjonspartnerskapene med overlevering av dokumentasjonen fra bedriftene som har deltatt.

Fylkeskommunen har hatt to parallelle innovasjonspartnerskap gående. Det er utviklet to ulike type broer, henholdsvis segmentbruer i betong og stålbroer (element). Selv om det er utviklet to ulike typer broer, er den røde tråden industrialisert produksjon og prefabrikkering. Det blir bygd broer i Norge i dag som er delvis prefabrikkerte, men segmentene i betong eller elementene i stål, er produsert i land som Polen og Kina. Ved å ta denne produksjonen til Norge vil vi spare miljøet for enorme CO2-utslipp bare i spart transport. Altså kortreise broer. Her ser vi et prosjekt som ikke bare gir et innovasjonsløft til fylkeskommunen, men som også er kostnadssparende og bærekraftig.

Bringe kunnskapen videre ut

– Vi vil bringe videre den kunnskapen vi har erfart i innovasjonspartnerskapet ut til kommunene i fylket gjennom dette partnerarbeidet. Vi har stor tro på at andre større kommuner og andre fylkeskommuner vil satse på etterspørselsdrevet innovasjon når de får vite mer om hva vi fikk ut av dette, og at lokalt næringsliv dermed vurderer oss som en enda mer attraktiv samarbeidspartner i fremtiden, sier Arild Fuglseth, samferdselsdirektør i Møre og Romsdal fylkeskommune, ifølge innovativeanskaffelser.no. – Vi håper også at andre offentlige vei-eiere vil etterspørre og nyte godt av de nye løsningene som er utviklet.

To selskap fikk i oppdrag å utvikle nye, innovative måter å bygge broer på. Ulstein-bedriften Prodtex og Aas-Jakobsen. Løsningene de kom fram til, er både billigere, har bedre kvalitet, kortere byggetid og et lavere CO2-avtrykk, skriver fylkeskommunen på sine nettsider.

Stålbro lokalt bygget

Ulstein-bedriften Prodtex har beskrevet hvordan en stålbro kan bli bygget ved hjelp av moderne produksjonsteknologi i lokalt etablerte stålfabrikker. Samtidig har de utviklet sveiseteknologi for å vise at laserhybridsveis er bedre egnet enn tradisjonell MIG-sveis.

– En gavepakke til betongelementindustrien, mener Stein Fergestad i Aas-Jakobsen om veiledningen de har laget for prosjektering og bygging av segmentbroer i betong med spennvidde fra 35 til 60 meter. Arbeidet de har gjort åpner for produksjon av segmentbroer i Norge. – Vår løsning legger til rette for at produksjonen skjer i fabrikkområdet, og innendørs. En industrialisering av broproduksjonen er økonomisk tilpasset landet vårt, er mer tilpasset norsk arbeidsstyrke og mer miljøvennlig, i tillegg en billigere bro, bedre kvalitet og kortere byggetid, sier han.

Ville utvikle framtidens broer

Bakgrunnen for innovasjonsprosjektet var at Møre og Romsdal fylkeskommune vedtok å redusere investeringskostnadene for broer med 200 mill for perioden 2018-2022 og ytterligere 200 mill for perioden 2022-2027. Samtidig er etterslepet for drift og vedlikehold for perioden 2018-2027 beregnet til 1,3 mrd. Fylkeskommunen har behov for å utvikle framtidens broer og rehabilitere dagens broer med nye og mer effektive metoder, som gir fylkeskommunen vesentlig økonomisk gevinst, for på den måten å løse samfunnsutfordringen som etterslep på tyngre vedlikehold/fornying og behovet for bygging av nye bruer gir, skrev Møre og Romsdal fylkeskommune da den i sin tid jaktet på mulige partnere.

Bli den første til å kommentere på "Innovasjonspartnerskap: Skapte bro-løsninger breddfulle av gevinster"

Legg inn kommentar

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.