• Leverandører
  •  

Målkonfliktene som innkjøpere skal håndtere, bekymrer på Stortinget

Anbud365: Målkonfliktene som innkjøpere skal håndtere, bekymrer på StortingetTom-Christer Nilsen har vært innkjøper så vel i kommunal virksomhet som i Avinor, om enn en smule tilbake i tid. Nå har ansvaret i Stortinget for regjeringens melding om offentlige anskaffelser.

Skriv ut artikkelen

Målkonfliktene som offentlige innkjøpere må håndtere, bekymrer han som skal lose regjeringens stortingsmelding trygt gjennom Stortinget. Meldingens saksordfører, Tom-Christer Nilsen, mener at kompetanse er svaret på en best mulig håndtering av målkonfliktene: Sosiale og samfunnsmessige hensyn og krav skal kombineres med krav om gode, effektive innkjøp. Nilsen har selv erfaring som innkjøper i det offentlige, og han har fulgt utviklingen av offentlige anskaffelser siden EØS-avtalen kom til landet i 1994.
Næringskomiteens innstilling til «Meld. St. 22 (2018-2019) Smartere innkjøp – effektive og profesjonelle offentlige anskaffelser» skal avgis 4. juni, og debatteres i Stortinget fredag 14. juni. Saksordfører Nilsen vil ikke røpe detaljer fra komiteens arbeid, men på det overordnede:
– Mitt inntrykk etter høringen om meldingen forleden dag er at de fleste er fornøyd med dagens regelverk, men det er behov for å vise hvordan regelverket kan praktiseres etter intensjonene på en god måte.  Det må kvalitetsikres at regelverket følges opp. En av utfordringene her er oppfølgingen av inngåtte kontrakter.

Fragmentert funksjon

Han konstaterer at så vel leverandørene og kundene ser at innkjøpsfunksjonen er fragmentert. Det er en utfordring som gjelder kompetanse på alle nivå. Man støter ofte på målkonflikter. Det er skarpe krav om innovasjon, miljø, utforming av kontraktene – samtidig som skal det gjøres gode og effektive innkjøp.
– Det offentlige er en konservativ kunde, som håndterer systemer med store samfunnsmessige konsekvenser, fremholder han. Det lett å velge trygghet fremfor risiko, og utfordringen er å kunne fremme innovative løsninger uten å måtte ta altfor stor risiko. I noen tilfeller er det fornuftig, utfra virksomhetens egenart, med minimal risiko. Men det er også snakk om risikovegring fra leders side, i tillegg til mangel på konkurranse.

Styrking av kompetansen

Nilsen er opptatt av å finne løsninger på hvorledes kompetansen kan styrkes. En mulighet er å samarbeide på tvers: – Det betyr ikke at det alltid skal være flere som gjør kjøp sammen, men at f.eks. en liten kommune søker hjelp til en anskaffelse fra en stor kommune med ønsket kompetanse.
Hensyn må tas til balansen mellom innkjøpssamarbeid og hensynet til god konkurranse, ifølge saksordføreren. Her er det to problemstillinger: Hvor stor bør en kontrakt være, og er det mulig å inngi pris på deler av kontrakten. Er man ikke observant nok, kan man skade den konkurransen som er grunnlaget for gode kjøp.

Samarbeid på tvers

– Behovet for å samarbeide på tvers for å fremme innovasjon varierer, poengterer han. I Sykehusinnkjøps tilfelle er kommunikasjon og samarbeid mellom helseforetakene et viktig grunnlag ved innovative anskaffelser. I andre sammenhenger kan det dreie seg om å etablere markeder på ulike steder.  Å skape markeder er i seg selv viktig, av dette kan det komme nye løsninger og produkter som også kan gi suksess internasjonalt. Det offentliges rolle i dette er å lage grunnlag for markedsutvikling.
Når det gjelder krav til miljø og menneskerettigheter konstaterer han at det gradvis er blitt mer og mer kompetanse tilgjengelig, selv om det trengs mer. Utfordringen også her er kompetanse, ikke minst til å følge opp krav til kontrakten. Det kan være rimelig greit for store virksomheter, f.eks. i byggebransjen, men for de mindre kan både å stille de rette kravene og sørge for egnet oppfølging bli i overkant problematisk.
– Om lag 500 offentlige milliarder forvaltes uten at vi i særlig grad kan skryte på oss så mye kunnskap om hvorledes disse tas hånd om på beste måte. Vi vet rett og sett for lite, og det er ikke mange tilslagene fra akademia. Kommentar?
– Jeg går ikke helt ut god for påstanden i spørsmålet. Både på statistikk og akademia er det blitt bedre, bevisstheten om bruken av offentlige anskaffelser er økt.  Det er viktig å vite hva som skjer, å få kunnskap som gjør at gode innkjøp stadig blir bedre. Jeg mener det hadde vært bedre om politikere i større grad hadde vært opptatt av hvordan innkjøp gjøres enn å mene hva man skal bruke innkjøp til.

Akademia

Han minner om at mange høyere utdanningsinstitusjoner i dag gir tilbud til nytte for offentlige innkjøpere. Samspillet mellom empiri, forskning, erfaring og undervisning er viktig, og Nilsen fremhever også det brede samarbeidet som i dag er forløperen til Anskaffelsesakademiet. – Vi får vurdere det nærmere, slår han fast.
I noen offentlige virksomheter er ledelsen «på» når det gjelder anskaffelser, i andre ikke. Der man er på hugget, viser historien, er til sammen mange hundre millioner offentlige kroner spart – uten forverret kvalitet. – Mye er skjedd, konstaterer Nilsen, som minner om at en leders dag preges av mange ulike og viktige utfordringer – det er ikke alltid innkjøp vinner den kampen om en leders oppmerksomhet. Ledelsens rolle og innkjøp som strategisk verktøy står forøvrig sentralt i stortingsmeldingen.

Be the first to comment

on "Målkonfliktene som innkjøpere skal håndtere, bekymrer på Stortinget"

Leave a comment

Your email address will not be published.


*